Snilejakten i gang

 

Foto: Kow d.e. 2021 ©

De brune skogsnilene er kanibaler. De spiser sine døde frender. Men det blir deres død.

 

Folk tar i bruk høyst forskjellige midler for å få bukt med de brune skogsnilene, eller iberiasnilene som de vel er best kjent som. Noen kaller dem også mordersniler, men det er å ta i. De er plagsomme, men myrder ingen.

 

Drepe, men ikke plage

Noen sverger til salt. De samler sniler og strør salt på dem, eller de strør salt på snilene der de kommer over dem i naturen.

 

Dette grenser til dyreplageri, etter mitt skjønn. Sniler skal drepes slik at de dør fort og uten unødig smerte. 

 

Selv bruker jeg saks eller hagespade - og i nødsfall: foten. Jeg stamper på dem slik at de sprekker. Da er de døde.

 

Deler i to

Men helst bruker jeg saks. Jeg klipper snilene i to - raskt og smertefritt. Eller jeg bruker den veste hagespaden og deler snilene i to med et kraftig trykk slik at jobben er gjort med ett støt. Da unngår jeg dyreplageri.

 

I vår hage er det myriader av sniler med hus på ryggen. Dem ser jeg meg dessverre også nødt til å desimere for de gjør også skade både på unge planter og på godt utvokste. Mengder av disse snilene samler seg på steinbeleningen i innkjørselen og på gårdsplassen når det regner. Jeg dreper dem ved å tråkke hardt på dem slik at ikke bare skallet blir knust, men slik at snilene helt sikkert dør.

Døde sniler som åte

Sniler som jeg har drept, lar jeg ligge. Kanskje vipper jeg dem litt til side, men jeg plukker dem ikke opp og fjerner dem.

 

Sniler er kanibaler. Andre sniler kommer derfor for å spise sine døde artsfrender og mens de ligger og spiser, dreper jeg dem også. Og i sin tur kommer det andre for å spise dem.

 

Antisnilemiddel virker ikke

Når sant skal sies, har jeg også prøvd "kjemisk krigføring". Jeg har strødd ut Ferramol, men - produsenten får tilgi meg - jeg kan ikke se at det har hjulpet. Midlet skal frata snilene matlysten, men hos oss virker de like glupske. 

 

De spiser opp bladene på de unge reddikene og gnager på selve reddikene, de spiser av markjordbærene og har lukulliske måltider oppe i de spanske margerittene. De sitter på greinene til rips, solbær, stikkelsbær og bringebær. Og de sitter neppe der for å nyte utsikten.

Ja, egentlig er de over alt hvor det er noe å spise. 

Går i bølger

En stund så det ut til å være færre sniler enn tidligere i vår hage. Kanskje svekket det årvåkenheten til "familens gartner". Men har han forsømt seg, tar han nå igjen det forsømte.

Jakten er i gang - for alvor. Nå er det ikke trygt å være snile i vår hage.