Høsten lurer seg innpå

Høsten er på veg.
Dagene blir merkbart kortere.
Og kjøligere - selv om det fortsatt er meget behagelig temperatur årstiden tatt i betraktning.

Svartsurbærene
Alle bærene er høstet, bortsett fra svartsurbærene.
Noen svartsurbær har vært dårlig modne, men nå ser de aller fleste blåsvarte og saftspente ut.
De som ikke er fullmodne nå, får bare være sånn.
Umodne bær gir ekstra pektin til syltetøyet.
Venter jeg for lenge med å høste, forsvinner enda flere bær ned i fuglemagene.
Fuglene har tatt for mange som det er, allerede.

Staudebedet
Det har grodd godt denne sommeren.

Det er som om vekstene har villet rehabilitere seg og styrke stillingen etter den harde vinteren.

Familiens gartner har store planer.

Han tenker å tynne staudene, fjerne en del Reinfannplanter som er i ferd med å overta staudebedet, og bli kvitt de villbringebærene i staudebedet som fikk lov å stå i våres.

Så får vi se hva det blir til.

Han har forresten begynt så smått allerede.

Beskjæring

Noen trær kan beskjæres når som helst.

Andre bør beskjæres på denne tiden.

Lønnetreet er nå toppet og greinene er forkortet.

Nå tar det i alle fall ikke sjøutsikten fra naboene.

Bulkemispelbuskene - eller trærne - og forsythiabuskene skal også beskjæres før vinteren setter inn.

Det er i alle fall planen.

Luking

I vår hage står plantene så tett at det nesten ikke er plass til tradisjonelt ugress.

Men noe kveke og løvetann er det.

Særlig under krypmispelen og mellom Pink Grootendorst-rosene hvor det er spesielt vanskelig å komme til og få tak i røttene.

Å røske av bladene er det liten vits i hvis rota står igjen.

Gartneren gjør et halvhjertet forsøk fra tid til annen, men ugresset vinner som regel.

Det kommer an på været, sa jenta da hun ble spurt om dun skulle gifte seg.

Jeg ser an været jeg også.

Sniler

Kommunen har delt ut Nemaslug.

Bank i bordet, men det er ikke så mange sniler hos oss i år.

Jeg har derfor fylt et tomt hermetikkglass med brunsniler hos min yngste datter som har nok å ta av.

De nematodeinfiserte snilene skal jeg legge ut som dødbringende åte i egen hage og i hagen til min datter og hennes familie.

Så får vi se om de snilene som er i de to hagene spiser seg til døde.

Eller om vi må ut med den gamle kjøkkensaksa neste sommer også.

Løk

Krokusen står i skråningen langs innkjørselen der den alltid har stått.

Den gjør vi aldri noe med.
Kommer den så kommer den.
Og det har den gjort hittil.
Formert seg har den også gjort.

Påske- og pinseliljeløkene er i jorda mellom rosene ved sørveggen.

Tulipaner kan vi ikke ha. 

De spiser rådyrene opp.

Jobben med å sette tulipanløk er vi derfor spart for.

Løv
Vi har to slags løv.
Løv med meldugg eller fra planter som er plaget med annen sopp - som f.eks. kornell - og friskt løv fra friske planter.
Av hensyn til allergikere og miljøet brenner vi ingen ting.
Sykt løv kjøres bort.
Frisk løv brukes som dekkmateriale eller havner i komposten.
Løv er en ressurs.

Plenen
Skal plenen klippes kort eller møte vinteren uklipt og litt "langragget"?
"Ekspertene" strides.
Jeg slår.
Min erfaring er gresser vokser langt framover mot jul, og at langt, vått gress under langsomt tinende snø og is, mugner.
Frostskader i tradisjonell forstand, tror jeg aldri at vår plen har hatt.
Kanskje fordi den består av mye mose, kveke, kløver og annet "ugress" som tåler en støyt.