Rådyrene ødelegger hagegleden

Denne vakre rosa prydet rosebedet en stakket stund. Nå er den borte. Ikke fordi den har visnet, men fordi den er spist. Av rådyrene. Sic transit gloria mundi!









Og denne pelargoniumplanta var frodig og hadde mange lovende blomsterknopper. Det meste ble rådyrmat.

Foto: Kow d. e. juni 2018© Klikk på bildene for å se større versjon
 
Det er flust med rådyr her vi bor.
Og stadig blir de flere.
Kalver som er så små at de kan knapt kan følge foreldrene, dukker opp i kjøkkenhagen, på plenen og på gårdsplassen og lærer å beite på pryd- og nytteplantene våre.
Slik går ødeleggelsene i arv fra generasjon til generasjon.

Ingen planter er trygge hos oss.
Men verst går det ut over rosene i bedet mot gårdsplassen.
Ferske skudd, knopper og utsprungne roser forsvinner i rådyrmagene.
For noen år siden - da husets gartner var yngre og orket mer - forsøkte han å sette opp diverse sperringer så dyrene ikke skulle komme til.
Men det ble for slitsomt.
Og stygt.
Og upraktisk.
Vi kom til slutt ikke fram med bilen.

Så nå har de firbente ugagnskråkene fritt fram.

Det er tørt hos oss.
Og det er ikke lov å vanne med slange.
Husets gartner bærer derfor vann i kanner for å holde liv i rosene og blomstene i rosebedet langs sørveggen.
Flere kanner hver kveld.
Betalingen er mange lovende blomsterknopper på de rosebuskene som hittil har fått stå i fred.

Noen knopper er høyt oppe.
Dit når neppe rådyrene.
Men vil vi få gleden av utsprungne roser der hvor knoppene er i "rådyrhøyde"?
Og der er de fleste.
Erfaringene sier nei.
Men vi håper - som vi alltid gjør.
Kloke av skade blir vi aldri.

Det vi - kyniske som vi er - kan håpe på at rådyrene finner andre mer fristende kulinariske lekkerbiskner andre steder.
Det fins mange andre fine hager i området.
Men rådyrene ser dessverre ut til å ha lagt sin elsk på våre roser og blomsterplanter.
Det er visst ingen ting å gjøre med det.
Bortsett fra å ergre seg grønn!