Fine furuer for fall

Foto: Kay Olav Winther d.e. 2022 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

 "Tvillingfuruene" ved inngangspartiet er blitt for store. De har nesten ikke jordsmonn å stå i, og skulle de falle mot huset, ville de anrette stor skade. De måtte derfor felles.

 

 

Nå er de borte, og stubben er foreløpig blitt understell for en urne med agapanthus. Kryphortensiaen som kler fjellrabben, og rhododendronbuskene som står vis a vis murveggen, får nå helt andre lysforhold. Det skal bli interessant å se hvordan de reagerer på de endrede forholdene.

 

 

 

I skråningen langs innkjørselen har det vokst opp en furu som nå er blitt så høy at den kan påvirke utsikten til fjorden fra boligene som ligger bak oss. Den har vi derfor fjernet.

 

 

 

Her vil japansk kvede, gyvel, Pink groetendorst og skjærsmin få nye lysforhold når furutreet er borte. Dessverre vil også den villstyrige gravmyrten profitere på at den store "konkurrenten" er vekk.

 

 

Trefelling gir både ved og sagflis. Veden er nå kuttet opp og stablet for tørk. Sagflisa er feid opp og lagt i komposten - noe i varmkomposten og noe i kaldkomposten som vi nettopp har anlagt.

 

"Familiens gartner" liker trær og vil gjerne ha en "frodig" hage.

Noen trær vokser seg imidlertid for store. Og andre vokser på steder hvor de ikke passer inn. Da må motorsaga fram  - og trærne i bakken.

Trær blir store

På en hylle på bergknatten nær inngangsdøra vokste det da vi bygde, en beskjeden lita furu. Den var dekorativ, så den lot vi stå.

I løpet av de 37 årene vi har bodd i huset, har den vesle furua blitt til et stort tre. Ja, den er blitt til to. Et lite stykke opp fra rota vokste det ut en ny stamme som vi har latt utvikle seg som en "tvilling" til det opprinelige treet.

På bare fjellet

De to trærne vokse på nesten bare berget. De hadde lite jord der de sto, men sendte røttene ned i blomsterbedet på nedsiden, samt inn under steinbelegningen på gårdsplassen like ved hvor belegningsteinene ble løftet opp av fururøttene.

Fare for huset

Det blåser mye - og enkelte ganger ganske kraftig - der vi bor. Skulle "tvillingtreet" falle mot ville det anrette stor skade. Vinduer ville bli knust, og kanskje ville panel-kledningen bli ødelagt.

Vi kom derfor til at "tvillingtreet" måtte felles.

Det var ingen lett avgjørelse. I et hvertfall ikke for "familiens gartner". Han har hegnet om treet i nærmere 40 år. Han har vannet det i tørre perioder, og oversett røtter som har invadert blomsterbedet og ødelagt steinsettingen på gårdsplassen

Matfat for ekornene

Og han har ikke vært alene om å sette pris på "tvillingtreet". Treet har produsert massevis av kongler som generasjoner av ekorn har kost seg med.

Men nå måtte det bort. For så vidt til en viss tilfredsstilelse for husets frue som var lei av visne furunåler og avspiste furukongler foran inngangsdøra og i gangene innenfor.

Ved og kompost

Sønnen i huset trådte derfor til. Med den elektriske motorsaga felte han treet og skar det opp til passende fyringsved som ble stablet til tørk i kanten av gårdplassen.

Greiner og kvister tok "familiens gartner" seg av. Det som kunne brukes til ved - også tynn opptenningsved! - klipte han rent med hagesaksa, og baret ble lagt i haug for å bli kaldkompost. Det bør bli utmerket sur rhododendron-jord.

Ikke ødelegge for naboene

Flere av naboene har utsikt til Oslofjorden. Dvs.: Hvis ikke naboene mellom dem og sjøen lar trær og annen vegetasjon vokse opp og ødelegg utsikten.

Mens vår sønn var i gang med motorsaga, felte vi også en fin furu som vi fryktet kunne ødelegge utsikten for boligene bak hvis den fikk fortsette å vokse.

Nå er det i alle fall ikke vi som ødelegger naboenes utsikt. 

Det er viktig for "familiens gartner" å vite.