Vi har urner med pelargonier på gårdsplassen som vender mot sør. I fjor sommer dukket det opp en melonplante i en av urnene. Den gav oss to fine meloner som smakte aldeles utmerket.
Vi hadde ikke sådd melonen. Den kom "av seg selv". Vi gjettet på at frøet må ha kommet via varmkomposten som vi kaster matrester i.
Piggeple - en meget giftig urt. Hvor i all verden kom den fra?
I år dukket en storbladet plante med piggete frukter opp på samme sted som vi i fjor ble overrasket med meloner.
Planta hadde grov, urteaktig stengel og mange relativt store, hvite, klokkeformede blomster som etterhvert utviklet seg til piggete frukter.
Det var ingen tvil, vi hadde fått piggeple (datura stramonium) i hagen.
Slik ser blomstene ut. Insmigrende vakre, men planta er altså dødelig giftig.
Piggeple er en relativt sjelden plante på våre breddegrader. Den finnes visstnok viltvoksende noen steder, men er ikke særlig utbredt og er for farlig til at den brukes som prydplante i norske hager. Så hvor i all verden er frøet til vår plante kommet fra?
Det er et mysterium, for vi har aldri sådd, plantet er hatt besøk av piggeple i vår hage. Vi kaster imidlertid matrester og planterester i varmkomposten, men visne blomsterbuketter, oppsatser og planter som vi ikke kjenner opphavet til, havner i restavfallet. Slike ting kaster vi verken i komposten eller på kommunens oppsamlingsplass for hageavfall.
Slik ser bladverket til piggepleplanta ut.
Mysteriet gjenstår derfor: Hvor er frøet kommet fra? Er det fuglene som har fraktet det hit? I så tilfelle hvorfra?
Og hvis det ikke er fuglene? Hvor kommer det fra da? Frøene har ikke fnokk. Og de er altfor tunge til at de kan spre seg med vinden.
Og maurene kan vel frikjennes? De drasser riktignok frø rundt omkring, men henter dem neppe langveisfra.
Nå drøfter vi hva vi skal gjøre. Skal vi fjerne den giftige planta umiddelbart og kaste den i søpla?
Men ettersom den er både dekorativ og spennende, kan det være fristende å beholde den.
Nå er den jo under kontroll, og faren for spredning er minimal - foreløpig.
Når fruktene modner og frøene blir spiredyktige, kommer vi imidlertid til å gjøre kort prosess. Da går frø og planterester i restavfallet.
Frø kan jo også feste seg på klær og under skosåler. De kan t.o.m. ha kommet som blindpassasjer i kjøpte, trygge buketter. Ikke utenkelig at frøkolber av Datura har blitt brukt i buketter og frø ramlet ut. De er jo dekorative. Litt av hvert som har dukket opp her gjennom årene. Mye vi har i hagen er giftig. Ikke lett å unngå om man ikke fokuserer på dette, men denne har jo flere giftstoffer da.
SvarSlettHar dyrket piggeple eller datura i mange år.. Behandler de som alle andre planter, og har aldri blitt forgiftet.. Man skal vaske hender bare ved å ha berørt den?? 🤔 Bare tull, men det er ingen grønnsak..
SlettDette var et uventet og interessant innspill. Om piggeple vet jeg bare det jeg leser meg til, og her strides altså de "lærde". Det er mange "farer" i hagen - og naturen ellers - som er overdrevne i våre dager. Det kan jo gjelde piggeple også. Jeg noterer opplysningen.
SvarSlettJeg har også helt plutselig fått noen små planter som jeg ikke visste hva var. Jeg stelte dem og pottet om. Og nå ser jeg at det mest sannsynlig er piggeple. De har ikke begynt å blomstre, men knopper og bladverk er kraftige. Jeg aner altså ikke hvor de kommer fra. Men så er jo det litt spennende med det som er nytt
SvarSlettEnig, Sølve. Overaskelsene og alle nye erfaringer og ny kunnskap er noe av det som holder hageinteressen ved like. Jeg vet ikke om piggeple er så giftig som det hevdes, men det skader vel ikke å være forsiktig. Det er mye livsvisdom i utsagnet: Bedre føre var enn etter snar. Lykke til med dyrkingen.
SvarSlett