mandag 19. januar 2015

Kaier i neket


 
Foto: Enerett Kay Olav Winther d.e. 

Først kom det en enslig kaie, men kaia er en flokkfugl så det varte ikke lenge før det kom flere.


Kaiene lever i parforhold. Kanskje var det partneren som sluttet seg til når kaie nummer en hadde konstatert at det ikke medførte umiddelbar fare å innta foringsplassen.

 
Men så kom det en hel flokk. Mange flere enn de som kom med på bildet. En stund så det ut som om hele kaiekolonien hadde slått seg ned i vår hage.

Kaie (Corvus monedula) er en morsom liten kråkefugl.
Den er ofte å se i området hvor vi bor, men har aldri vært å se i vår hage - uten at jeg dermed vil ha sagt at den aldri har vært der.
Før vi satte opp juleneket før jul.
Da kom kaiene i flokk og følge.

Det er mange skjærer som holder til hos oss.
En og annen kråke titter også innom, men det er heller sjelden.
Også nøtteskrika besøker foringsstedene i hagen.
Det hender til og med at den henger i fuglematen i treet rett utenfor kjøkkenvinduet.
Det er flott å ha det fargerike fuglen på så kloss hold.

Kaier har vi imidlertid ikke sett i hagen tidligere.
Merkelig nok forresten for det er mange av dem i området.
Men da vi satte opp juleneket, var de plutselig der.
Og velkommen var de - selv om de forsynte seg grovt av den maten som egentlig var beregnet på gulspurv og dompap.

Skjærene regner maten i hagen som sin.
De forsyner seg av brød, talgboller, peanøtter - og av frø og korn.
Også i fuglenekene søker de etter noe å spise.

Skjæra er en relativt stor kråkefugl.
Kaia er lita.
Men da kaiene kom, trakk skjærene unna.
De satt tause i naboens furubusker og ventet på at kaiene skulle bli ferdig.

Kaia er m.a.o. tilsynelatende en liten tøffing som til og med holder grådige skjærer i sjakk.
I vår hage er de mer enn velkomne.
Etter at det ble dårlig med frø i nekene, har vi imidlertid ikke sett dem.
Egentlig rart for kråkefugler spiser jo det meste, og vi har mye mat av mange slag å by på.
Så kaiene kan bare komme.

lørdag 17. januar 2015

Maleriske vinterdager



Foto: Enerett Kay Olav Winther d.e.
 
Dramatisk vinterhimmel over Oslofjorden fotografert fra verandaen i Skorkebergåsen 13 Drøbak. Kom ikke og si at vinteren er mørk og fargeløs.
 

Været kan ikke bestemme seg: Skal det være vinter eller skal det ikke?
Den ene dagen snør det og stormer det slik at vegene blir uframkommelige og bilene står på rekke og rad i grøftekantene.
Neste dag regner det, og snøen forsvinner like raskt som den kom.
Akkurat nå skinner sola, og gradestokken hevder at det er 2,3 plussgrader i skyggen på nordsiden av huset.
I solveggen er det sikkert et tosifret antall plussgrader.
Altså en flott vinterdag.
Men dessverre er det altfor glatt til at en gammel mann våger seg ut.
Å gå tur er det ikke snakk om.
Hosten vil heller ikke gi seg, så alt i alt er det tryggest å være inne selv om sola skinner og temperaturen ikke er avskrekkende.
Nå skal jeg gå på kjøkkenet og lage grønnsaksuppe med biter av julepølse i.
Forhåpentlig hjelper det for en sår hals. 



torsdag 8. januar 2015

Jula kastet ut, og våren i anmarsj




 
Foto; enerett Kay Olav Winther d.e.
 
Det kunstige juletreet var slett ikke ueffent, men nå har 13.-dags-Knut vært hos oss og kastet jula ut, så nå er treet pakket bort til neste jul.
 
Knut har vært her.
På trettendagen kastet han jula ut hos oss.
I dag jeg jeg tatt ned "adventsbelysningen" ute.
Nå går det mot vår og hagetid.
 
Ingen rododendronmat
Barnålene fra juletreet strør vi som regel rundt røttene på rododendronbuskene.
I år var det ingen barnåler.
Vi hadde kunstig juletre.
Et pent, naturvennlig og nesten naturtro tre som ikke forårsaket allergi, og som ikke drysset.
Problemet er at det krever lagringsplass - i 11,5 måneder.
Ganske urasjonelt, spør du meg.
 
Plussgrader
I dag er det 3-4 plussgrader hos oss.
I går var vi også på pluss-siden.
Begge dager hadde vi gløtt av sol, men i natt regnet det - og blåste kraftig.
Søppeldunken lå ute i innkjøringen.
Barnebarna venter på skikkelig vintervær, men selv må jeg innrømme at vinteren blir lettere å komme igjennom når gradene holder seg på plussiden.
Snø og kulde - og holke! - kan det forresten ennå bli.
 
Vintersøvn
Ennå ser plantene i hagen ut til å nyte vintersøvnen.
Fortsetter mildværet, tror de kanskje at våren er kommet.
Vi får håpe at de ikke forhaster seg og begynner å spire og gro slik at de blir ødelagt av kuldeperioder som vinteren måtte ha på lur.
Forhåpentlig trives ikke sneglene altfor godt i mildværet.
 
Ikke plast i hagen
Et par rom samt "vedskjulet" i underetasjen er "fulle" av planter som overvintrer.
Noen fikk seg et kuldesjokk før de kom i hus.
De ser ikke ut til å ha det så bra.
De fleste ser likevel ut til å være i rute.
Det er betryggende.
Selv om vi har gått over til plastikkjuletre, vil vi ikke ha plastikkplanter i hagen.
Det gjelder derfor å stelle pent med overvintrerne slik at man slipper å begynne helt fra begynnelsen når våren kommer.
 

onsdag 5. november 2014

Vått er godt?


Det sies at våt høst gir frodig vår.
Da er det bare å begynne å glede seg til våren.
Våtere høst har vi ikke hatt på 140 år leste jeg et sted.
Uansett, nedbørsrekord eller ikke - høsten er så våt og mild at selv de mest vannhungrige plantene i  hagen, og i naturen ellers, nå har måttet få alt det vannet de er i stand til å ta til seg.

På våre kanter - dvs. på østsida av Oslofjorden - har vi ikke vært plaget av flom og ødeleggelser.
Slik sett har vi vært heldige.
Likevel syns vi at vi har fått nok nedbør for en stund.
Familiens gartner har mye han skulle ha gjort i hagen før vinteren kommer og setter stopp for hagesyslene.
Men han nekter å jobbe ute i regnet.

Det er mulig at det ikke fins dårlig vær, men bare "dårlige" klær.
Men vær og klær er ikke bare et praktisk spørsmål.
Det er like mye et spørsmål om velbefinnende - altså om å trives.
Og jeg trives ikke i regn!
Derfor ser jeg helst at naturen skrur igjen krana nå og lar oss få noen klare, solfylte høstdager før vinteren overtar.

Og skulle naturen se seg i stand til å kopiere fjorårets vinter, vil jeg personlig ikke ha så veldig mye i mot det.
Jeg har barnebarn som venter på kuldegrader og snø, og jeg unner dem en god gammeldags vinter.
Men personlig kan jeg klare meg godt uten både kulde, snø og hålke.
Jeg må innrømme det.

mandag 13. oktober 2014

Ny PC


Den stasjonære PC-en min er i ferd med å gå av med pensjon.
Jeg har derfor skaffet meg en ny.
En Laptop denne gangen.

Både tastaturet og programvaren skiller seg fra det jeg er vant til.
Det tar derfor tid å finne fram og få noe gjort.

I en overgangsperiode kommer jeg til å bruke begge maskiner.
Foreløpig har jeg ingen trådløs kontakt med internett.
Jeg bruker derfor kablene til den stasjonære maskinen for å få liv i den nye, slik at jeg kan gjøre meg kjent med den.


Akkurat nå har jeg derfor ikke adgang verken til bildearkivet mitt eller til annet stoff som ligger på den gamle maskinen.

Jeg ber derfor om at dere har tålmodighet med meg.
Husk: Det er vanskelig å lære gamle hunder å sitte!

tirsdag 23. september 2014

Rik bjørnebæravling

Foto: Kow d.e. 07072014 ©
Klikk på bildene for å se større versjon 

Slik så bjørnebærene ut tidlig i juli. Nå er de plukket og syltet, frosset ned eller spist.


Modne bjørnebær ser innbydende ut. Venter man med å spise dem til de er myke - dvs. ordentlig modne - er de søte og gode. Er de derimot harde, er de sure selv om de har fin farge og ser modne ut.

I fjor trodde jeg at den harde vinteren og barfrosten hadde tatt knekken på bjørnebærene.
Buskene så ikke bra ut - mange greiner var døde, og måtte klippes bort.
Og avlingen var minimal.

I år har bjørnebærbuskene tatt sitt monn igjen.
Buskene har vært frodige med god tilvekst - og båret masser av kart som er blitt til store, blåsvarte, myke, søte bær.
Mange liter er blitt til syltetøy.
Noen er frosset ned hele.
Noen er blitt til bjørnebærgrøt.
Og en god del har havnet i magen - på barnebarn og på familiens "gartner".

Et vanlig problem er at mange av bjørnebærkartene ikke rekker å bli modne før frosten kommer.
I år er det ikke slik.
Nå er så å si alle bærene modne og plukket.
Bare et og annet kart her og der henger igjen.
Fortsetter det fine høstværet, blir de sikkert modne de også.

Den opprinnelige bjørnebærbusken som vi plantet, var uten torner.
Noen få greiner er fortsatt uten torner, men de aller fleste nye årsskuddene er rotskudd som kommer nedenfor podestedet.
Disse greinene har "illsinte" torner som river opp hendene og ødelegger klærne hvis man ikke er forsiktig.

Både "edle" og "ikke-edle" kvister bærer like rikelig, og bærene er like store og velsmakende på begge.
Vi lar derfor de tornete greinene være i fred for beskjæringssaksa.
Noen stikk her og der er til å leve med når utbyttet er så rikelig og smakfullt.


Stillheten slutt


Det har vært stille lenge.
Jeg har ikke skrevet på denne bloggen siden 17. juli.
Hele sommeren er m.a.o. passert uten livstegn fra meg.
Likevel har mange av dere stadig vært innom bloggen.

Vi har hatt sykdom i familien.
Operasjoner er foretatt, og rekonvalesensen har krevd sitt.
Det er ikke familiens gartner som har vært syk, men han har hatt andre ting enn blogging å tenke på - og ta seg av.

Som om ikke dette skulle være nok, har datamaskinen kranglet.
Noen dager har jeg måttet starte maskinen og logge inn 4-5 ganger for å få inn internett og kunne laste ned e-post.

Og noe tid har jeg jo brukt i hagen.
Bl.a. på å berge det som berges kunne fra de lange tørkeperiodene med nådeløs sol fra høy, blå himmel.

Å skrive blogginnlegg er det blitt lite tid til.

PC'en jeg bruker, er etter hvert blitt omlag 10 år gammel.
Du kan ikke vente mer av en så gammel maskin, sier forståsegpåerne.
Og det har de vel rett i.
Men selv er jeg 77.
Kanskje er det ikke bare PC'en som er utdatert?

Vel, vel.
I går "krøp jeg til korset" og kjøpte ny PC.
En lap top denne gangen.
Soft-varen har jeg ikke fått ennå, så fortsatt bruker jeg den gamle.

Trolig vil alt gå raskere og bedre når den nye er "innkjørt", men i en overgangsperiode vil det sikkert oppstå problemer.
Jeg er altså ikke borte fra nettet for godt.
Det er tvert i mot grunn til å tro at jeg kommer sterkere tilbake.
Når overgangen til ny maskin er klar.

I mellomtiden gjør jeg så godt jeg kan.
Jeg håper at dere følger med!