mandag 2. mai 2016

Hagesildre


Foto: Kow d.e. 01.05.2016© 
Klikk på bildet for å se større versjon


Hagesildren i det sørvendte rosebedet gledet oss med utsprungne blomster til Valborgsmesse - også kalt Gaukemesse - og til 1. mai.


Hagesildre trenger ikke mye stell.
Bare plantene ikke tørker helt ut, klarer de seg selv.

Vi har hagesildre på forskjellige steder.
Noen står lyst og solrikt.
Andre står mørkere og mer skyggefullt.
Alle blomstrer, men de som står mørkt, blomstrer gjerne litt seinere, men står til gjengjeld i blomst noe lengre.

Hagesildre hører til slekten Saxifraga som i følge bokserien Alt om hagen har om lag 370 arter.
Også arten hagesildre har et stort antall varieteter og navnesorter.
Nyatig hvilken varietet vi har, vet jeg ikke, men trolig er det Saxifraga arendsii.

Under gode forhold danner hagesildren tette tuer og matter som kan bli fulle av blomster.
Hagesildre er en staude som lett lar seg formere ved deling.
Skal du dele og plante nytt - for eksempel i et steinbed - bør du gjøre det nå.

Se også artikkelen "Vakker hagesildre".

lørdag 30. april 2016

Gjenbrukte svibler


Foto: Kow d.e. 18.04.2016© 
Klikk på bildet for å se større versjon


De gjenbrukte sviblene er ikke så fyldige som førsteutgaven, men dekorative nok til å forsvare sin plass i blomsterbedet.

Svibler er til engangs bruk, mener åpenbart noen.
Eller kanskje ser de på sviblene som jule-blomster.
I "Gropa", dvs. kommunens mottaksplass for hageavfall, ligger ofte fine og fullt gjenbrukbare svibel-løk som har avtjent sin "verneplikt" i juledekorasjoner, blomsterpotter og svibelglass.

Våre "utrangerte" svibel-løker havner ikke på dynga.
De havner i blomsterbedene hvor de takker for omtanken med ny blomstring - gjerne år etter år.
Svibelløkene settes i jorda utendørs om våren eller sommeren.
Der står de vinteren igjennom, klarer fint vinterkulda og blomstrer påfølgende vår.
Litt mer sparsommelig enn første gang, men rikelig nok til at de forsvarer sin plass i blomsterbedet.
Det fins mange blomster i hagen  som har langt mer beskjedne blomster enn gjenbrukte svibler.


mandag 25. april 2016

Arvet nøkleblom


Foto: Kow d.e. 18.04.2016© 
Klikk på bildet for å se større versjon


Primula blomstrer overdådig og lyser opp i vårbedet. Den hører egentlig hjemme i varmere deler av Europa og Afrika, men tåler godt den norske vinteren.

Før mitt barndomshjem ble solgt, sikret jeg meg noen eksemplarer av primula fra min mors staudebed.

Min mor hadde flere slags primula som hun påpasselig vannet slik at de ikke tørket ut, og som hun  fikk til å leve år etter år.
En primulavariant med burgunderrøde kronblader dannet en riktblomstrende rekke langs staudebedet fra porten helt fram til trappa.

Jeg fikk flere ganger eksemplarer av de burgunderrøde, men klarte ikke å holde liv i dem.
De gule primulaplantene som jeg fikk, har imidlertid funnet seg til rette hos oss.
De blomstrer overdådig - både der de opprinnelig ble plassert, og der hvor jeg har satt ut nye planter når moderplanta er blitt delt.

Primula kalles nøkleblom på norsk.
I følge "Store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa" (Teknologisk forlag, 1992) fins det omlag 500 arter nøkleblom - altså primula.
Navnet nøkleblom skal plantene ha fått fordi blomstene likner nøkler i knippe.
Jeg må innrømme at jeg ikke ser likheten.

Om vår art er hagenøkleblom (primula elatior), kusymre (primula vulgaris) eller marianøkleblom (primula veris) er vanskelig å si med sikkerhet.
For et uøvet øye er hagenøkleblom og marianøkleblom til forveksling like.

Det eksakte navnet spiller heller ingen avgjørende rolle.
Blomstene er vakre og står lenge.
De pynter opp den tidlige vårhagen før de øvrige staudene overtar for alvor.
Nøkleblom - eller primula - er derfor  en plante vi setter stor pris på.
At den er gått i arv fra min mors hage, gir den i tillegg stor affeksjonsverdi.

torsdag 14. april 2016

Blomster eller bare blader?


Foto: Kow d.e. 04.04.2016© 
Klikk på bildene for å se større versjon


Pinseliljene viser livskraft, men blir det blomster?

Tatt opp, tynnet ut og plantet om. 

Pinseliljene i rosebedet kommer tidlig om våren med friske, grønne skudd.
Det er ikke noe å utsette på livskraften.

Fine struttende blomsterknopper kommer det også.
Nesten på hver eneste plante.
Problemet er at bare noen få av alle knoppene springer ut og gir oss blomster.

Flere har foreslått å ta opp løkene, tynne ut og plante på ny for å sikre hver enkelt løk tilstrekkelig livsrom.
Det har jeg gjort
I fjor førte det ikke til noen bedring.

Det er to tuster med pinseliljer i rosebedet.
Den ene får flere utsprungne blomster.
Den andre færre.
Begge har knopper som ser lovende ut, men "tørker" inn.
Akkurat som før. 

Plantene står under takskjegget, men har det ikke tørt.
Jeg vanner ofte.
Ser jeg at bladverket begynner å "henge", er jeg raskt ute med vannkanna.


I fjor var plantene "nyetablerte" etter tynningen.
I år bør de være veletablerte.
Jeg venter med spenning på knoppsettingen og blomstringen.
Blir det færre knopper som "tørker inn" i år?

onsdag 13. april 2016

Overlevde vinteren


Foto: Kow d.e. 04.04.2016© 
Klikk på bildet for å se større versjon


Plantene henger så å si i "løse lufta", men overlevde vinteren, det gjorde de.

Frø slår seg ned på de underligste steder
Frø av bregne og markjordbær har funnet seg en plass i en kløft i en eikestubbe vi har på nord-østsiden av huset.
Der grodde det i fjor fram noen grønne, optimistiske planter.
Men ville de greie vinteren? 
De hadde jo så å si ingen jord rundt røttene.

Vinteren har ikke vært av de hardeste, men har vært kald nok.
Tosifrete antall kuldegrader har det vært flere ganger - ofte flere dager på rad.
Og eikestubben med plantene står ikke på den varmeste siden av huset.
Den har det mørkt og ugjestmildt vinteren igjennom.
Dette ville vel bli for mye for plantene i trekløfta?

Jeg har holdt øye med plantene vinteren igjennom, og har til min overraskelse kunnet konstatere at de har holdt seg grønne og friske.
Men hva ville skje når våren kommer?
Ville de finne fuktighet nok til å motstå vårsola?

Det er bare å konstatere at plantene fotsatt er grønne og friske og i god vigør.
Markjordbær har grunne røtter og tåler det utrolige.
Det skulle hermed være bevist.

Kommer det blomster og bær på jordbærplanta i trestubben, vil det ikke overraske oss det minste.

 

tirsdag 12. april 2016

Rådyrene betaler tilbake


Foto: Kow d.e. 04.04.2016© 
Klikk på bildet for å se større versjon


Rådyrene betaler for plantene de spiser, med å gjødsle hagen.

Det som er skjult i snø, kommer fram i tø, heter det.
Det stemmer med min erfaring.

Rundt omkring i hagen ligger det rådyrlort - og kattemøkk.

Lorten ligger på de forunderligste steder.
Det fins åpenbart ikke den plassen på tomta hvor rådyrene ikke har vært.
Etterlatenskapene viser med all tydelighet at rådyrene bruker vår hage både som matfat og avtrede.

Jeg ser på rådyrlorten som en form for tilbakebetaling fra rådyrene for alle de plantene de spiser opp eller skamferer for oss år om annet.
Trolig er det ikke mye næringsverdi i de små, tørre "bønnene" som rådyrene legger igjen.
Men det som ligger på sitteplasser og gangarealer, feier vi ut i blomsterbedene.

Hjelper det, så hjelper det.

Verre er det med kattemøkka som ligger rundt omkring.
Den sender ut sur og ekkel lukt, og er du så uheldig å tråkke på den, følger den kvalmende lukta deg lenge uansett hva du gjør for å bli kvitt den.
Kattemøkka skulle vi gjerne unnvært.
Men rådyrlorten er det tross alt et visst forsonende trekk ved.
Aldri så galt at det ikke er godt for noe.

søndag 10. april 2016

Rabarbraen hilser våren



Foto: Kow d.e. 04.04.2016© 
Klikk på bildene for å se større versjon


Rabarbraplantene melder at vinteren er over og at våren er kommet.

Rabarbraplantene står mørkt og kaldt på nordsiden av huset.
Der ligger snøen lengst, og er det sol, slipper den først til langt ut på ettermiddagen.
Rabarbraen er altså ikke bortskjemt med gode vekstforhold, men den holder stand og kommer trofast - år etter år.

For et par år siden viste begge plantene imidlertid tegn til "avmagring".
De fikk færre stilker, og stilkene var kortere og tynnere.
Da jeg tømte varmkompostbingen, gav jeg dem derfor en real porsjon med kompost.

Det hjalp!
I fjor var tilveksten upåklagelig.
Snøen har så vidt gått bak huset der rabarbraen står, men det er allerede kommet en masse knopper opp igjennom det tjukke kompostlaget.
Det tyder på at det blir en god rabarbrasesong.

Man kunne tenke seg at den kalde og skyggefulle plasseringen ville gi sur rabarbra.
Og selvfølgelig er rabarbraen sur, men slett ikke så sur som man skulle kunne frykte.
Barnebarna vil gjerne ha stilker som de dypper i sukker og spiser med stor velbehag.
Og vi koker både suppe og syltetøy.
Helst bruker vi nye, friske stilker som ikke har fått tid til å samle på seg mye oxalsyre.
Oxalsyre hindrer kroppen i å ta opp bl.a. calsium fra tarmen.
Gamle stilker som har stått helt til St. Hans bruker vi ikke.