Rabarbraen nøler

 Rabarbraen er litt sein i starten, men ser vital ut.

 

Rabarbraen står på nordsiden av huset, i en slags halvskygge. Det vil si at den står i skygge på formiddagen, og får sol først ut på ettemiddagen en gang.

Likevel pleier den å være tidlig ute om våren. Det har flere ganger hendt at den har kjempet seg opp gjennom de siste restene av snø.

I år tar den derimot god tid på seg. Vi har to rabarbraplanter som står med et par meters mellomrom, og begge er kommet omtrent like langt - eller kort. 

Begge plantene har mange små knopper og ser livskraftige ut. Det er derfor neppe noen særlig fare for at de er livstruende skadet av vinteren, men at de av en eller annen grunn trenger litt mer tid på seg denne våren.

 Rabarbra bør brukes mer

Rabarbra er på mange måter en undervurdert - og i stor grad oversett - plante i det norske husholdet. Det kan skyldes at den er særdeles produktiv, og at stilkene har fått stå og vokse for lenge, før de er blitt høstet og brukt. Stilker som har stått fra april/mai til etter St. Hans inneholder gjerne mye oksalsyre, og kan representere en utfordring for ømfintlige mager. Rabarbra bør derfor som en generell regel høstes før St. Hans.

Syltetøy og bondepiker

Rabarbra har et ganske stort bruksområde. Rabarbrasyltetøy eller marmelade er godt. Rabarbragrøt og "Tilslørte bondepiker" med rabarbramos i stedet for eplemos, er velsmakende desserter. De har dessuten den fordelen at kalken i melk, fløte og krem nøytraliserer oksalsyra i rabarbraen. Rabarbrasaft er forfriskende og godt og rabarbravin kan - om man er tålmodig og gir den tid nok - bli en rimelig og velsmakende drikk som ikke står tilbake for dyre dråper fra polet.

Leveres på Askim

Selv har vi i noen år levert rabarbra på Askim Bærpresseri. Der lager de utmerket saft av mange slags bær og frukt - også av rabarbra. Bønder kommer med store lass med rabarbrastilker. Vi føler oss ganske små der vi kommer med våre uanselige, små knipper, men trøster oss med at alle monner drar.

Det er viktig for oss at det vi dyrker i hagen kommer til nytte og blir brukt. Derfor kaster vi nesten aldri noe fra husholdningen. Mat skal spises - ikke kastes! Det er en sentral leveregel i vår familie.