Foto: Marie Camilla Winther-Bråthen og Kay Olav Winther d.e. 2022 ©
Klikk på bildene for å se større versjon
Rådyrgeita som har vandret drektig rundt i hagen i noen uker nå, har født. Nå besøker hun oss med to nesten nyfødte kalver. Det er et betagende syn.
"Mamma sier at det er hit vi skal gå for å spise når vi blir store nok, for her er det en masse gode planter som vi kan kose oss med. Det har hun og pappa og forfedrene våre gjort i flere år!"
Kalvene var ikke redde. Mammageita sto
like i nærheten uten å vise tegn til nervøsitet eller til å ville gripe
inn når fotografen nærmet seg.
Det tar på å være tvillingmor. Her ligger mamma i blomsterbedet ved gårdsplassen og og hviler mens de to små kalvene er overlatt til seg selv på den nederste plenen. Hun viser stor ro og tillit både til kalvene og til menneskene som hun er meget klar over.
Rådyrmor som har vandret drektig i hagen de siste ukene, har nå født.
To vakre, stolprende "bambier" er det blitt. De er ikke gamle og ganske utstøe på beina ennå, men følger mamma så godt de kan.
Mistet en?
De to første dagene var de tre: Mamma og to små. Den ene ganske mye mindre enn den andre.
I går så vi bare en kalv. Om den minste ikke orket å følge med, eller om noe er skjedd med den, er vi spent på.
Den var ynkelig liten og ustø på beina, men likevel vital da de tre besøkte oss første gang.
Håper de overlever
Vi er sterkt plaget av rådyr som skamspiser pryd- og nyttevekstene våre, så vi burde vel ikke sørge over et rådyr mindre å ha i kosten, men de små kalvene er så vakre og inntagende at vi ikke har unngått å få varme følelser for dem.
Vi håper at de to vakre skapningene - som på en måte har en tilknytning til vår hage - får leve og vokse opp.
I dag har de ikke vært å se ennå. Klokka er omlag 1530, så "besøkstiden" nærmer seg.
Nå krysser vi fingrene for at det kommer tre dyr ruslende. Er den minste kalven fortsatt ikke å se, er det økt fare for at noe har skjedd med den.
Det er mange faremomenter i området. Hunder og rev - og grevling for bare å nevne noen.
Spist storkonvall
Nei, det ble ikke noe besøk i går.
Bekrefter det at det er noe galt med den vakre familien?
I går fikk "familiens gartner" se at rådyrmor hadde forsynt seg grovt av storkonvallplantene som sto langs berberishekken langs den nedre plenen der rådyrmor og barna holdt til. Blomster, blader og det meste av stilkene var borte.
Storkonvall er giftig for menesker. Er det også giftig for rådyr? Kan kalvene bli forgiftet gjennom morsmelka selv om den voksne geita tåler den etsende plantesafta?
Uro
"Familiens gartner" som har fått ødelagt massevis av planter av glupske rådyr, og derfor har ønsket rådyrene dit "pepper'n gror", titter nå stadig ut av vinduene for å se om den vakre familien på tre individer er å se.
Både husets frue og han har utviklet en nesten overdreven omsorg for mor og barn.
Ja, det omsorgen har gått så langt at vi nesten blir glade når vi ser at rådyrmor har vært i hagen og forsynt seg når vi ikke har sett det.
Det ville vi forsverget før de to vakre kalvene og deres stolte mamma dukket opp i hagen.
!
"Familiens gartner" og alle andre dyrevenner kan puste lettet ut.
Husets frue og vårt barnebarn Marie Camilla har observert rådyrmor med begge kalvene i naboens hage!
Alle tre var åpenbart i fin form!
Såååå søte!
SvarSlettHuff, de føler seg vist hjemme i hagen.
Ja, Villrose, her føler de seg hjemme.
SvarSlettVi bygde i 1983, og har hatt rådyr i hagen hele tiden siden. Og det har blitt stadig flere av dem. De er vakre, men ødelegger hagegleden ved å spise såvel nytte- som pryd-vekster. Vi har forsøkt en masse råd og remedier, men ingen ting har virket, så egentlig driver vi en restaurant for rådyr.