Ingen rips i år

Foto: Kow d. e. juni 2018© Klikk på bildene for å se større versjon

Denne ripsbuska har båret rikelig  i mange år. I fjor begynte den å skrante. I år tørker bær og kvister inn, og det blir ingen røde, saftige bær å høste.

Sånn ser elendigheten ut på nært hold.

Et stort, prektig svarthylltre som har stått i nærheten av ripsbuskene har lidd samme skjebne. Er det en sammenheng her? 

I flere tiår har vi kunnet plukke bøttevis med rips i egen hage.
Det kan vi ikke lenger.
Begge de to ripsbuskene i kjøkkenhagen har tørket ut.
Det begynte i fjor.
I år er ødeleggelsen fullendt.

Det er ikke det vedvarende solskinnet, og den derav følgende tørken, som er årsaken.
Jeg har båret kanner med vann, men det har ikke hjulpet.
Og i fjor var det jo ikke tørt.
Det må dreie seg om en sykdom.

I nærheten av ripsbuskene har jeg hatt et prektig svarthylltre som humleplantene har brukt til klatrestativ.
Svarthylltreet har også bukket under - samtidig med ripsbuskene.
Jeg trodde en stund at humlebuskenes kraftige omfavnelse kanskje var årsaken til svarthylltreets endelikt, men det tror jeg ikke lenger.
For i tomtegrensen har naboen hatt noen rødhyllbusker som fuglene trolig har sådd.
Rødhyllbuskene er også døde.
Årsaken er derfor mest sannsynlig sykdom som har rammet hyll og rips.

Ripsrust kan det ikke være.
Den angriper bare rips.

Mine svigerforeldre hadde to ripsbusker som stod fritt og luftig i kanten av plenen.
Buskene passet seg selv.
De ble aldri tynnet" eller "fornyet", men bar rikelig - år etter år.

Min far var hageinteressert, så i min barndoms hage ble ripsbuskene stelt og "fornyet".
Etter at han døde i 1970, ble ble buskene bare renplukket til ut på 2000-tallet.
De bar rikelig, og var fri for sykdommer, så lenge jeg kan minnes.

De to ripsbuskene som nå er i ferd med å død ut hos oss, er "fornyet" forsiktig år om annet ved at gamle stammer er klipt bort for å gi plass til nye.
Det har buskene trolig hatt godt av.
De har vært riktbærende og friske helt til i fjor.
Da var det ikke mange literne med rips vi kunne plukke.
Og i år er det altså helt slutt.
Selv lovende kart tørker inn.
Det samme gjør alt bladverket.
Og stammer og kvister som jeg forsøksvis har klipt av, er tørre og døde.

Min plan er nå å klippe ned buskene, og fjerne så mye som mulig av røttene, for så å vente et par år med å plante nye.
Skjønt, jeg fyller snart 81 år, så det spørs om helsa og "orken" strekker til.
Dette er er opplevelse jeg gjerne skulle vært foruten.
For rips er mitt favorittbær i hagen.