Pinseliljene - vakre, men få i år

Foto: Kay Olav Winther d.e. 2022 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Tusta med pinseliljer er frisk og frodig, men årets blomstring er heller beskjeden. Tre knopper vokste fram, men bare to slo ut i blomst. Den tredje døde bort.

Pinseliljen er en usedvanlig vakker blomst med kritthvite kronblader og et gult og rødt "øye" i midten.

 

 

Slik så den samme tusta ut i mai 2015.

 

I år var det relativt sen påske. Av det følger at det også blir sen pinse etter som pinsen kommer 50 dager - eller på den syvende søndagen - etter påske. Navnet pinse betyr femtiende og kommer av det greske ordet pentekoste. 

 

Tidlig pinse i blomsterbedet

Men dette vet ikke pinseliljene i sørveggen noe om. I alle fall bryr de seg ikke om det. 

 

De lar seg heller diktere av lys og temperatur. De har derfor blomstret lenge allerede. Formodentlig er de avblomstret lenge før pinsen kommer i begynnelsen av juni. 

Kun to blomster i år

Pinseliljene har stått på samme plass i rosebedet langs sørveggen i mange år. Tidligere blomstret de rikt. I år hadde den ene tusta tre knopper hvorav to ble blomster, mens en knopp visnet bort.

Den andre tusta utviklet en knopp som lenge så saftspent og lovende ut, men så "ombestemte" den seg og stanset i utviklingen. Det ble derfor ingen blomst på denne tusta i år.

Har fått vann

Det har vært tørt denne våren. Mange planter har lidd under det. Det er lite vann i magasinene. Å bruke vann for å vanne en omfangsrik hage med mange planter ville derfor være egoistisk og usosialt. 

Klok av skade har "familiens gartner" likevel vannet pinseliljene - med kanne. De har derfor ikke hatt det tørt. Ikke mens de har vokst fram, ikke mens de har stått i knopp og ikke mens de har blomstret. Mangel på vann er derfor lite sannsynlig forklaringen på den beskjedne blomstringen.

For mange om "beinet"?

Nå er det slik at løker utvikler sideløker. Etter som pinseliljene har stått på samme sted i mange år, kan det ha blitt mange løker etter hvert. Løker som kjemper om samme næring og "lebensraum".

Kanskje bør vi derfor ta opp løkene etter blomstring, sette en del av dem på andre steder, gjødsle og berike jorda på de opprinnelige voksestedene og sette noen løker tilbake dit?

Dårlige erfaringer

"Familiens gartner" har tidligere kvidd seg for å ta opp alle løkene av frykt for å miste disse liljene. Han har nemlig tatt løker fra den ene tusta tidligere, og plantet dem andre steder, men disse løkene har ikke produsert planter de siste par årene. De er rett og slett borte.

Men slik det er nå, har husets frue og "familiens gartner" liten glede av pinseliljene. Noe bør derfor gjøres. Vi får ta sjansen på å dele opp tustene og sette ut løker på flere steder - både i rosebedet og i andre bed i hagen. 

 

Berge noen i potte?

Og kanskje setter vi noen i en potte som vi kan ta inn og la tørke om vinteren. Hvis de får tørke med bladene på, samler de kanskje tilstrekkelig opplagsnæring til å blomstre neste år?

Skulle dette hjelpe pinseliljene til å gjenvinne tidligere "storhet", vil det glede oss. For vi setter stor pris på disse vakre, kritthvite blomstene med det gule "øyet".

Og skulle det ende med "totalforlis", får det heller stå til. Sånn som det nå er kan det ikke fortsette. Det har blitt færre blomster for hvert år. I år ble det to. Neste blir det kanskje ingen.

 

Her må så avgjort noe gjøres!