Norsk velkomst

Foto: Kow d.e. 14072013 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Ved trappa møtes husets folk og gjester av de norske fargene. Til venstre står en abrodd som man kan ta i slik at man får godlukt på hendene, før man går inn. Det er en gammel norsk tradisjon.

Forståsegpåere er kommet til at nordmenns nasjonalfølelse - slik den f.eks. gir seg uttrykk i feiringen av 17. mai - er betenkelig.
Den minner etter deres mening om nasjonalisme.
Og vegen fra nasjonalisme til brune eller svarte ideologier skal være kort.
Hevdes det.

Jeg kjenner ikke igjen symptomene og tror ikke på diagnosen.

Sunn nasjonalfølelse og fedrelandskjærlighet har ingen ting med fremmedhat eller følelsen av å være bedre enn andre å gjøre.
Folk som er glade i og stolte av det norske, kan godt være åpne for impulser og mennesker med røtter i andre kulturer.
Og vi som har hagen som hobby, vet at dersom vi fjernet alle planter som er kommet til oss utenfra, ble det ikke mye igjen.
Slik er det med hagekulturen, og slik er det med den øvrige kulturen.
En rik, levende og utviklingsdyktig kultur forutsetter mangfold.

Selv har jeg en "brystnorsk" urne med blomster i rødt, hvitt og blått foran trappa.
Det var Bjørnstjerne Bjørnson som - så vidt jeg vet - først myntet uttrykket "brystnorsk" for personer som ikke bare er formelt norske på papiret og av nasjonalitet, men også har varme følelser for landet og det norske.

Vår norske urne skal ikke tillegges for stor betydning.
Men akkurat som flagget som vi heiser fra tid til annen, sier denne urna noe om hvor i verden vi holder til.
Og hvem vi er.
Uten at vi av den grunn vil sette opp gjerder omkring oss.
Og stenge mennesker og impulser fra andre miljøer og kulturer ute.

Jeg pleier å si at jeg er fargeblind når det gjelder etnisitet.
Men ikke når det gjelder blomster.
I min hage er det plass til mange planter - urnorske og innvandrede.
De eksisterer harmonisk - og noen ganger disharmonisk - side om side og utgjør sammen et fargerikt fellesskap.

Det er ingen motsetning mellom sansen for mangfold og for det grenseløse fellesskapet - og den "brystnorske" urna ved trappa.
De utfyller og kompletterer hverandre.
I hagen.
Som i kulturen for øvrig.