Krossved frister med røde bær, men ikke spis dem

 

Fotos: Kay Olav Winther d.e.  2021 ©

 

Krossvedbuska kjemper om plassen med svartsurbær, ertebusk og en liten solbærbuske som fuglene trolig har sådd her, langt unna kjøkkenhagen.

Bærene kan ligne rips og ser innbydende ut, men bør ikke spises - i alle fall ikke i rå tilstand. Du dør kanskje ikke, men blir ganske sikkert syk. La derfor bærene henge som pynt til fuglene tar dem.

 

I juni prydet krossvedbuskene hagen med snøhvite blomster. Nå er blomstene blitt til røde bær.

Bærene er også dekorative og ser fristende ut, men ikke spis dem. I alle fall ikke uten å varmebehandle dem først. Og selv da kan det være klokest å la være.

 

Krossved-bærene inneholder nemlig en irriterende plantesaft som kan gi kvalme, oppkast og diare.

 

Krossved har mange navn. Den kalles bl.a. korsved, beinved, ullraun, ulvebær, trollbær, giftbær, hundeved og hostebær. På Hafslund i Sarpsborg hvor jeg tilbrakte min barndom, kalte vi bærene og buskene for trollebær og trollebærbusker.

 

Tidligere tilhørte krossved kaprifolfamilien. I dag er den på grunnlag av moderne, avanserte biokjemiske metoder, klassifisert som Moskusurt (Adoxa moschatellina) sammen med bl.a. Sambucus, dvs. hyll.

 

Krossved er en prydbuske som stort sett passer seg selv. Den er vakker på forsommeren når den blomstrer, og dekorativ på ettersommeren når den står med røde bær. Og enda vakrere er den når bladene får høstfarger.

 

Fuglene spiser krossved-bærene - eller steinfruktene. Når de har spist, slipper de fra seg de ferdig stratifiserte og gjødslede frøene der det måtte passe.

 

Skulle du som gave fra fuglene få en krossvedplante som du ikke kjenner opphavet til, så la den stå.

Da får du ganske raskt en vakker, lettstelt prydbuske i hagen. 

 

Og vil du ikke ha den der den har landet, kan du uten vanskeligheter flytte den til et mer egnet sted. Det vil den etter all sannsynlighet tåle.