Foto: Kow d. e. juni 2018© Klikk på bildet for å se større versjon
Kjøkkenhagen på nordsiden av huset, klarte tørkeperioden uten å ta nevneverdig skade. Bringebæruskene er frodigere og bærer rikeligere enn de noen gang har gjort.
Tørken i Mai og de første dagene av juni utsatte hagen for store belastninger.
Rosebedet og urner og potter vannet husets gartner ved å bære vann i kanner.
Men staudene og resten av vegetasjonen på tomta, måtte klare seg selv.
Det er nå forresten ikke helt sant.
De to rhododendronbuskene som har begrenset med jord rundt røttene, ble vannet.
Men ellers måtte plantene klare seg som best de kunne.
Klatrehortensiaen hadde det vondt
De fleste staudene står i dyp jord og greide seg overraskende bra uten hjelp.
Forhåpentlig har de reagert med å sende røttene nedover for å lete etter fuktighet.
Overfladisk vanning, narrer plantene til å danne grunne røtter.
Finner de fuktighet i overflateskiktet, ser de ingen hensikt i å lete i dypere lag.
Den gedigne klatrehortensiaen som dekker bergknausene utenfor inngangsdøra, led imidlertid tydelig av mangel på vann.
Den danner luftrøtter og klatrerøtter og er hos oss like mye en kryphortensia som klatrehortensia.
Den har slått rot i det tynne skrinne jord- og mose-laget på siden og på toppen av fjellskrenten, og i tørkeperioder kan den ikke lete dypere ned.
Der er det bare fjell.
Så hortensien så ikke bra ut.
De siste dagenes regn ser imidlertid ut til å ha gitt den livslysten tilbake.
Alt tyder på at den overlever.
Blåbærriset tørket inn
På en del av vår tomt, er det skog og fjell med buskvegetasjon.
Der har vi bl.a. blåbær.
De blåbærplantene som stod mest utsatt for sola, klarte ikke tørken.
Både blomster, kart og ris tørket inn.
Heldigvis har vi også blåbær som står i skyggen av huset.
De har kart og ser ut til å ha klart seg.
Noen stor båbærhøst blir det imidlertid ikke.
Så vi får spise pannekakene med bringebærsyltetøy til.
Bringebærbuskene er fulle av kart
For bringebær blir det.
På de 35 årene vi har bodd her, har vi aldri sett bringebærbuskene så frodige og fulle av kart som i år.
De har åpenbart satt pris på varmen og tørken.
Nå står de riktignok på nordsiden og i skyggen av huset, men det hindrer dem verken i å blomstre, bringe fram modne bær - eller å erobre nytt land ved hjelp av frø og rotstengler.
Nå ser vi med forventning fram til bringebærhøsten.
Mye markjordbær
Også markjorbærene ser ut til å ha likt varmen og tørken.
Det er i grunnen merkelig, for markjordbær har et meget grunt rotnett.
Enkelte av dem har nesten røttene liggende oppe på bakken.
Men blomstrer gjør de.
Og bringer fram modne bær gjør de.
Søte gode bær med smak av sommer.
Men det er flere som liker markjordbær.
De små grå snilene er ikke sene om å forsyne seg.
Skal vi selv få glede av herlighetene, må vi hver dag ta en rundtur i hagen og plukke det som er rødt.
Ellers kommer snilene og tar det.
En hagedyrker kan aldri slappe av.
Er det ikke det ene, så er det det andre.
Men sommer'n er nå deilig, lell!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar