Hagen - individets lekegrind

Hagen kan brukes til så mye og på forskjellige måter.

Det fins ikke noe som er riktig – og ikke noe som er galt.

Hagen er sted der man kan være aktiv eller slappe av, dyrke trær, busker, blomster, grønnsaker og urter – eller la naturen rå seg selv.

Det eneste man bør tenke på, er å ta hensyn til naboene.

En hage full av løvetann eller skvallerkål som sjenerøst deler sine frø og rotstengler med naboene, passer ikke i et villastrøk.

Ikke høy musikk, annen støy - eller en hage og gårdsplass full av skrot og bråte heller.

Det er forurensning.

Ellers er hagen et fristed som man bør kunne forme i pakt med sine egne interesser, lyster - og evner.

Vi som er spesielt interessert i det som vokser og gror, og har glede av å være virksomme med spade og andre hageredskaper, har lett for å vente at andre skal ha samme interesse som oss selv.

Det er urimelig.

Jord under neglene

Like urimelig som om noen skulle forvente at jeg skal være interessert i bil eller båt, og føle meg lykkelig i oljeflekket kjeledress og med rester av smørefett under neglene - eller langt oppover til albuene.

Under mine negler skal det være jord.

Hagearbeid er min interesse.

Andre må få lov til å drive med det de er interessert i.

Hensyn
Bare de – som sagt – tenker på at de har naboer, og at det som foregår – eller ikke foregår – utendørs ikke bare er en privatsak.

Mitt uteområde, er de andres utsikt.

Empati er en fin egenskap.

Og evnen til å avveie egne lyster og gjøremål mot hensynet til andre.

Standardisering

I enkelte nye boligfelt med ensartede hus, er det en viss tendens til standardisering av utearealene.

Med små avvik er hagene like.

Vi har etter hvert en del slike på våre kanter.

Jeg ser dem når jeg går tur.

Tør ikke huseierne være personlige og avvike fra ”normen”?

Eller er de bare ikke kommet så langt?

Standardiserte hager som skal inngå i en helhetlig planløsning og visuelt uttrykk for et boligområde, er ikke noe man bør etterstrebe.

Selv om husene er til forveksling like - eller nettopp derfor - bør hagene kunne være forskjellige og gi uttrykk for individualitet.

Selv om arealet kun er en liten firkant.

Lekegrind

Hagen er individets lekegrind.

Det bør den også være for hageeiere som bor i ”standardiserte” boligområder.

Individualitet er viktig - for den enkelte som har den merkelige trangen etter jord under neglene.
Og for hagekulturens framtid.