tirsdag 1. september 2015

Plommer - på trær og i glass


Foto: Kow d. e.  3108 og 01092015©
Klikk på bildene for å se større versjon.


Plommetreet som står relativt skyggefullt på østsiden av huset er ikke overvettes stort, men du verden som det bærer. Hvert år.


Treet som står midt i ettermiddagssola på vestsiden av huset, er også årlig fullt av velsmakende plommer.


Saftige, søte, blå, gulrøde og rosa plommer.


Høyt henger de - og gode er de.


Bakerst står fire glass med hermetiserte plommer i sukkerlake, så seks glass med plommesyltetøy, og helt foran "spiseplommer" og plommegrøt.
 
 
Plommer er en fantastisk frukt.
I flere 10-år fikk vi plukke plommer i hagen til mine svigerforeldre.
Men de er nå borte, og huset og hagen er solgt.
 
Men heldigvis har vår sønn og hans familie plommer.
Trolig Victoria-plommer.
Han har to trær som bærer enormt og ikke ser ut til å ha behov for hvileår.
 
I går var vi og plukket.
Vi tok det som var lettest å få tak i.
Forhåpentlig gjør regnet opphold de nærmeste dagene slik at vi kan plukke mer.
 
Regnværsdagen i dag har familiens "gartner" tilbrakt på kjøkkenet.
Gartneren fusker alså i kokkefaget.
Det gjør han forøvrig ganske ofte.
I dag har han laget syltetøy, hermetisert og kokt grøt.
 
Både hele og halve plommer er hermetisert.
De hele med stein, og de halve uten.
Sukkerlaken som plommene er nedlagt i, er søtet på slump etter "smake-seg-fram-metoden".
Som diabetiker prøver "gartneren" å spare på sukkeret.
 
Plommesyltetøyet lager gartneren med og uten stjerneanis.
Denne gangen ble det to med og fire uten.
Ikke alle setter pris på anissmaken.
Men amatørgartneren og amatørkokken liker den.
 
Syltetøyet plasseres i fryseren.
Vi bruker relativt små glass slik at syltetøyet blir fort oppbrukt når det blir tatt fram.
Hjemmelaget syltetøy er laget med tykningsmiddel og sukker, men inneholder ikke holdbarhetsmidler slik som "kjøpesyltetøy" gjør.
 
Amatørkokken har også sørget for dessert.
Plommegrøt er godt.
Syns både amatørkokken og hustruen.
 
Grøt og kompotter kan lages av frisk frukt og friske bær.
Eller av frosne.
For ikke å snakke om hvor smart det er å lage grøt eller kompott av syltetøyrester og syltetøy som man ikke regner med å få brukt som pålegg eller i bakverk.
Å kaste slike ressurser er det ingen mening i.
 
 

mandag 31. august 2015

Humlenes liv og død



Foto: Kow d. e.  23082015©
Klikk på bildene for å se større versjon.


Humlene liker åpenbart reinfann.

Humlene og de andre biene må ha hatt det bra i vår hage i sommer.
Plenen stod uklipt og full av blomster et par måneder.
Og det har vært mye blomster på trær, prydbusker, stauder og sommerblomstplanter.
Og det er ikke brukt gift i vår hage denne sesongen.
Vi har sluppet det.
Det vil glede oss om vi har trukket vårt strå til stakken og bidratt til at humler og honningbier har overlevd og formert seg.

"Matfatet" må bort
I vår hage har vi et felt med reinfann som har sådd seg selv.
Det har snart overtatt hele den delen av staudebedet som ligger inn mot gårdsplassen.
Sånn kan det ikke være.
Reinfannplantene må bort.
Og det må skje før de setter frø.
De vil nok bli savnet av humler og bier og andre insekter som har funnet et velfylt "matfat" der.

Bare dronningene overvintrer
Hos humlene er det bare dronningene som overvintrer.
De blir paret om høsten, overvintrer på et skjermet sted, og anlegger nye humlebol våren etter.  . Arbeidere og hanner dør i løpet av sensommeren og høsten.
Da jeg tømte isbokser med oppsamlet regnvann i dag tidlig, fløt det åtte døde humler i de forskjellige boksene.
Det var antakelig arbeidere og hanner.
Hvorfor de har dødd i vannet, kunne være interessant å vite.

Se artikler om humler på Wikipedia, Store norske leksikon og Artsdatabanken:
https://no.wikipedia.org/wiki/Humler
https://snl.no/humler
http://data.artsdatabanken.no/pages/160179

onsdag 26. august 2015

Bare blårbær

 
Foto: Kow d. e.  17072015©
Klikk på bildene for å se større versjon
.


Mia Marthe plukker blåbær i hagen til Fama og Moff.


Utbyttet ble slett ikke verst. Og det er masse bær igjen på risene.
 
Hagen vår består av en dyrket del og av skog.
Ja, vi regner skogen som en del av hagen.
I skogsdelen vokser det blåbær.
 
Blåbærene liker åpenbart forholdene i skogen vår.
Når været ikke er for tørt, slik at ris og bær tørker inn, blir det store fine bær.
Og relativt mange.
Og gode.
Hvis det da ikke har regnet for mye.
For da smaker det bare vann.
Årets avling har vært god.
 
Vårt barnebarn Mia Marthe plukket omtrent en liter på en kort stund.
Og enda var det mange bær igjen.
De har vi dessverre ikke fått plukket.
Først hadde vi andre gjøremål som vi måtte ta oss av.
Så var det for varmt.
Og så kom regnet. 
Vi har ikke fått sjekket om det kraftige, harde regnet har slått de gjenværende bærene av riset.
 
Vi setter stor pris på å ha ville skogsbær på egen tomt.
Det gjelder både markjordbær, villbringebær - og altså blåbær.
Barnebarna våre setter også pris på bærene.
Etter vårt skjønn gir skogdelen med de ville bærene en ekstra kvalitetsdimensjon til hagen.
Det samme gjør den øvrige vegetasjonen der.
Plener, kjøkkenhage og blomsterbed er fint å ha.
Men alt bør ikke være striglet og sirlig.
Myk skogbunn og ville vekster er også bra. 


tirsdag 25. august 2015

Urner og potter med pelargonium


Foto: Kow d. e.  24082015©
Klikk på bildene for å se større versjon.
 
Ved inngangsdøra står denne sammenplantingen av kjøpt lobelia, egenprodusert pelargonium og blomkarse avlet fram fra frø som er innsamlet fra planter som tidligere har prydet hagen.


De hjemmeavlede rødblomstrete pelargoniumplantene lyser opp på gårdsplassen og i hagen. De må stadig plukkes for å holde seg pene, men er verdt strevet.


Pelargonium og blomkarse kjemper om plassen i den tranghalsete urna som står ved trappa opp til øvre plen.

Pelargonium er en fin sommerplante.
Den er lett å formere.
Og den blomstrer villig - ofte overdådig.

Redder ettersommeren
Når mange av sommerblomstene og staudene har gjort sitt for sesongen, står pelargoniumplantene i sitt flotteste flor.
Vi har to slag.
Den lett rosa dronning Ingerid blir lett stygg av regnet, og bør kanskje helst stå under tak når været er ustadig.
Men den røde varianten - som vi ikke vet navnet på - tåler det meste.
D. v. s.: Den mister kronblader, og kan bli litt rufsete, men den setter stadig rikelig med nye knopper som springer ut.
Den ser derfor stadig ny og frisk ut.

Stiklinger
Når jeg klipper ned pelargoniumplantene om våren, lager jeg stiklinger og etter hvert nye planter.
Vi har derfor mange pelargonier - både rosa dronning Ingerid og den røde varianten.
Flere av dem har vi i urner, enten solitært eller sammen med andre planter.
De vi ikke har urner til, står i potter.

For å overdrive litt: Vi har pelargonier over alt.
Ikke ulike, spennende og sjeldne sorter, men alle like som kloner.
Det lyser friskt rødt - eller svakt rosa - i alle kriker og kroker.

Må stadig knipes og plukkes
Det er med pelargonier som med roser: De må pilles og plukkes stadig vekk.
Ellers ligger det røde kronblader ut over.
Og de syns.
Dronning Ingrid er mer påholden enn den røde varianten.
Hun kaster ikke kronbladene så lett.
Hos begge varieteter visner de eldste blomstene og blir sittende i blomsterstanden sammen med friske blomster og knopper som ennå ikke har sprunget ut.
Klipper man av hele blomsterhodet, fjernet man mange knopper.
Blomsterstanden må derfor plukkes for visne enkeltblomster for å gi plass til de knoppene som venter på tur.
Først når alle knopper er sprunget ut, fjerner vi hele blomsterstanden.

Hadde det ikke vært for pelargoniumplantene, ville hagen sett ganske fargeløs ut på ettersommeren.

mandag 24. august 2015

Mor og barn begonia


Foto: Kow d. e.  24082015©
Klikk på bildene for å se større versjon.
 
Morplanta har mange blomster. Her er den flyttet fram i lyset for fotografering.


Denne har vi avlet fram fra stikling. Først vokste den og satte blomst i toppen. Nå fyller den på med blader fra bunnen.


Nærbilde av blomst på den egenproduserte planta.

Hva slags begonia vi har, vet jeg ikke.
Men fine er de.
Både morplanta og avleggeren.
Morplanta har vel gledet oss i tre somre - hittil.

Begonia har knoll.
Vi var derfor i tvil om det ville være mulig å få en fullverdig plante med alle egenskapene i behold, ved å sette en stikling.
Eksperimentet har imidlertid lykkes over all forventning.
I løpet av sommeren har stiklingen blitt til en frodig, livskraftig plante som blomstrer med fyldige, vakre blomster.
Fargen på blomsten er den samme som hos morplanta.
Den egenskapen har i alle fall gått i arv.

Begonia har sprø, vannholdige stengler som lett knekker.
For å unngå å måtte bære den ut og inn alt ettersom det blåser eller er stille, har vi plassert morplanta i le litt i skyggen av andre planter ved trappa.
Den er dermed kommet til å stå mørkere enn den kanskje egentlig burde.
Dette er trolig forklaringen på at den har utviklet særdeles lange stengler.
Den har formodentlig strukket seg mot lyset.
Den litt mørke plassen har imidlertid ikke begrenset blomstringen.

Se også: http://hagekroken.blogspot.no/2015/05/begonia-formert-ved-stikling.html og http://hagekroken.blogspot.no/2015/05/begoniaen-forbereder-seg-pa-utelivet.html

lørdag 22. august 2015

Bare på den ene siden


Foto: Kow d. e.  16082015©
Klikk på bildet for å se større versjon.


Pottene er like og har samme innhold, men bare Pelargoniumplanta i potta på venstre side av krakken blomstrer. Nå har vi byttet om for å se hva som skjer.

Det står en værslitt benk i hagen.
Den flankeres av to like potter med pelargonium i.
Dessuten har vi puttet i to-tre blomkarsefrø.

Vi har hatt samme arrangementet i flere år.
Resultatet er det samme.
Planta i potta på venstre side av krakken i sitteretningen blomstrer.
Planta på høyre side setter knopper, og noen springer kanskje ut langt om lenge, men blomstringen er påtakelig beskjeden i forhold til kollegaen på den andre siden.

Plantene står tilsynelatende like lyst, får samme stell og har etter alt å dømme, samme mikroklima.
Men de oppfører seg forskjellige.

Nå har vi byttet om på plantene for å se hvilke virkninger det eventuelt får.

Det er en kompliserende faktor i saken: Rådyrene!
De beiter på begge planter.
De har vært og forsynt seg allerede og kommer sikkert igjen.
Det reduserer verdien av flytteeksperimentet.

Vi venter likevel med spenning.
Blir det mer fart i den planta som ikke har blomster, nå når den er kommet på den andre siden av krakken?
Og i så tilfelle: Hvorfor det?
Hva består forskjellen i?

Den som har hage - og er av det nysgjerrige slaget - har alltid noe å undres over.



fredag 21. august 2015

Gjest i hagen



Foto: Kow d. e.  16082015©
Klikk på bildene for å se større versjon
.


Hagen er til å kose seg i. Det har katten forstått.


Katten ruller seg, slikker seg og koser seg. Kattevask er ikke overfladisk. Og ikke gjort i en fei.

Vi har ikke katt.
Det forhindrer ikke at vi stadig har kattebesøk i hagen.

Oftest har vi besøk av en stor brannete katt som hører hjemme i nabolaget.
Den føler seg åpenbart hjemme hos oss - selv om vi aldri har gitt den mat eller drikke.
Den sitter eller ligger på de oppvarmede belegningssteinene på gårdsplassen eller driver akrobatiske øvelser på plenene.

Kattepus er for så vidt velkommen hos oss.
Den må gjerne fange mus - og rotter.
Men den har fått klar beskjed om at den skal la fuglene være i fred.
Og om at den ikke skal skite og grave i blomsterbedene.

Kattegjesten er imidlertid en luring.
Og neppe til å stole på.
En gang strøk den seg kjærlig inntil beina mine og mol innsmigrende.
Jeg bøyde meg da og strøk den kjærlig medhårs over ryggen for å vise at tilnærmelsen var forstått og akseptert.

Det skulle jeg ikke gjort.
Katten freste til og brukte labben med klørne ute.
Som takk for vennligheten fikk jeg striper etter katteklør over handa.

Seinere har vi omgått hverandre på respektfull avstand.
Katten jages ikke.
Den får spasere eller kose seg som den vil, men noe mer nærkontakt blir det ikke - fra min side.