torsdag 26. mars 2015

Vinteren slo fryktelig tilbake


Foto: Enerett Kay Olav Winther d.e.

I går var det vår i hagen. I dag er det full vinter. En forhutlet skjære forsyner seg av talg- og frøhjertet. Ikke lett å finne mat andre steder enn på foringsplassene i dag.

Som sagt: Mars kan man ikke stole på.
Den har som regel overraskelser i ermet.
I går var det vår her.
I dag er hele hagen dekket av et dypt lag med snø.

Greit nok, hvis det ikke var for at det blir ekstremt vanskelig for fugler og dyr å finne mat.
Har man avsluttet foringssesongen, bør man starte foringen igjen.
Ellers får småfuglene og de andre dyrene som er vant til å finne mat på foringsbrettene, problemer.

Hvis du regner med at snøen er borte igjen om en dag eller to, kan det hende du blir overrasket.
Mye tyder på at vinterværet vil holde seg en stund framover, leste jeg på dagens nettsider.
Å spå om været går ofte galt, men skulle gjetningene - eller forutsigelsene - slå til, kan vårknipa bli hard for våre bevingede venner.
La oss rekke ut en hjelpende hånd!

onsdag 25. mars 2015

Hvitveisen titter fram


Foto: Enerett Kay Olav Winther d.e.

For de fleste er hvitveis et koselig vårtegn, men den har også sine mindre koselige sider.

Hvitveis (Anemone nemorosa) er en av de første plantene som blomstrer om våren.
Flere nettsider - som for eksempel nettsiden Naturfakta - oppgir blomstringstiden til april-mai.
I vår hage titter hvitveisen fram nå - i mars.

Hvitveis er en populær vårblomst.
Både blant barn og voksne.

Som kjære barn flest, har hvitveisen mange navn.
I Norge kalles den i tillegg til hvitveis, hvit- eller kvitsymre, geitsymre, geitsemmel og geitsemla, kan nettstedet Urtekildens Planteleksikon fortelle.
Danskene kaller den "hvid anemone", og svenskene sier "vitsippa".

I motsetning til andre familiemedlemmer, er jeg ikke spesielt glad i hvitveisen.
I alle fall ikke som plante i hagen.
Jeg betrakter den som et plagsomt ugress.
Hvitveisen har en jordstengel som det er svært vanskelig å fjerne uten at den går i stykker.
Selv den minste del som blir liggende igjen i jorda, gir opphav til en ny plante.
Å fjerne hvitveis fra blomster- og grønnsakbed er derfor en Sisyfos-jobb.

Hvitveis vokser ofte på moldjord i både løv- og barskoger, på enger, i kratt og en del andre steder, opplyser naturlitteraturen.
Min erfaring at den vokser på all slags jord og under alle slags forhold.
Får den stå i fred og utvikle seg fritt, danner den store tepper.
Vakkert å se på, men den tar kraft og næring fra andre planter.

Hvitveisen er ikke bare vanskelig å holde styr på i hagen.
Den er også giftig.
En hvitveisbukett i en barneneve kan gi blemmer og sår.

tirsdag 24. mars 2015

Fredelig sameksistens


Foto: Enerett Kay Olav Winther d.e.

Talg- og frøhjertet som henger på utsiden av foringshuset er populært hos kråkefuglene. Skjærer og kaier forsyner seg i fredelig sameksistens.


Da kaiene kom i samlet flokk og inntok foringsbrettet i vinter, trakk skjærene seg unna.
De store skjærene satt tålmodig på respektfull avstand og ventet mens de mindre kaiene forsynte seg.

Inntil da var kaiene sjeldne gjester i vår hage.
Seinere har de vært her flere ganger.

Nå deler de to kråkefuglartene på maten.
De skiftes på å forsyne seg av godbitene.
Så vidt vi kan konstatere lever de i fredelig sameksistens.

Det kan se ut til at kjennskap skaper vennskap - og forståelse.
Menneskene kan ha noe å lære der.

mandag 23. mars 2015

Krokus til pynt, ikke til mat


Foto: Enerett Kay Olav Winther d.e.
 
Krokusen gjør ikke mye av seg mellom busker og ugras, men den er i det minste ikke spist av rådyrene.
 
 
Krokusen har som regel kort levetid i vår hage.
Ikke fordi den visner så raskt, men fordi den som regel blir spist.
Rådyrene som vanker her - og dem er det flere av - gnager som regel av blomstene så fort de viser seg.
 
I år kom krokusene før jeg hadde fått klipt ned Ulvespireahekken som dekker skråningen de står i.
Dermed stod krokusen litt mer beskyttet mot angrep fra de firbente.
Kanskje er det forklaringen.
 
Skjønt rådyrene lar seg neppe stanse av litt spireakratt hvis det er noe de virkelig vil ha tak i.
Bortenfor spireaen er det et felt med Pink Grootendorst-roser.
De er fulle av illsinte torner.
Det feltet går rådyra igjennom både på veg opp og ned av skråningen.
Det gjør de altså selv om det ville være mye mer behagelig å gå gjennom spireafeltet ved siden av.
Gammel vane er tydeligvis vond å vende.
 
Men for krokusen er det bra at rådyra går der de går.
I år ser det ut til at den skal få blomstre ferdig der den står.
 


søndag 22. mars 2015

Liten ekorn satt ...


Foto: Enerett Kay Olav Winther d.e.

Ekornet fortsetter å komme for å spise av kokosnøttene.


Etter at vi felte edelgrana på kjøkkensiden av huset, kan vi imidlertid ikke lenger holde øye med dets gymnastiske øvelser gjennom kjøkkenvinduet. Nå må vi gå på soveværelset.

Vi er opptatt av dyrelivet i hagen.
Før vi felte edelgrana på nordsiden av huset, kunne vi sitte på kjøkkenet og studere dyrelivet på nært hold.
Både fugler og ekorn kom jevnlig for å spise av maten vi hengte opp i greinene.

Nå er det ikke så mange som kommer lenger.
Småfuglene henter fortsatt solsikkefrø i foringsautomatene som henger ned fra takskjegget.
Men antallet har minket.
Og ekornene er borte.
Skjønt ikke helt.
Vi ser dem hoppe på avstand i naboens furuhekk.

Og går vi på soveværelset, hender det at vi ser dem utføre akrobatiske øvelser for å få tak i noen biter av kokosnøttene vi har hengt opp i buskene utenfor.

Men det er ikke som før.
For dyrene er det formodentlig hipp som happ hvor de finner maten.
Men vi savner å kunne sitte ved kjøkkenbordet og studere dyrene på nært hold.

Vinterdag


Som jeg skrev på fredag, har vi ingen garanti for at vinteren er over.
I dag er vinteren kommet på besøk til oss.
Det er vind og snøføyke med hvit gårdsplass og hvite plener.

I går satt jeg ute på gårdsplassen i strålende solskinn og klipte opp bar fra grantrærne som vi har felt.
I dag er det ikke vær for uteliv og hagearbeid.

Temperaturen er egentlig ikke avskrekkende.
Den ligger så vidt det er, på plussiden av null.
Men det blåser surt.

I dag holder vi oss innendørs.
Vi fyrer til og med i ovnen.

Det kan ikke plantene i hagen gjøre.
De må stå der ute i snøen og kulda.
Forhåpentlig tar de ikke skade.

Vi krysser fingrene og håper at vinterbesøket ikke blir langvarig - både for vår skyld, og av hensyn til de plantene som har trodd at våren er kommet for alvor.

fredag 20. mars 2015

For tidlig ute?


Foto: Enerett Kay Olav Winther d.e.

Sviblene i bedet langs sørveggen tror vårvarmen er kommet for å bli. De titter derfor tillitsfullt fram fra bladrosettene. La oss håpe at de ikke får seg en altfor kald overraskelse.

Når sviblene har blomstret fra seg inne, får de visne ned og lagre næring før de plantes ut.
Vi har "gjenbrukssvibler" i mange bed.
De blir ikke så fyldige og fine som når de blomstrer første gang, men de blomstrer.
Og de har ikke noe problem med å klare vinteren hvis de bare plantes så tidlig at de får tid til å danne røtter før frosten kommer.
Akkurat hvor kaldt vær selve blomsten tåler, vet jeg ikke.
Det skal bli spennende å se hvordan det går med de blomstene som titter fram allerede nå.
For mars er en "luring".
Og det er april også.
Ja, selv om vi bor i Norges "nordligste sørlandsby", Drøbak, har vi til og med hatt "0-føre" og snø 17. mai.
Så det kan ennå komme overraskelser.
Jeg krysser fingrene og håper det beste.
Egentlig burde jeg vel synge: "Sov du vesle spire ung, ennå er det vinter ..."