Har sniler følelser?

 

Foto: Kow d.e. 2021 ©

Hva foregår her? Intim tilnærming? Men hvem er hva hvis snilene er tvekjønnet?

 

To brunsniler drev med ett eller annet på trappetrinnet opp til sitteplassen. Der sto det fristende blomsterplanter. Men dem brydde de seg ikke om.

De var opptatt av hverandre. Krabbet rundt hverandre en stund. Lå tett inntil hverandre. Krøp fra hverandre og krøp til hverandre igjen.

Seksuell lek?

"Familiens gartner" studerte dem en stund. Ingen aggresjon var å spore. Heller kjærlig tilnærming. Den ene la seg passiv til etter hvert - lett sammenrullet. Den andre fortsatte å være aktiv - og pågående. Med hodet med følehornene først, krøp den inntil den andre. Som bare lå der. Tung og dvask. Hadde den mistet interessen? Hadde den fått det den skulle ha?

 

Viste den aktive av dem følelser? Omsorg? Seksuell tiltrekning?

 

Hermafroditter?

Men sniler er vel tvekjønnete? Hvert individ er både han og hun. Hermafroditter, altså. Hvilken interesse har de av å pleie kjønnslig omgang? Har de ikke nok med seg selv, så å si?

Har de et følelsesliv? Kjenner de affeksjon for andre? De kan så vidt vites føle aggresjon. Kan de også føle tiltrekning? Eller omsorg for et annet individ som ikke har det så godt?

Man skal vokte seg vel for å Disneyfisere dyr, dvs. tillegge dem menneskelige egenskaper. Men vet vi det mest grunnleggende om dyrene rundt oss? 

Hurtig og smertefri død

Selv dreper "familiens gartner" brunsnegler. Men han plager dem ikke med salt og annet som fører til langsom død.

 

Men han bruker ikke gjerne begrepet "human behandling", for mennesket er ikke alltid en medfølende og hjertegod skapning. Men dyreplageri av alle slag, er "familiens gartner" en sterk og klarttalende motstander av. En hurtid død, er en god død. Også for sniler.

Etter en stund snudde den aktive på trappetrinnet med hodet bort og halen oppi den passive. Da satte vi en stopp for leken.

 

Forhåpentlig døde de begge "lykkelige".