Agapanthus

Agapanthusplantene overvintrer i et relativt mørkt kjellerom sammen med fyringsved, redskaper og annet utstyr. De var helt nedvisnet ved juletider, men skyter raskt nye - overraskende grønne - skudd i det dunkle rommet.

 

Det er nesten ikke jord, og den som fins der ser ut som betong, men agapanthusen spirer likevel. Urna er trolig full av røtter, og røttene ligger så å si i dagen på toppen av urna. Planta syns tilsynelatende at det er greit å ha det sånn.

 Plantene har nå stått ute i lys og luft halvannen ukes tid. De blir herdet og bladene får naturlig grønnfarge. Den store til høyre, skal deles.

 

Agapanthus er en interessant plante - og vakker når den trives og blomstrer. Og mye skal ikke til for at den blir fornøyd. 

 

For noen år hadde vi tre planter som hadde tilbrakt sommeren i bakken. Da høsten og vinteren kom, ble de stående ute. De overlevde alle sammen.

Og kravstore er agapanthus ikke. Og det er bra, for det er nesten umulig å gi den vann og næring. Når de står i urner, fylles urna med livskraftige, hvite røtter. Jorda forsvinner på uforklarlig vis, og jordlaget på toppen av urna blir så hardt at vann preller av. 

Men overlever gjør de. Og blomstrer. Med store, lysblå, runde blomster som står lenge før de omdannes til frø.

 

Brutal deling

Familiens gartner har tatt vare på frø og har hatt planer om å prøve å dyrke fram nye planter fra frø, men det har blitt med tanken - hittil. Kanskje i år?

Formeringen skjer ellers ved deling. Vi har en plante som burde vært delt for lenge siden, men det er blitt med tanken. I år må det skje.

Deling av agapanthus er en brutal affære. Man må bruke spade, øks eller sag og skånselsløst brøyte seg veg gjennom den harde klumpen av levende, friske, hvite røtter. Man har følelsen av å begå et alvorlig overgrep mens man trøster seg med at det er til plantas - eller plantenes - eget beste. For av en slik "morplante" som vi skal dele, kan man lett få både 4 og 5 og 6 nye livskraftige planter.

Og er de avskårne rotklumpene for dype til at de får plass i nye urner, kan man uten særlig risiko kutte dem i enden slik at de blir kortere. Agapanthus tåler røff behandling. Den restituerer seg fort og utvikler nye røtter som den fyller de nye pottene med.

Når vi planter om, gir vi  de nye - og nærmest mishandlede - agapanthusplantene en blanding av brukt jord med et lite innslag av kompost. Enda så nøysomme som disse opprinnelig afrikanske liljene er, ser de ut til å sette pris på denne blandingen.

Delt glede

Vi forsøker å tenne - og opprettholde - hageinteresse hos våre etterkommere og vår øvrige familie. Vi har derfor gitt bort mange agapanthus planter i årenes løp. Etter at mobiltelefonen med kamera er blitt allemannseie, har vi mottatt flere bilder av blomstrende agapanthus som den nye eieren stolt har vist fram.

Delt glede er dobbelt glede. Og vi deler gjerne med familien - spesielt med de yngre generasjoner. "Grønne fingre" og planteglede synes å ha gått i arv til flere - både til enkelte med hage, og til noen som må utfolde sin naturglede i stua og på verandaen.