Du blir ikke kvitt snilene

Mange medier er opptatt av snileplagen og mener å ha oppskriften på hvordan man blir kvitt de plagsomme skadedyrene. Her er Dagsavisens oppskrift fra 2010.

Slik blir du kvitt brunskogsnilen, lover Vi i villa og nevner det de mener er sikre tiltak.
Jeg er redd for at de lover mer enn de kan holde.
Snilene blir du ikke kvitt.
Men du kan redusere antallet.
Og dermed de ødeleggelsene de forårsaker.

Langt flere

Snile- og snegle-plagen i hagen og i naturen forøvrig, er blitt mer omfattende med årene.

Ikke bare har vi fått brunskogsneglen (Arion Vulgaris) som er spesielt forsluken og kan bli opp til 18-20 cm lang.

Men tallet på hagesniler med hus og grå husløse sniler i diverse størrelser, er økt kraftig.

Og ødeleggelsene er økt tilsvarende.

Brunsnilene er spesielt produktive.

Men de husbærende hagesnilene og de små grå ligger ikke langt etter.

I vår hage er de alle sammen over alt.

Dreper ikke hverandre

Noen tror at boasniler dreper andre sniler og derfor er et slags nyttedyr i hagen.

Det er nok mer en ønskedrøm enn en realitet.

Jeg har flere enn én gang sett brunsniler og boasniler ligge fredelig side om side og spise av snilekadaver.

Også hagesniler med hus og boasniler lever i fredelig sameksistens - i vår hage og i våre urner med spansk margerit, lobelia og bacopa.

Da lever de nok fredelige sammen i naturen forøvrig også.

Stol derfor ikke på dem som sier at boasnilene bør få leve.

De ødelegger like mye som andre sniler.

Kjemisk bekjemping

Nød lærer naken kvinne å spinne, heter det.

Snile- og snegleplagen har inspirert flere til å utvikle kjemiske bekjempningsmidler som skal fjerne - eller altså mer realistisk: begrense tallet på sniler (dvs. de uten hus) og snegler (de med hus).

Jeg vil ikke hevde at tekniske remedier og kjemiske midler ikke hjelper.

Og jeg sier slett ikke at man ikke skal prøve.

Finner man et middel som virker, vil det være til uvurderlig nytte - og glede.

Ingen synlig virkning

Jeg tror imidlertid man skal ha realistiske forventninger.

Jeg har brukt et bekjempningsmiddel som har jern og fosfat som virkestoff.

Det har - så vidt jeg har kunnet konstatere - ikke hatt noen effekt.

Tallet på snegler og sniler er overveldende.

Og de kan ikke ha gravd seg ned for å dø, for skadene er like store både der bekjempningsmiddelet er brukt og andre steder.

Nematoder

Et annet bekjempningsmiddel som bygger på spredning av nematoder som skal fortære snilene innenfra, er interessant.

Man infiserer levende sniler med nematoder for så å drepe dem.

Når andre sniler spiser av kadaveret, får også de i seg nematoder, dør og bidrar til å drepe de snilene som spiser deres kadaver.

Slik setter man i gang en positiv kjede av ringvirkninger.  

I hvilken grad de praktiske resultatene står i rimelig forhold til teorien og de oppskrudde forventningene, er usikkert.

Da kommunen jeg bor i, skulle dele ut nematodemiddel som ledd i en snilebekjepningskampanje, måtte aksjonen utsettes.

Produsenten - eller forhandlerne - var ikke i stand til å levere bekjepningsmiddelet.

Midlet kan m.a.o. i tillegg til tvilsom effekt, også være vanskelig å få tak i.

Gratis

Øl-feller og andre "smarte" remedier har jeg dårlig erfaring med.

De virker ikke.

Min erfaring er at det bare er ett middel som virker, nemlig at snilene drepes når de påtreffes.

Brunsniler, boasniler, svarte skogsniler, "hvite" åkersniler og grå sniler, klippes i hjel.

Hagesniler med hus kan man tråkke ihjel.

Vil man ikke ha snile- og snegle-kadaver liggende rundt i hagen, kan man plukke dem opp og plassere dem på et egnet sted hvor andre sniler og snegler kommer for å spise restene.

Der kan man ta livet av dem også.

De døde snilene og sneglene er felle god nok.

En funksjonell og naturvennlig felle - som til og med er gratis.

Og som virker!