søndag 24. mai 2015

Agapanthus med "startvansker"



Foto: Enerett Kay Olav Winther d.e.
 
Disse to agapanthus-plantene har overvintret i samme rom. Den nederste har imidlertid fått ørlite grann mer lys enn den øverste. Det syns på bladverket.
 
 
Vi har flere potter med agapanthus-planter.
De overvintrer i vedkjelleren hvor det kun er to små kjellervinduer høyt oppe på veggen.
De er seiglivede og har hittil overlevd alle som en.
 
Plantene utvikler alltid nytt bladverk før vi tar sjansen på å sette dem utendørs om våren.
Bladverket lider av mangel på lys.
Noen mer enn andre.
 
Mange av de nye, bleke bladene visner eller faller av når plantene kommer ut i kjølig luft, vind og sol.
De som har fått med seg det mest robuste bladverket fra innendørstilværelsen, vokser raskt.
De mer bleke og tandre må utvikle nytt bladverk, og får en noe forsinket utvikling.
At plantene utvikles i ulikt tempo, betyr at de får eventuelle blomster i "etapper".
 
Et år hadde vi plantet agapanthus-planter direkte i bakken.
Da høsten kom, fikk vi ikke tatt dem inn.
Plantene klarte vinteren utendørs uten å bli ødelagte.
Selv om agapanthus kalles "afrikalilje" tåler den arten vi har, mye lavere temperaturer og nødtørftige vekstvilkår enn man skulle tro.
 
Agapanthus utvikler på kort tid et voldsomt rotsystem.
Har man plantet i potter eller urner må man passe på at de får plass og jord omkring røttene.
Plantene tåler forøvrig godt å stå trangt, men vi har flere ganger opplevd at plantene har sprengt i stykker urnene de har stått i.
Det er mer fornuftig å ta ut rotklumpen, dele den og få flere nye planter, enn å måtte investere i nye urner fordi plantene har sprengt i stykker dem man hadde.



lørdag 23. mai 2015

Bergenia - bedre enn sitt rykte


Foto: Enerett Kay Olav Winther d.e.

Bergenia-blomsten er både dekorativ, hardfør og varer lenge.

Bergenia har et dominerende, eviggrønt bladverk.
Mange mener for dominerende.
Men blomstene er vakre.

På norsk kalles Bergenia for bergblom.
Den tilhører sildrefamilien.
I Norge dyrker vi i hovedsak to arter som har ulikt utseende.
Det fins også blandingstyper.
Man kan derfor lett komme opp i diskusjoner dersom man har for snever oppfatning av hvordan en bergenia ser ut.

De fleste som har bergenia i hagen, har trolig bergenia cordifolia - også kalt hjertebergblom.
Den stammer visstnok fra Sibir og tåler derfor ganske harde vintre selv om den er eviggrønn.

Nettstedet plantearven forteller at bergenia på Sørlandet kalles både påskeflabb, blomeblekkje, griseblad og rotterabarbra.
Navnet rotterabarbra har jeg hørt brukt her på Østlandet også.
Det er en nedsettende betegnelse som etter mitt skjønn, ikke yter rettferdighet til en hardfør plante med eviggrønne blader og vakre blomster som forsvarer sin plass i enhver litt større hage.
I rekkehushagen kan den nok imidlertid bli litt voldsom.

onsdag 20. mai 2015

Brudespireaen blomstrer


Foto: Enerett Kay Olav Winther d.e.

Brudespireaen ser fortsatt ribbet ut, men blomstrer som før. I bakgrunnen ses naboens praktfulle tre med rosa blomster. Rosemandel?

I fjor skar jeg brudespirea-buskene kraftig tilbake.
De var blitt for omfangsrike.
Og de trengte å bli "forynget".

Ennå ser buskene ribbet ut.
Bladverk og tilvekst lar vente på seg.
Men blomsterfloret er det ikke noe å utsette på.

I løpet av sommeren blir sikkert buskene grønne og frodige igjen.
Neste sesong bør de framstå i sin fordums prakt.
Da har vi forhåpentlig også fått gress på den delen av "plenen" som har vært dekket av de omfangsrike spireagreinene, men som nå ligger blottet og åpen for innsyn.
Akkurat nå er ikke dette stedet i hagen, det som gir den største skjønnhetsopplevelsen.
Vi venter på - og regner med - at naturen reparerer "skadene".

søndag 17. mai 2015

Ajuga pyramidalis


Foto: Enerett Kay Olav Winther d.e.

Det er ikke bare løvetann som tar seg til rette på vår plen. Stedvis står jonsokkollene tett i tett. De er fine å se på, men må vike plass når gressklipperen kommer.

  
Jonsokkoll heter Ajuga pyramidalis på latin. Hvorfor den bærer navnet pyramidalis, er lett å forstå.

Jonsokkoll er en morsom plante som vi gjerne har i hagen.
På plenen kan den imidlertid ikke få stå.
Da får vi ikke klipt gresset.
Derfor må de morsomme pyramidene vike plass når motorgressklipperen kommer.

Det er lenge til jonsok, men jonsokkollen blomstrer allerede.
Navnet må vi derfor ta med en klype salt.
At den ikke uten videre blomstrer ved jonsok-tider, er kanskje forklaringen på at den rundt omkring i landet går under en rekke andre navn.
Noen kaller den gjetergut, andre setertull, og atter andre prestar, soldat, tusser, blåmann eller sukkertopp.

Fruktene har et klebrig vedheng som virker tiltrekkende på maur.
Frøene spres dermed av maur, opplyser naturfakta.no.
Det forklarer at den er utbredt hos oss.
Her er det maur nok.
 
Navnet ajuga kommer trolig av det greske agyios som visstnok betyr "svak i lemmene".
Planten har blitt brukt mot gikt.

Jonsokkoll vokser i "skogeng og tørre bakker" over hele landet, opplyser Naturfakta.
Ja, og på vår plen.
 

Avklipt gress er en ressurs


Foto: Enerett Kay Olav Winther d.e.

Plenen etter at den er slått første gang denne hagesesongen. Blogginnlegg fra 16. mai viser hvordan den så ut før løvetannen ble fjernet og gresset slått.

Før jeg slår plenen, fjerne jeg all løvetann så godt jeg kan.
Deretter blir den klipt med motorklipper med gressoppsamler.

Det avklipte gresset blir brukt på forskjellige måter.
Det meste går i kaldkomposten.
Noe legges i varmkomposten.
Og noe brukes som mulch.

Jeg trodde en stund at gresset i kaldkomposten ville trekke til seg sniler.
Det gjør det ikke.
Som snilefelle er gressavklippet mislykket.
Men fin kompost gir det.

Det som legges i varmkomposten får fart på nedbrytingsprosessen.
Den som har problemer med å få komposten til å fungere, kan prøve med gressavklipp.
Og gjerne rekeskall i tillegg.
Da kommer nok forråtnelsen i gang - både når det gjelder gresset og matavfall som ligger ubearbeidet.

Mulch bruker vi både her og der.
Avklipt gress brukes f. eks. som bunndekke mellom hekkplantene.
Det bidrar til å "kvele" det ugresset som allerede har dukket opp, og ettersom det dekker bakken, hindrer det at frøugras sprer seg.
En av hekkene består av berberis.
Det er langt mer behagelig å la gressavklippet gjøre jobben, enn å luke mellom de stikkende plantene.

Forøvrig kan mulch med fordel brukes mellom bringebærbuskene, og under rips og solbærbuskene.
Meitemarken drar gress-stråene ned i bakken slik at jorda får næring og blir mer porøs, og frøene fra frøugraset slipper ikke til.
Bruk av mulch gir m.a.o. en vinn-vinn-situasjon.

Avklipt gress er altså en ressurs.
Det er ikke søppel som bør kastes.

lørdag 16. mai 2015

Bugnende matfat langs motorvegen


Foto: Enerett Kay Olav Winther d.e.

Mange timer gikk med til å fjerne løvetannplantene i plenen før den ble klipt første gang denne hagesesongen. Har jeg dermed tatt maten fra bier, humler og veps?

Gule struttende løvetannhoder er fristende jaktmarker for bier, humler og veps - og andre insekter.
Det er nesten så jeg får dårlig samvittighet når jeg går over plenen med løvetannstikke og kniv for å fjerne hver synlig løvetannplante.
Jeg prøver å få med så mye av rota som mulig.
Alt er det sjelden jeg får med.
Men når rota er avbrukket, og de overjordiske delene er fjernet, blir planta i alle fall satt sterkt tilbake.
Og den får ikke formert seg så lenge den ikke har blomster som omdannes til frø.

Plenen blir fin, men samvittigheten dårlig.
Jeg tenker på biene og humlene som jeg har tatt maten fra.
Helt til jeg kjører til Moss.
Da forsvinner den dårlige samvittigheten som dugg for sola.

Langs E6 og alle sideveger står løvetannblomstene tett i tett.
Og: Når jeg skriver tett i tett, mener jeg tett i tett.
De gule blomsterhodene  innbyr til en insektorgie verre enn det villeste bacchanal.

Hva betyr løvetannplantene på våre to gressplener, mot dette overflødighetshornet av "nektarfylda skålar" som pollenspredere som bier, humler og veps kan gasse seg i?
Det "gamle" kulturlandskapet er endret.
Noe er dyrket opp, noe gror igjen og noe forsvinner under betong og asfalt der mennesket flytter inn.
Men samtidig finner naturen nye veger.
I dobbelt forstand.
Vegkanten er et formidabelt matfat for insekter og pollenspredere av alle slag.
Både når den er dekket av løvetann, lupiner og andre blomsterplanter som tidligere vanligvis var å finne i det nedbeitede kulturlandskapet.

Akkurat nå er matfatet enormt.
Problemet som bier, humler, veps og andre pollineringsarbeidere møter i naturen, må nok søkes andre steder enn på velfriserte plener i villahager og mellom boligblokker.

torsdag 14. mai 2015

Maries hagebilder: Blomsterhand


Foto: Enerett Marie Camilla Winther

Nye øyne ser hagen fra nye synsvinkler. Her har Marie komponert blomster "på egen hand".

Vi snakker gjerne om "grønne fingre".
Marie har utvidet begrepet til "blomsterfingre".
Ved å bruke handa som "vase" har hun rettet oppmerksomheten mot detaljene og gitt oss et nærbilde av hver enkelt liten blomst.
Nye øyne ser hagen fra nye synsvinkler.
Og nye synsvinkler betyr ny innsikt og nye opplevelser.