Klikk på bildene for å se større versjon
Vi har et lite plastbord som ser slik ut på undersiden. Det kan vi ikke bruke på terrassen fordi maurene tror at det er invitasjon til å bygge tue under det.
Denne tua har de små maurene bygd. Sanden har de hentet under hellene.
Vi har en terrasse med heller.
Den var slett og fin da den ble anlagt.
Det er den ikke lenger.
Det skyldes i all hovedsak maurene.
Hellene ligger på en dyne av sand.
Der liker maurene seg.
De lager utganger fra tuene opp mellom hellene og flytter opp sand som de bygger små "tårn" og "borger" av.
Spesielt aktive er de når det regner.
Da bygger de finurlige innganger med sperringer slik at vannet ikke renner inn.
Oppe på hellene er det aldri rent og pent.
Der er det mange hauger med sand etter maurenes flittge byggevirksomhet.
Og den hellebelagte plassen blir mer og mer ujamn og humpete slik at det blir stadig vanskeligere å sette fra seg hagemøbler der.
Vi har et lite grønt plastbord.
Det har en fot som er formet som en "kuppel".
Det kan vi ikke ha på terrassen.
På rekordtid bygger de bitte små maurene en stor tue av sand under bord-foten.
Der er det både tørt og varmt så dit flytter de eggene sine - eller kanskje legger de dem der.
Maurklekkerier på terrassen kan vi selvfølgelig ikke ha.
Maur og egg blir derfor drept og tua ødelagt.
Men det er nesten slik at vi får dårlig samvittighet ved å ødelegge det store byggverket som de små maurene har laget, og alle anleggene til nye liv som de optimistisk har lagt der.
Man kan gjerne si at maurene hører hjemme i hagen.
Og maur er naturligvis noe man må lære seg å leve med når man har bygd i skogkanten.
Men irriterende og plagsomme er de.
Og det fins grenser for toleranse og vilje til fredelig sameksistens.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar