Ville bjørnebær

Foto: Kow d.e. 27082013 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Plutselig har vi ville bjørnebær. Hvor er de kommet fra?

Vi har i flere år hatt "tamme" bjørnebær.
Skjønt, noen av dem vokser på rotskudd som har fått lov til å leve, og er ikke så "tamme" akkurat.
De er fulle av illsinte torner.

Villbær
Nå har vi i tillegg fått ville bjørnebær.
De er mindre, og har et helt annet bladverk.
Men de er svarte og blanke og smaker søtt og godt - når de bare har fått stå så lenge at de er blitt ordentlig modne.
Først trodde vi i vår uvitenhet, at det dreide seg om en slags hybrid.
At våre "tamme" bær - som sender rotskudd opp av plenen over alt - hadde inngått en slags forbindelse med villbringebær som også vokser på stedet.
Man vet aldri.
Naturen er mangfoldig.
Men når vi har gått tur, har vi sett av maken bær også fins andre steder i kommunen.

Kommet med fuglene?
Våre ville bær har slått seg ned under furuene på tomtegrensen mot naboen.
Trolig er de kommet med fugler som har sittet der og spist og spredt frø.
Eller fugler som har spist andre steder og sluppet avføring med frø fra greinene.

Gode
Uansett: Vi er glade for denne tilveksten til hagens artsmangfold.
Med en liten vri på Inger Hagerups dikt, "Sommerøya", spør vi:
Vet du hva det beste er?
Jo, hele - øya, sier hun, hagen, sier vi - er full av svarte, søte, store, bjørnebær!
Så store er de riktignok ikke i forhold til den "tamme" varianten.
Men gode er de.
Det synes både store og små.