Våronna er i gang

Veggplantene i vestveggen er beskåret og klare for ny vekstsesong.  Rundt røttene har de bl.a. scilla og perleblomster som var godt i gang, men som nå er gnagd helt ned. Stolene er satt der for å gjøre det litt vanskeligere for rådyra å komme til matfatet.

Vi har begynt arbeidet i hagen selv om temperaturen - og framfor alt vinden - ikke innbyr til utearbeid. Men våren er kort, så det gjelder å kle seg godt og komme i gang.

Noe av det første vi går i gang med, er å beskjære - eller beklippe - slyngplanetene på vestveggen. Der har vi bl.a. gullklematis som er full av frøhoder. Ved minste berøring løsner frøene og farer omkring med vinden. Spireevnen er formidabel. Vil man ikke ha hagen full av gullklematis, må man nennsomt plukke av så mange frøhoder som mulig før man begynner å rive og slite og klippe.

Noen mener sikkert at vi kunne ha tynnet betydelig hardere her, men etter som det er flere slags planter som kjemper om plassen her, må det bli slik. To slags klematis samt kaprifolium skal pryde den varme veggen slik de har gjort i flere 10-år allerede. Det er liv i alle plantene så vi kan konstatere at barfrosten ikke har tatt knekken på dem.

Når plantene i vestveggen vel er beskåret, er våronna i gang. Da venter alle de andre plantene i hagen på tur. Da gjelder det for familiens gartner å få opp farten slik at stauder og matproduserende vekster ikke rekker å vokse så mye at det blir vanskelig å fjerne fjorårets bladverk uten å ødelegge nye og skjøre skudd.

For hagedyrkeren er våren et kappløp. "Nu är sommaren här ..." synger poeten i Evert Taubes vise. "Det er våren som er slut svara bonden så tverr." Ja, våren er kort for den som har mye å gjøre. Det gjelder å komme igang, og ikke gi etter for sur vind og sparsomme varmegrader.