Knut er her

Knut er kommet.
Hvilken Knut?
Den som stiller det spørsmålet, har trolig aldri opplevd Eva Rydbergs elleville framføring av Hagge Geigerts tekst om "Den närsynta bokfinken Knut".
På denne tiden av året fins det bare én Knut.

De fleste bokfinkene (Fringilla coelebs) trekker til Vest-Europa om høsten.
Det gjør de klokt i, når vinteren er hard og lang - slik den har vært i år.
Men noen tøffinger - eller kanskje heller latstaurer uten tilstrekkelig tiltak og ansvarsfølelse - tar år om annet sjansen og overvintrer i Norge.
Hvor mange av de som velger denne løsningen, som overlever, skulle være interessant å vite.

De som overvintrer utenlands, pleier å komme hjem i slutten av mars.
Det kan jo denne ha gjort også, men først nå er den kommet til oss.
Om den nylig er kommet hjem, eller om den har vært her til lands hele tiden, er vanskelig å si.
Men han han ser ikke ut til å ha lidd noen overlast.
Han virker velfødd og fin.

Jeg skriver han, for det er knapt noen tvil.
Det er en rødbrun og fin han-fugl vi har besøk av.
Noen kone - eller potensiell partner- har vi ikke sett noe til.
Jeg håper han finner en passende kone, at de finner et sted å bo og får levedyktige unger.

Bokfinken er i følge dem som mener å vite sånt, en av Norges mest tallrike arter.
Her i vår hage er det imidlertid langt mellom dem.
Vi ser gjerne at det kommer flere.
Vi har massevis av insekter og edderkopper som de kan forsyne seg av.
Trær og mose til reirbygging har vi også.
Avspiste julenek har vi lagt fram, så det er bare å forsyne seg.
Alt skulle derfor ligge til rette.
Hvis herr bokfink bare klarer å skaffe seg en partner.
Vi kan hjelpe til med mye, men kone må han skaffe seg selv.