Rådyrkalven "trykker" i vår hage

Foto: Kay Olav Winther d.e. 2022 © 

Klikk på bildet for å se større versjon

Den vesle kalven "trykker" i bringebærbedet utenfor vårt kjøkken. En dag lå den der i solsteken i flere timer. Bildet er tatt 31. mai 2022 kl 1538 gjennom det lukkede kjøkkenvinduet.

Foto: Marie Camilla Winther-Bråthen 2022 © 

Klikk på bildet for å se større versjon

 

Marie har lusket seg litt nærmere, men fortsatt på god avstand. Kalven "trykker" - dvs. gjemmer seg ved å ligge stille. Bildet er tatt kl 1641.

 

 

Det er et rikt dyreliv i vår hage.

 

Denne våren har rådyrene gjort seg spesielt sterkt gjeldende.

 

Tvillinger

En drektig rådgeit gikk lenge og forsynte seg av våre planter. Hun la seg dessuten åpenlyst til å hvile - først i bringebærbedet, derettter i staudebedet. Menneskene holdt hun øye med, men lot seg ikke skremme.

 

Så en dag møtte hun opp med to små, vakre kalver. De inntok hagen vår sammen med største selvfølgelighet. Mamma gjorde seg god og mett på plantene våre for å kunne produsere tilstrekkelig med melk, og kalvene gjorde seg kjent med det som skulle bli deres framtidige spiskammers.

Kalv i bringebæråkeren

Så fikk vi nytt besøk.

En liten kalv lå ensom og "trykte"  og trodde seg usett i kanten av bringebærbedet.

Først var det skygge der den lå. Så kom sola rundt hushjørnet. Fortsatt lå den og "trykte" der geita har vist den at den skal være. Og der ble den liggende i mange timer.

 

Formodentlig har både rågeita og ungen ment at den ligger trygt hos oss.

 

Får ligge i fred

Vår hage er relativt trygg. Vi har ingen dyr. Og vi tobente viser hensyn. Det vesle, vakre dyret kunne derfor ligge trygt - selv om det må ha vært svært varmt i sola. 

 

Etter hvert kom det imidlertid en del skyer på himmelen. I følge værmeldingen skulle det forbli overskyet til solnedgang klokka 2218.

 

Det skal bli spennende å se om rådgeita og den andre kalven dukker opp før mørket faller på.

 

Ikke en av tvillingene?

Hvis det da er en av tvillingene som ligger her.

 

Da den reiste seg og stolpret rundt litt for noen timer siden, kom vi i tvil. For den var langt mer ustø på beina enn de to tvillingene som tidligere har ruslet rundt i hagen.

Kan det være en annen rågeit som er mor til denne kalven? 

Det vandrer så mange rådyr i vår hage. Kan det være at nok en rågeit har funnet vår hage som egnet plass for  oppdra sine små og lære dem opp til hvor de skal vanke og hvor de skal finne mat når die-tiden er over, og de selv må finne noe å spise?

Foreløpig følger vi godt med i håp om å se at kalven blir gjenforent med sitt moderlige opphav.

 

 

Foto: Marie Camilla Winther-Bråthen 2022 © 

Klikk på bildet for å se større versjon

 

Mor og barn er gjenforent. Gjensynsgleden er stor. Mor slikker og viser omsorg mens kalven ivrig søker etter pattene for å få litt energi i kroppen etter en lang dag i bringebærbedet. Bildet er tatt kl 2108.

 

Mamma seint ute

Joda, mamma kom. Endelig. Klokka 2058.

 

Kalven - som har ligget alene og "trykt" i mange timer - reiste seg og stolpret henne i møte og lette umiddelbart etter spenene. Den var nok sulten.

 

Rågeita ikke redd

Rågeita så opp og så rett på barnebarnet Marie Camilla, husets frue og "familiens gartner" som fulgte med fra kjøkkenvinduet, men den lot seg ikke affisere. Den følte seg tydeligvis helt trygg og ofret seg helt for morsrollen.

 

Marie Camilla gav tidlig uttrykk for at denne rådyrkalven ikke var en av tvillingene fra dagene før. Den var mindre, mer ustø, så annerledes ut og var trolig født senere.

Etter hvert som vi fikk studere rådyrgeita nærmere, måtte vi erklære oss enig. Dette var ikke mamman til tvillingene. Dette dyret  var større og grovere - og trolig eldre. Det hadde dessuten karakteristiske hårdusker i ørene.

To forskjellige familier

Vi kan nok derfor med ganske stor sikkerhet konstatere at det er to rådyrgeiter som denne våren bruker vår hage som barnehage og aktivitetsområde for sine avkom.

Etter at kalven hadde spist, vandret mor og barn ut på plenen. Der tok kalven igjen det tapte. Etter en lang dag dørgende stille, hoppet og danset den nå rundt på plenen med stive bein som en kåt geitekilling. Rådyrmamma gav den god tid. Hun sto tålmodig og ventet mens kalven kompenserte for timene i passivitet.

Til slutt ruslet de bedagelig ned skråningen til innkjørselen og forlot gårdsplassen og hagen.

Kom igjen og igjen

Med historien slutter ikke der.

Ved 1030 tiden dagen etter kom råkalven tilbake. Alene. Rågeita var ikke å se.

Kalven stolpret bort til stedet der den lå i hele går, tråkket litt rundt og la seg ned i samme stilling som i går.

Og der ble den liggende - hele dagen og langt ut på kvelden. Først da mørket falt på forsvant den fra leiet i kanten av bringebærbedet.

 

Ute og går med mamma

Dagen deretter var leiet tomt.

 

Utpå ettermiddagen ruslet kalven sammen med mamma rundt i hagen. Da mamma rågeit fikk øye på "familiens gartner" og Marie som stod på gårdsplassen og så på dem, ble hun stående og se tilbake mens ungen vandret omkring.

Da de to tilskuerne trakk seg tilbake, befant mor og barn seg fortsatt på den nedre plenen.

Var kalven nå blitt så oppegående at den ikke lenger trengte å ligge å "trykke" mens mamma vandret omkring? Hadde det ligget og "trykt" i bringebærlandet for siste gang?

Natteleie

Sent på kvelden fikk vi svar.

Da var den nok en gang på plass. Alene.

Og der ble den liggende hele natta til den lyse morgen. Ved halvfire-tiden var den på plass. Halvannen time seinere var den borte.

Den bruker altså nå "trykke"-stedet som natteleie. Rågeita var ikke å se. Den vesle, sårbare kalven tilbringer altså ikke natta tett inntil en varm og trygg morskropp.

 

Hva nå?

To rådyrgeiter har altså denne våren brukt vår "trygge" hage som "barnehage" eller "kindergarten".

 

Det sier noe om hvor mange rådyr som vanker i vårt område og om hvor "hjemme" og trygge de føler seg i denne hagen. 

Her er lite trafikk inn og ut av gården. Her er ingen farlige dyr. Og ikke minst: Her er masse planter som de kan spise av.

Og det gjør de. "Familiens gartner" dyrker og rådyrene spiser.

Og dessuten oppdrar de nye generasjoner til å føle seg hjemme i hagen.

Det lover ikke godt!

Dyrelivet i hagen er "upåklagelig" rikt, men blomsterprakt blir det mindre av. En vesentlig del av friske skudd, knopper og blomster havner i rådyrenes mager.

Og det var egentlig ikke meningen!

Men hva skal man gjøre?

 

!

Oppdatering 12. juni 2022: 

Rådyrkalven bruker fortsatt vår hage som hvile- og overnattingssted. Hittil har den hver dag kommet og lagt seg til i enden av bringebærbedet.

 

I løpet av de dagene som er gått, er den blitt tydelig større og sikrere til beins, og kamuflasjetegningene er blitt mindre dominerende, men den er fortsatt ikke jevnt brun.

I går var det fødselsdagsfeiring med mange gjester i naboens hage. 

 

Kalven lot seg imidlertid ikke affisere - selv om den nå bør være kommet over den fasen hvor den blir liggende å "trykke" når den værer fare.

 

Den kom ruslende som valig og inntok sin plass som nå dekker den langt bedre enn tidligere fordi vi har latt det vokse til. Plassen er nå dekket av langt gress og greiner med løv. Kalven er derfor stadig vanskeligere å se - og altså bedre beskyttet - enn tidligere.

Vil den komme i dag?