Rododendron-plantene avbildet fra vinduet i 2. etasje.
De samme plantene fotografert fra inngangen ved hoveddøra. Overveldende blomsterrik velkomst akkurat nå.
Vi har to rododendronbusker (catawbiense).
De står sammen i et smalt, grunt surjordsbed mellom en fjellskrent og sitteplassen ved hoveddøra.
I flere år stod de i skyggen av en stor gran.
Da blomstret de ikke.
Så ble grana felt.
Da tok det ikke lang tid før begge buskene fikk sine første blomster.
111 blomster
Sommeren 2013 hadde buskene mer enn 70 blomster.
De blomstret rikt i fjor også.
I år har de overgått seg selv.
111 blomster har jeg kommet til at det må være.
Jeg har telt to ganger, men det er ikke lett å holde orden på tellingen.
Det er lett å overse noen eller telle noen to ganger.
Klippe av blomsterrestene
Det hevdes at rododendron blomstrer rikere dersom man fjerne visne blomster og blomsterstander.
Det er mulig.
I fjor fikk jeg bare fjernet noen få.
Årets blomstring er altså likevel overdådig.
Om jeg i år får tid til å fjerne de visne restene etter 111 blomster - noen godt gjemt i bakkant av buskene - er jeg i tvil om.
Jeg vil nødig "brøyte meg fram" og ødelegge nye, sprø skudd og knopper.
Da overlater jeg heller pleien til naturen.
Barnåler
Våre rododendron har aldri fått rododendrongjødsel.
Men de har fått barnåler.
I mange år fikk de barnålene fra årets juletre, men nå har vi gått over til plast.
I år har vi imidlertid felt to norske graner og en edelgran.
Flesteparten av barnålene tømmes i rododendronbedet.
Jorda er derfor sur nok.
Og trolig næringsrik nok også.
Selv om den ikke er dyp.
Og selv om bedet er lukket på alle kanter slik at røttene må bli der de er uten sjanse til å strekke seg ut mot næring og væte utenfor bedet.
Se også andre innlegg om rododendron på denne bloggen.
Bruk søkevinduet under profilen på side 1.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar