Så kom da endelig det velsignede regnet

Kay Olav Winther d.e. 2023 © 

Klikk på bildet for å se større versjon

Og regnet det faller fra skyen ned, tippe tapp tapp tapp ...

 

 

Det regner og hagens vekster drikker begjærlig av det livgivende vannet som verken inneholder klor eller annen forurensning.

 

Har ikke vannet alt

Solsteken og tørken har vært langvarig, og plantene har lidd. 

De plantene som har røttene i bakken, har stort sett måttet klare seg selv. Det gjelder både staudene, krydderurtene og plenene.

 

Plenen ikke slått

Plenene er forresten ikke blitt slått. Å slå plenen nå det er tørt og den naturlige vanningen uteblir, er ikke smart. 

 

Vi hører at gressklipperne går i nabolaget, og her og der er det velfriserte, brunsvidde plener.

 

Hos oss er gresset derimot langt, og plenen full av blomster som bier og andre insekter kan hente nektar fra. Vinn vinn, altså!

Litt vann til roser og bunnvekster

Rosene og staudene i rosebedet har ikke fått mye vann de heller. Men litt har de fått.

Familiens "gartner" har spandert noen kanner vann nå og da - bl.a. fordi han har sådd noen prydbønner langs veggen der espalierene står.

Prydbønnene vokser og campanulaene blomstrer - og det samme gjør rosene - så bedet har ikke tørket ut selv om varmen i sørveggen har vært formidabel.

 

Kanne på kanne med vann

De plantene som har hatt det best i tørken, er paradoksalt nok de som står i potter og urner. Ofte midt i solsteiken.

Familiens "gartner" - og kuli - har båret mangfoldige liter med vann til dem. Ofte et par ganger i døgnet.

 

Vanning med slange er forbudt! Det er derfor bare å knoge på. Vann må plantene ha.

"Gartneren" kjenner vannbæringen på sin snart 86-årige rygg, men velger å se på den som trim, og trøster seg med at trim skal være sunt. Visstnok også i hans alder.

Men nå regner det altså. 

Rent, livgivende regn rett fra leverandøren!

Tørken gir ørken

Foto: Kay Olav Winther d.e.  2021 ©

   Klikk på bildene og se større versjon!  

 

Vivendelen lider under mangel på vann. Vil den overleve? 

 

Ennå er noen blader grønne, men de er slappe og savner vann og venter på regn.

 

Det er tørt. Hagen lider. 

Plenene er gule, og mange planter visner og feller blader.

Vi har et felt med vivendel, altså kaprifolium, i et lite holt på nordsiden av huset. Selv om det ligger i skygge en stor del av dagen, er det tørt. Og vissent. De bladene som ennå ikke har gulnet, er slappe og henger og sparer på energien.

Klatrehortensiaen som dekker fjellknausen utenfor inngangen på sørsiden av huset, er også tørr. Så tørr at enkelte lange greiner er visne og brekker ved berøring. 

Den ellers så frodige og vitale planta er et sørgelig syn. Bare den ikke blir påført varig skade. Det ville være synd. Meget synd. For dette er en plante som kler fjellet og bidrar til å dekke skjæringen etter utskytingen av tomta for 40 år siden. En plante med en utrolig livskraft. Det ville være ekstra leit om den skule bukke under i tørken.

Plantene i det minste staudebedet har det heller ikke godt. Flere er visnet ned. Og flere er i ferd med å følge etter. Bedet er ikke et blomsterbed lenger, men en begynnende ørken.

I kanten av dette bedet har "familiens gartner" plantet ut en rekke med planter fra en tuste med primula som han har tatt opp og delt. De er vannet med vann fra kanne hver dag, og er derfor grønne. Det samme er den planta som ikke er delt. Den har også fått vann.

Disse primulaplantene er "familiens gartner" spesielt glad i. Han gjør derfor det han kan for at de skal overleve.

Det store staudebedet og steinbedet har hittil klart seg overraskende bra. Men de trenger vann. Det er åpenbart. Og vann må komme i form av regn. Skulle alle hageeiere vanne med vann fra springen, ville det fort bli problemer - både med forsyning og forurensning.

Plenene lider. De er gule. Enkelte steder hvor det er mer urter enn gress, knaser det når man går. Så tørt er det.

Under skjærsminen er det et 4-5 kvadratmeter stort bart felt som kom fram da skjærsminbuska ble beskåret for et par år siden. Der har "familiens gartner" sådd ny plen. Den har han vannet sånn omlag annenhver dag i hele sommer. Det er den grønneste flekken i hagen akkurat nå.

Nå trenger hagen regn! Ja, hele naturen inklusive mennesket, trenger regn. Regn i passende mengder og passende styrke. Ikke slagregn eller oversvømmelser, men jevnt sildrende regn som fanges opp av jorda og trekker ned til planterøttene og gir plantene krefter til å overvintre og komme igjen med fornyet styrke neste vår.

Livgivende regn!

Det er det vi trenger. Vil september gi oss det august snøt oss for?