Klikk på bildene for å se større versjon.
De lange og ulenkelige stammene på asters-plantene orker ikke å holde blomsterhodene oppe. Plantene inntar lett "horisontalen".
Både enkeltvis og i "klynge" er asters et fint innslag i det høstlige blomsterbedet.
Vi har høstblomstrende asters litt her og der.
Våre asters er omlag 1 meter høye.
Når de uforholdsmessig tunge blomsterhodene springer ut, legger plantene seg utover og ser uryddige ut.
Høye planter bør stå i bakkant av bedet hvor de ikke dekker for lavere planter, og hvor de kan få støtte slik at de holder seg oppreist.
Det bryr ikke våre astersplanter seg om.
De stiller seg lengst fram og legger seg ubeskjedent utover.
Og der lar vi dem stå.
Av frykt for å miste dem, uroer vi dem minst mulig.
Astersplantene våre kommer fra "gartnerens" barndomshage på Hafslund i Sarpsborg.
Barndomshjemmet "Granheim" er solgt og utenfor rekkevidde, og staudebedet der fins ikke lenger.
Det gjelder derfor å ta vare på de plantene som knytter forbindelse til barndommens rike.
Dessuten er det en viss sjarm med planter som kaster seg ubeskjedent framover mot sol og lys for å dele sin blomsterprakt med hagens brukere.
Både med de bevingede som flyr flittig til og fra og sanker sin føde, og de tobente som nyter synet av høstens botaniske stjerner.
Great post. All readers will definitely like this post. Looking forward for your next post.
SvarSlett