fredag 24. juni 2016

Tok sitt monn igjen


Foto: Kow d.e. 23.06.2016 ©
Klikk på bildet for å se større versjon


Urna ved inngangen skal bære de norske fargene. Det hvite og det blå er på plass. Nå venter vi på de røde pelargoniumblomstene og på at lobeliaene skal springe ordentlig ut.

Vi kjøpte et par spanske margeriter og den hvitblomstrete planta i urna på bildet ovenfor, på Bauhaus.
Da vi kjøpte dem, hadde de blomster og en masse lovende knopper.

Ikke før var de kommet i jorda, så visnet blomstene og knoppene tørket inn.
Jeg må innrømme at både min kone og jeg sendte noen mindre hyggelige tanker til Bauhaus i sakens anledning.

Før vi rakk å bytte ut de "mislykkede" plantene, begynte de å sette masse nye knopper.
Nå er noen av knoppene sprunget ut, og mange flere er i vente.
Plantene er rett og slett fulle av knopper.

Heldigvis klaget vi ikke til Bauhaus over plantene.
Det ville vært i overkant uberettiget.
Plantene som begynte så skuffende, har tatt sitt monn igjen.
Stikk i strid med det vi først trodde, er de av god kvallitet.
Ja, de er rett og slett flotte.
All ære av dem Bauhaus!

torsdag 23. juni 2016

Når kan potetene høstes?


Foto: Kow d.e. 18062016 ©
Klikk på bildet for å se større versjon


Potetene har ikke mye plass, men har fått næringsrik jord og vokser godt.

Jeg har satt fem - 5 - poteter i en plastdunk.
Jeg begynte med lite jord, og har fylt på etter hvert som plantene har vist seg over "bakken".
Påfyllingen er ment å skulle erstatte hypping.

Nå er plantene store med kraftig, friskt grønt "ris".
Men hvordan ser det ut nede i jorda?
Er det blitt knoller, altså nye poteter?
Og hvor store er eventuelt potetene?
Hvordan vet jeg at potetene er grodd ferdig og kan høstes?

Jeg ser at meningsutvekslingen om temaet går høyt på et hageforum på Facebook.
Jeg har alltid holdt meg til følgende enkle regel:
Når potetriset er visnet ned, vokser ikke potetene lenger.
Da ligger de bare i jorda.
Og da kan de tas opp.

Nyopptatte poteter er en lekkerbisken - syns jeg.
Potetene kan derfor godt ligge i jorda til de skal brukes.
Dette forutsetter imidlertid at jorda ikke er "vass-sjuk".
Blir de liggende i "vass-sjuk" jord, så råtner de.

Man kan også ta opp poteter før potetriset er vissent, men da stanser man veksten og får mindre - og kanskje færre - poteter enn man ville fått hvis man hadde vært mer tålmodig.
Her må man gjøre et valg.

Hvor tidlig kan man høste?
Det kommer an på potetsorten og på vekstforholdene.
Hvis man er i tvil, kan man stikke handa forsiktig ned i jorda og kjenne etter om det er "noe nedi der".
Før man tar opp, bør man være sikker på at det ikke er settepotetene man kjenner.
De blir gjerne myke etter hvert, men er man tidlig ute, kan de være bedragersk harde og lure en uerfaren potetdyrker til å høste for tidlig.

onsdag 22. juni 2016

Mer beskjeden rododendron i år


Foto: Kow d.e. 12062016 ©
Klikk på bildet for å se større versjon


Rododendronen er vakker når den står i blomst. Årets blomstermengde er bare om lag en firedel av hva den var i fjor. Skyldes det mangel på stell?

I fjor var det 111 blomster på de to rododendronplantene som står tett ved hverandre i den smale "gropa" ved sitteplassen ved inngangsdøra.
I år er det mellom 20 og 30.
Kanskje er buskene gått i hvilemodus etter flere år med overdådig blomstring?
Det ville ikke være så rart.

Fjernet ikke blomsterrestene
Men forklaringen kan også være at det nesten uten unntak ikke blomstrer på de greinene hvor jeg lot blomsterrestene fra i fjor bli sittende.
På disse greinene er det vekstknopper og masse nye skudd, men ikke blomster.
Jeg har lest at restene etter blomstene bør brytes nennsomt av for å sikre blomstring.
Dette kan være riktig.

Rodondendronplantene våre har nesten blomstret ferdig for i år.
Når de siste kronbladene er falt av, skal jeg bryte av blomsterrestene - altså frøkapslene - som sitter igjen.
Så får vi se om dette tiltaket hjelper på utviklingen av blomsterknopper og på blomstringen.

Hva gjør de med store beplantninger?
Hvis det nå skulle bli vesentlig flere blomster neste år, hvordan kan jeg være sikker på at det skyldes at blomsterrestene er fjernet?
Mange steder - både i offentlige beplantninger og i private hager - er rododendronbuskene både store og mange.
I hagen til min yngste datter og hennes familie er det en "skog" av ulike rododendron i forskjellige farger som blomstrer i tur og orden.
Å bryte blomsterrestene av alle disse, ville være en uoverkommelig oppgave.
Men disse plantene blomstrer rikelig år etter år.
Hagen - og rododendronplantene - er fra midten av 1970-tallet.
De første eierne var tilårskomne, og min datter er ikke en like ivrig hagearbeider som sin far.
Rododendronbuskene i hennes hage har derfor stort sett greid seg selv i en 40 års tid.
Så kanskje er det andre forhold som er avgjørende for blomstringen?
Men jeg skal nå prøve med opprydding etter årets blomstring.

Felte grantrær og plastjuletre

Rododendronbuskene våre har alltid fått barnålene etter juletreet.
De to siste årene har vi ikke kunnet tømme juletrenåler rundt rododendronrøttene.
For å spare naturen og for å spare oss selv, har vi gått over til plasttre.
Dessuten har vi felt to store grantrær som strødde barnåler ut over gårdsplassen.
Disse nålene ble feid opp og tømt i rododendronbedet.

Årets noe beskjedne blomstring kan derfor ha flere årsaker.
Alle de forkjellige forholdene har vi ikke herredømme over.
Men blomsterrestene skal vi bryte av.
Så får vi se.


mandag 20. juni 2016

Blir det tomater?


Foto: Kow d. e.  18.06.2016©
Klikk på bildene for å se større versjon.


I denne krukka, på denne plassen på verandaen har vi alltid hatt blomster. I år prøver vi med tomater.


Tomatplantene står i ly av leveggen, men utsatt for glupske firbente som jevnlig besøker oss. Forhåpentlig vil den taggete bjørnebærbuska til venstre, skremme "ugagnskråkene".


"Klatrestativet" som sukkerertene pleier å bruke, er i år overtatt av to tomatplanter.

Vi har ofte snakket om å prøve å dyrke tomater.
I år ar vi latt handling følge ord.

Vi skar noen skiver av en godt moden tomat, la skivene i blomsterpotter med jord og fikk nærmere 20 planter som vi har priklet over i potter.
I begynnelsen av denne måneden plantet vi dem ut.
Et par har bukket under.
Resten er kraftige og fine.
Altså vellykket så langt.

Om de setter blomster, og om de danner kart og bærer fram modne tomater er en annen sak.
Det er langt fram.

Og hva slags sommer vi har, vet vi ikke ennå.
Tre av plantene står i en urne på verandaen.
De står relativt godt skjermet for vær og vind - og dyr.

Resten står i plastdunker ute på terassen.
De står mer utsatt til.
Er vi heldige, holder rådyra seg unna.

Nå er vi spente på om tomat-eksperimentet lykkes.
Vi ser etter blomster hver dag.
Hittil har vi måttet konstare at plantene ser lovende ut, men at blomstene er uteblitt.
Hittil.


søndag 19. juni 2016

Akeleieinvasjon


Foto: Kow d. e.  06.06.2016©
Klikk på bildet for å se større versjon.


Akeleier i blått og nyanser av rosa fyller staudebedet på østsiden av gårdsplassen. Hvor kommer de fra? Og hvorfor i slike mengder og så frodige?

Staudebedet på østsiden av gårdsplassen lå i flere år i skyggen av to store grantrær.
Grantrærne - og et rognetre som tydelig sender røttene ned i bedet - tok mye av den fuktigheten og  næringen som blomsterplantene skulle ha.

I fjor vår ble grantrærne felt.
Nå står bare en snaut to meter lang "stubbe" igjen.
Den skal vi ha et fuglematingshus på.

Etter at grantrærne forsvant, er det blitt fart i staudene.
De har fått lys, fuktighet og næring.
De er frodige og kraftige og blomstrer mye og lenge.
Alt som forventet.

Det vi ikke hadde ventet var at bedet plutselig skulle være fullt av akeleier.
Hvor er de kommet fra?
Og i slike mengder og ulike farger?

Vi har akeleier i staudebedet på den andre siden av den steinbelagte gårdsplassen sånn ca. 10-11 meter borte.
Hvordan er akeleiefrøene eventuelt fraktet over der?
Av vinden?
Av fugler?
Av maur?

Også mellom steinene som dekker gårdsplassen og innkjørselen, dukker det her og der opp små akeleieplanter.
Det viser at frøene på en eller annen måte klarer å ta seg - eller får hjelp til å ta seg - et godt stykke fra morplanta.
Hvordan det skjer, er jeg mer usikker på.

Staudebedet på østsiden av gårdsplassen er altså nå et veritabelt akeleiebed.
Det skal bli interessant å se om de fortsatt er der i samme mengde neste år.
Samt å se på hvilke steder de dukker opp neste gang.

lørdag 18. juni 2016

Mislykkede reddiker nok en gang


Foto: Kow d. e.  180682016©
Klikk på bildene for å se større versjon.


 Reddikene ser fine ut.


Helt til man tar en nærmere titt.


Da ser de slik ut.

Jeg har nettopp lest en artikkel med gode råd til nybegynnere i hagedyrkingens edle kunst.
Begynn med noe enkelt som alle får til, sier artikkelforfatteren og foreslår reddiker.
Reddiker er ingen kunst.
Det får alle til.

Bortsett fra jeg, da.
Jeg har hatt hage og puslet med jord og planter i godt over 50 år.
Dessuten kommer jeg fra et hjem hvor begge foreldrene hadde grønne fingre og dyrket såvel sommerblomster som stauder, grønnsaker, frukt og bær.
Jeg fikk med meg mange grunnleggende hagekunnskaper fra barndomshjemmet.
Men den enkle kunsten å dyrke reddiker har jeg ikke fått med meg.

I fjor mislyktes jeg fullstendig.
Jeg lot plantene sette blomst og frø, og brukte de vakre hvite blomstene som dekorasjon etter å ha gitt opp å få noe spiselig ut av de gjenstridige plantene.
Det skrev jeg om her på bloggen.

Etter at jeg hadde beskrevet fadesen på bloggen, fikk jeg det råd å legge kugjødselkompost i bunnen og jord på toppen av dunken jeg sår i.
Da ville plantene få noe fristende å strekke seg etter nede i jorda.
Dette rådet fulgte jeg i år.

Men heller ikke dette, fikk mine reddiker til å svelle ut til knoller.
Fasit: Samme elendige resultat som tidligere.

Hva er det jeg gjør galt?
Sår jeg for tett?
For grunt?
For dypt?
Bruker jeg for god jord?
Eller for mager jord?

Jorda er ikke for hard - hvis noen skulle tro det.
Den er løs, dvs. passe fast og grei å arbeide med.

Fins det noen eksperter der ute som kan påpeke hva jeg gjør feil, og som kan hjelpe meg på rett veg slik at også jeg kan dyrke fram reddiker som ikke bare blir bladverk og lange harde røtter, men struttende røde og hvite røtter som kan spises?



fredag 17. juni 2016

Rådyr - vakre, men ...




Foto: Kow d.e. 12.06.2016© 
Klikk på bildene for å se større versjon 


Rådyrene spiser det meste. Her fråtser det i ugress i naboens skråning som heller ned mot vår kjøkkenhage. Geiteramsen går ned på høykant.



Rådyret tar et vurderende overblikk over matfatet.


Geiterams er visst å foretrekke.

Vi har stadig besøk av rådyr.
Noen syns at de er eksotiske og et pitoresk innslag i hagen.
Det er gjerne folk som bare har måtelig interesse for hagestell. 
Vi som er glad i blomster og legger ned tid og arbeid på å dyrke fram dekorative planter, er gjerne mer skeptiske.
Ofte med god grunn.
Rådyrene spiser planter, blomsterknopper og blomster.
Enkelte planter - som f.eks. tulipaner og stemorsblomster - er det fåfengt å plante i hager der rådyrene ferdes.
Det ender bare i skuffelser og ergrelser når rådyrene har forsynt seg av det som skulle være hageierens øyenslyst.

Men enkelte ganger gjør rådyrene nytte for seg.
De gnager i seg gjenstridige ugressplanter som truer med å ta overhånd.
For noen dager siden hadde vi besøk av en ung bukk som tok kraftig for seg av ugresset i skråningen som danner utsikten fra vårt kjøkkenvindu. 
Mest var det så vidt vi kunne se geiteramsen som falt i smak, men også annet ugress forsvant i et grådig gap og en sulten mage.

Dessverre fikk skvallerkålen - eller tysskålen som den også kalles - stå.
Den sprer seg fra skråningen inn i vårt bringebærbed - og er særdeles lite velkommen i vår hage.
Hadde skvallerkålen stått på rådyrmenyen, ville vi sett mer velvillig på de hyppige rådyrbesøkene i vår hage.
Nå ser vi på besøkene som fiendtlige overfall.