Klikk på bildene for å se større versjon
Spireahekken nedenfor innkjørselen avgrenser tomta mot vegen.
Først har rynkerosene vakre blomster. Deretter får de dekorative nyper.
Postkassa skjuler seg diskret bak frodig vegetasjon.
Vi flyttet inn i nybygd hus i 1983.
I årene som fulgte, anla vi hagen.
Da var det ikke så mye snakk om uønskede planter.
Vi brukte det vi kunne få tak i.
Dessuten ønsket familiens "gartner" å bruke tradisjonsbærende planter.
Noen fikk vi fra barndomshjemmene.
Andre fra venner og kjente.
Relativt få planter ble kjøpt.
"Gartneren" hevder at det å kjøpe planter, er som å kjøpe "kjærlighet".
"Kjærlighet" skal være en gave.
En av naboene hadde fått en del ille medtatte spireabusker som hadde ligget og tørket.
De ville han kaste.
Det fikk "gartneren" forhindret.
Han fikk buskene og plantet dem på en del av tomtegrensen mot vegen.
Der står de ennå og gleder huseierne, naboer og forbipasserende med et fossefall av hvite blomster i blomstringstiden.
Ovenfor innkjørselen ligger tomta høyere enn vegen.
I skråningen ble det plantet Rosa rugosa og høstberberis.
Disse har senere vokst seg store.
De beskjæres hardt hvert år.
Noe de åpenbart ikke har vondt av.
I dag ville vi nok ikke plantet verken høstberberis eller rynkeroser.
Så stigmatiserte som disse plantene er gjennom skremselspropaganda og svartelisting, ville vi sikkert unngått dem selv om vi finner argumentene mot dem sterkt overdrevet.
Men nå står de nå en gang der.
Og de tjener sin hensikt.
Dekorative er de også.
Så vi fjerner dem ikke.
En hageeier som nærmer seg 80 år, har annet å bruke tid og krefter til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar