Våronna så vidt i gang

 

Kay Olav Winther d.e. 2024 © 

 Klikk på bildene for å se større versjon

 

Urnene med agapanthus er kommet ut fra skjulet hvor de har overvintret, og ut i lys og frisk luft.

 

 

 

Bladene er fortsatt bleke etter livet innendørs, men ser ikke ut til å være skadet av nattekulde, sludd eller sno.

 

 

April er på hell, og mai står for døra.

 

April kalles for vårmåned, men på mange måter er den mer "vinter-light".

Selv her sør i landet hvor "familiens gartner" holder til, er det netter med minusgrader, kalde dager med sur vind - og rett som det er faller det snø eller sludd som gjør det utrivelig både for folk og planter.

 

Vi får håpe at mai retter opp det dårlige inntrykket og erstatter nattefrost og sure dager med varme og soldager som innbyr til hagearbeid.

 

Selv om det har vært - og fortsatt er - i overkant kjølig, er våronna så smått i gang her i hagen også.

Hardfør agapanthus

Urnene med agapanthus er satt ut. 

Agapanthusplantene tåler erfaringsmessig noen kuldegrader og litt bitende sno.

Ett år ble vi overrasket av snø og kulde. Da ble noen agapanthusplanter som ikke sto i urmer, men var plantet  et bed, stående ute vinteren over.

Da våren, someren og varmen kom, vokste de fram og blomstret alle som en.

 

 

Produsert i Norge. Da er det i alle fall ikke snakk om import av sykdommer.

 

 

Fjellmandel på terrassen

Til jul kjøpte vi en pose med fjellmandel.

 

Posen de var pakket i, forteller at de var dyrket i Norge. Det bør derfor ikke være betenkelig å sette dem i jorda.

 

Vi har latt 10-12 stykker av dem sette groer, og nå har "familiens gartner" satt poteter i to plastdunker som står på terrassen.

 

Nå krysser vi fingrene og håper at rådyrene ikke spiser riset etter hvert som det kommer opp, eller napper i riset slik at potetene blir dratt opp av jorda før de får formert seg.

 

Frykten for ugagn er ikke ubegrunnet. Ugagn har rådyrene anrettet før!

 

Hvitløk 

For omlag en måned siden satte "familiens gartner" en del hvitløkfed i potter.

Nå er de plantet ut i plastdunker på terrassen.

Mens de har stått i pottene inne, har de dannet fine røtter, og flere av dem fikk med seg fine jordklomper til sitt nye tilholdssted.

Fra før har vi en kraftig hvitløksplante i et bed i kjkkenhagen. Den er ubeskyttet, men har likevel fått stå i fred for rådyrene.

Trolig liker ikke rådyrene hvitløk, men det gjør husets frue og "familiens gartner".

Hvitløksbladene gir en mild, fin hvitløkssmak og kan erstatte - eller supplere - gressløk både i salater og andre retter.

Potetene oppe av jorda

Kay Olav Winther d.e. 2023 © 

 Klikk på bildene for å se større versjon

Mandelpoteter av egen avling. Små, men gode og helt friske.

 

Utpå ettervinteren en gang kjøpte vi en pose med mandelpoteter hvor flere av potetene var grønne av solamin.

Solamin er en gift som kan forårsake tildels alvorlige sykdomsreaksjoner både hos mennesker og dyr.

I stedet for å kaste de befengte potetetene, fant familiens gartner ut at han ville bruke dem som settepoteter for å se om solamininnholdet gikk i arv.

 

Vokste som de skulle

Etter å ha kommet i jorda, spirte og vokste de solamingrønne poetene på helt ordinær måte.

Etter noen tid beitet rådyrene riktignok av mesteparten av potetriset.

Mangelen på overjordiske plantedeler påvirker formodentlig veksten, men "gartneren" lot poteene bli i jorda sommeren igjennom.

 

Delikatesse-poteter

Først 4. september tok han opp potetetene.

Da fant han friske mandelpoteter uten tydelig solamin. 

Smaken var også upåklagelig.

Det burde den jo også være.

Da "gartneren" var gutt ble småpoteter kalt "grisepoteter" og brukt til dyrefor.

I dag selges de pent innpakket som  "delikatessepoteter".

Og våre små mandelpoteter var delikate og smakte som utmerket!

 

 

Nansen debuterer i våre "potetdunker".

 

Familiens "gartner" er glad i poeter og lager seg gjerne lapskaus med mye - helst melne - poteter i.

Hos en bonde i vårt "nabolag" kjøpte familien derfor "gamle" poteter av merket "Nansen".

Det skulle være poteter som jevnet lapskausen og smakte godt.

Potetene svarte til forventningene.

 

Potetåker i plastdunk

"Gartneren" ville derfor prøve å dyrke "Nansen"-poteter selv.

5-6 av disse potetene la han derfor til groing før han brukte dem til settepoteter.

"Gartneren" dyrker poteter i plastdunker.

Jorda i dunkene har han kontroll på.

Han tillater seg derfor å sette poteter som ikke er "sertifiserte".

 

Liten avkastning

De  5-6 settepotetene gav liten avkastning.

De er fortsatt ikke blitt spist.

Det er derfor ikke mulig å si noe om smaken, men potetene er åpenbart friske og uten skurv eller tørråte.

 

Holder til en middag

Husets frue og familiens "gartner" er ingen "storetere".

Selv om potetavlingen er beskjeden, holder det til en middag  - for både store og små poteter blir spist. 

Det er noe eget med hjemmeavlet mat.

Og som kjent: Smått er godt!

Det grønne hjørnet

 

Kay Olav Winther d.e. 2023 © 

 Klikk på bildene for å se større versjon

 

Plantene på verandaen erobrer stadig større deler av gulvflata.

 

 

 

Den store planta som vi fikk i gave, gir store tomater.

 

 

Den planta vi dyrket på frø fra kjøkkenbordet, gir mindre tomater i klaser.

Vi har en veranda.

Den er ikke stor, men den er under tak og er godt avskjermet slik at ingen uvedkommende - og uvelkomne! - kommer dit uten at familiens medlemmer tillater det.

Grønt og frodig

På verandaen står det en del planter i "det grønne hjørnet".

Der står det en kiwi-plante, to avokadoplanter, en plante som familiens gartner har glømt hva er, tre tomatplanter og en agurkplante.

Kiwi-planta, avokadoplantene og den ukjente har "gartneren" sådd selv. For moro skyld. Han venter ikke å få verken kiwi-, avokado- eller ukjente frukter på disse plantene.

Agurkplanta har husets frue og familiens "gartner" fått i gave av barnebarnet Pernille og hennes mann, Svein Petter. Den skal vi komme tilbake til seinere.

Tomatkart

Også den ene av tomatplantene har vi fått av Pernille og Svein Petter. Den er kraftigere enn de andre tomatplantene, gror raskt, har mange blomster og utvikler flere tomater som alle fortsatt er i "kartstadiet".

Et av tomatkartene har rukket å bli stort, men viser ingen tegn til å rødme.

De øvrige tomatplantene har vokst fram fra frø fra tomater på kjøkkenbordet. De er ikke fullt så kraftige som den planta vi fikk, men også disse utvikler seg tilfredstillende, blomstrer og utvikler kart.

Blir tomatene modne?

Men vil noen av tomatkartene rekke å bli modne? Vil de bli røde, søte og saftige som gode tomater skal være?

Det er mørkere på verandaen enn ute i det fri. Det er skygge store deler av dagen. Dessuten er det kjølig. Vinden trenger inn gjennom åpningene i rekkverket.

Men på verandaen er det trygt.

Utrygt på terassen

På terassen - og i hagen ellers - står ingen ting trygt for rådyrene. Og tomatplantene aller minst. Blomster og ferske skudd spises så snart de viser seg.

Det står planter - både tomater, poteter, reddiker og sukkererter og diverse krydderurter - på terassen så godt som mulig skjermet bak hagemøbler og andre sperringer, men flere av disse er skamgnagd av skarpe rådyrtenner. 

Verandaen tross alt best

"Det grønne hjørnet" på verandaen er derfor - på tross av ulempene - det beste alternativet når man vil skjerme plantene for angrep fra de glupske firbente.

Så får vi se om noen av tomatene blir "solmodne" mens de henger på kvist.

Fortsetter de å være grønne til kulda kommer, får vi ta dem inn og legge dem til modning inne.

Det har vi gjort før. Faktisk flere ganger med godt resultat.

Men foreløpig håper vi at "det grønne hjørnet" fungerer etter forutsetnngene og leverer modne tomater før sommeren og høsten er over.

 

Sukkerert og tomat i "fengsel"

Kay Olav Winther d.e. 2023 © 

 Klikk på bildene for å se større versjon

 

 De tre sukkertertplantene var kommet godt i gang da de ble beitet ned. Nå lever de sitt liv bak stangsel.

 

Også tomatriset er fristende mat for rådyra. Disse plantene har imidlertid fått vokse i fred. Hittil!

 

I store, svarte plastikkdunker på terrassen dyrker vi tomater, poteter, sukkererter, selvsådd dill, reddiker, oregano, kruspersille og vårløk.

Og i en urne har vi en stor steppesalvie - som familiens "gartner" i flere år har hatt planer om å dele og plante ut i diverse blomsterbed. Men hittil er det blitt med tanken.

 

Terrassen er altså en slags kjøkkenhage.

Ikke alt blir ødelagt

Salvien får stå i fred for tjuradder på fire bein.

Det får også oregano, kruspersille og de små vårløkene som "gartneren" dyrker fra rotenden av vårløker som er brukt i matlagingen på kjøkkenet. Han kaster ingen ting, men gir rotendene en ny sjanse i "kjøkkenhagen"- og nye løkplanter blir det.

Planter som altså får stå i fred for rådyrene.

Ubedte gjester

Det er dessverre mer enn man kan si om tomatene, potetene, sukkerertene og reddikkene. De er det rift om.

Hvis tomatplantene ikke beskyttes, blir skudd, blomster og kart spist. Ingen ting rekker å bli modent.

Poetetplantene blir også spist. Noen straks, og noen så snart de har begynt å blomstre.

Og så er det sukkerertene. De får aldri en sjanse til å vokse opp, sette blomster og danne erter, hvis de ikke sperres inne slik at rådyrene ikke kommer til. Sukkerertplanter er tydelig topp-ti på rådyrenes favorittliste.

 

I dunken med sukkererter har det vokst fram 2-3 dillplanter. De må ha vokst fra frø som har ligget i jorda fra tidligere år. Dill er formodentlig også en plante rådyra setter pris på. I alle fall gjør husets frue det. Så den må vi beskytte.

Ikke en gang reddikene får stå i fred for de langbeinte. Det ser ikke ut til at de spiser dem, men de napper dem opp slik at de ikke får utvikle seg til modne reddiker som kan brukes til knask eller i 

matlagingen.

Stygge sperringer

Tidligere har familiens "gartner" forsøkt å sperre av og hindre rådyrene adgang til plantene, ved å sette ut gjerdeelementer og bygge forhindringer av trematerialer, hagemøbler og bærnett.

Det hjalp, men var stygt og falt ikke i smak hos resten av familien.

Familiens "gartner" har derfor resignert og forsøkt å anlegge en stoisk - for ikke å si kynisk - holdning. Det som skjer det skjer. 

Lettere variant

Men ett - ikke altfor skjemmende - tiltak har han satt i verk. En "rull" netting omkranser nå en av dunkene med tomater og dunken med sukkererter og dill.

Problemet er at erteplantene bak stengslet nå har vokst over kanten på nettingen. 

 

Napper de langbeinte og langhalsede rådyrene i plantene, kan de lett rive dem opp av jorda og ødelegge dem på tross av nettingfengslet plantene befinner seg bak.

Og det ville være synd, for de tre plantene produserer nå sukkererter og setter stadig nye blomster som blir til enda flere sprø og gode erterbelger.

 

Vi krysser derfor fingrene, og håper at nettingen rundt godsakene får rådyrene til å velge andre jaktmarker i sin vandring for å finne mat i hagene på Skorkeberg.

 

Var det noen som sa at rådyra er skogsdyr?

 

Hagedyr, er det de er. 

 

I alle fall her hvor vi bor.

Potetene i jorda

Foto: Kay Olav Winther d.e. 2023 © 

Klikk på bildene for å se større versjon

Mandelpotetene har spirt siden jul. Det var på høy tid å få dem i jorda.

 

 

De største potetene med de lengste groene ble plassert i denne plastdunken. De står dypt, men flere av groene stikker likevel opp i fri luft. Avklippet er ment å skulle skjerme dem mot rådyr og mot eventuell nattekulde.

To små samt to halve poteter med kortere groer fikk plass i denne mindre dunken. De er dekt av jord og et lag med avklipp.

 

Skal man sette poteter på friland, bør man kjøpe settepoteter for å være sikker på at man ikke sprer sykdommer.

 

"Familiens gartner" setter imidlertid poteter i plastdunker hvor jorda brukes år etter år. Jorda fra dunkene der det har vært poteter, spres ikke ut over i hagen - eller utenfor hagens grenser.

 

I de avskjermede dunkene tillater "familiens gartner" seg å dyrke poteter med ulikt opphav.

Mandelpoteter

Ved juletider la han til side noen få mandelpoteter som fikk ligge i matkjelleren og utvikle groer. Takket være den kalde, sene våren ble groene svært lange før potene kom i jorda.

 

Men nå er potetene satt.

 

Det skal bli spennende å se hva som skjer - både i den dunken der groene stikker flere centimeter over jordnivået, og i den mindre dunken med de små og delte potetene.

For tidlig ute?

Jorda var fri for tele da potetene ble satt, men den var kald. Hvordan det vil påvirke veksten, er "familiens gartner" spent på.

Det er meldt relativt varmt vær framover. Tosifrede varmegrader om dagen og flere plussgrader om natta. Det lover godt.

Rådyrmat?

Men får potetene med de synlige groene stå i fred for rådyra?

Plastdunkene med potetene står på terrassen, og der har rådyra vanket i hele vinter. På terrassen finner de noe å stjele hele vekstsesongen, og der går de av vane og leter om vinteren. Nye kull lærer av foreldrene hvor maten er å finne.

Potetene står derfor utsatt til - og lever farlig.

Foreløpig legger "familiens gartner" noe over dem, men straks de vokser over kanten på dunkene, blir det værre å skjerme dem mot grådige rådyr.

Går det så går det

Klok av skade har "familiens gartner" etter hvert ervervet seg et avslappet forhold til det han dyrker.

Å holde rådyra borte fra hagen, har vist seg umulig. Ingen kloke råd funker.

Å avskjerme hver enkelt plante - eller hele bed - har vist å være så arbeidskrevende, og gi et så skjemmende resultat, at det er oppgitt.

Tilfeldighetene får derfor råde.

Det som overlever - overlever!

Det gjelder også potetene. Tidligere års potetris er gnagd ned, men poteter er det blitt.

Om årets "avling" skal få en blid eller ublid skjebne, gjenstår å se.

Haging er et lotterispill for den som har rådyr som faste gjester i hagen!

 

7 halve poteter gav god avling

 

Foto: Kay Olav Winther d.e. 2022 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

 

Poteter av egen avling smaker ekstra godt. Dette er avlingen fra den ene plastikkdunken - eller "potetjordet" som "familiens gartner" kaller den.

 

 

"Familiens gartner" dyrker poteter.

 

I år brukte han to store plastdunker som "potetjorder".

 

Halve settepoteter

Før han setter potetene i jorda "driver" han dem en ukes tid eller mer i dagslys. Deretter deler han dem i to som beskrevet i innlegget "Potetene er i jorda".

 

Potene på bildet er avlingen etter 7 halve poteter som ble satt i våres. Det er jo pen avkastning.

 

Poetene ble satt 11. april. Da var nattefrosten ennå ikke over.  Men potetene led tydeligvis ingen nød nede i jorda. 

Fikk aldri blomstret

Når potetene blomstrer, dannes det knoller på røttene. 

Potetene til husets frue og "familiens gartner" fikk imidlertid aldri blomstret. Rådyra tygde i seg det som var av ferske skudd og blomsteranlegg.

Om dette hadde noe å si for avlingens størrelse og modningsprosessenen, er vanskelig å si. Ekspertene turde ikke uttale seg om det.

Flere av potetene var imidlertid velutviklede og hadde god størrelse, så kanskje hadde rådyrenes grådighet begrenset innvirkning på resultatet.

Uforklarlig nedgang i potetforbruket

Folk spiser ikke så mye poteter lenger. 

 

Det er uforklarlig. Poteter er både sunt og godt - mener "familiens gartner" som "elsker" kokte poteter, stekte poteter, poteter i lapskaus og suppe samt hjemmelaget potetsalat og potetmos. Blant annet.

Og hjemmedyrkede poteter smaker ekstra godt.

Poteter som kokes straks de er tatt opp av jorda, er så gode at de kan spises som snacks uten tilbehør. Man trenger verken kjøttkaker, fisk, dipp eller andre fiksfakserier. Nye poteter står trygt på "egne ben"!

Italiensk melmat som pasta - som av uforklarlige grunner er så oppskrytt - kan ikke måle seg med poteter uansett hvor fine, velklingende utenlandske navn rettene går under.

 

Poteter er best! 

 

Det mener "familiens gartner". Som hitil har spist poteter i 85 år uten å gå lei.

 

Hvis han "lever og har helsa", som det heter, dyrker han poteter i plastdunker på terrassen neste år også.

 

Både for sportens skyld - og for smakens!

 

 

Kom mai du ... ?

Foto: Kay Olav Winther d.e. 2022 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

 

13 grader og midt mellom "Kan'te klage" og "Ente gæ'ærnt" sier Særpetempen. "Gørkaldt" ville vært en mer dekkende beskrivelse av situasjonen, mener "familiens gartner".

 

I går var "familiens gartner" ute og jobba og frøs i flere timer. Naboens vimpel sto som en pappskive i nordlig retning og viste i klartekst hvorfor den kalde vinden fra sjøen får plussgradene til å virke som kuldegrader.

 

Vår, men føles som vinter

Vårvisa "Kom mai du skjønne milde"  har den vakreste melodien "familiens gartner" vet om. Den er  det Mozart som har laget.

 

Teksten av Christian Adolf Overbeck derimot er det reneste fantasiproduktet - selvfølgelig. Mai du skjønne og milde? Jammen sa jeg mildt. I år har mai nærmest vært for en ikke så verst vintermåned å regne.

 

Flere pelargonier plantet ut

Men mai er mai. Og da må de overvintrede plantene ut. Ut fra sin beskyttedede tilværelse innendørs og møte livets harde realiteter utendørs.

 

På tross av få plussgrader, kald vind og hustrig vær har "familiens gartner" nå flyttet flere pelargonier fra overvintringspottene og den lune innehyggen, til de urnene som skal være deres hjem i månedene som kommer.

 

Må venne seg til blåsten

Tre av plantene var sågar i blomst. En av blomstene brakk av ganske fort, men de øvrige har utrolig nok klart seg. Hittil.

 

Noen av de utplantede plantene står mer lunt enn andre, men vinden vil trolig brekke både stengler og blomsterstilker på dem alle sammen. Man må bare satse på at de vil reparere skadene og utvikle mer motstandsdyktige stengler og blomster  som tåler vind.

 

For vind er det hos oss. Vind må både planter og mennesker derfor leve med. 

 

Etter å ha plantet ut pelargonier, har "familiens gartner" "hyppet" poteter.

 

Potetene hyppet

Settepotetene som var skåret i to, er nå "hyppet" for tredje gang. Det betyr at de stadig stikker sine grønne blader opp av jorda.

 

"Hyppingen" består i at "Familiens gartner" fyller jord på  potetplantene etter hvert som de vokser opp av jordlaget som de er satt i.

 

Når potetplantene får jord oppover steglene, forventes det at de skal utvikle flere knoller. Hyppingen skal m.a.o. bidra til økt avling.

Rådyrmat

Nå er det imidlertid slik at planter som stikker sine skudd og blader opp over jordkanten i vår hage, lever farlig. Da er rådyra straks på pletten og forsyner seg. Derfor er vi nøye med å dekke over potetene med nye lag jord så snart de viser seg. Hyppingen har derfor dobbelt hensikt.

Hvis noen skulle mene at rådyr ikke spiser potetgress, tar de feil. De spiser både potetplanter og tomatplanter. Det har vi dessverre mange sørgelige eksempler på.

Tomatplantene venter inne

Tomatplantene står forøvrig fortsatt innendørs. De ville ikke tålt vinden. Men etter 17. mai bør de plantes ut, og venne seg til utelivet de også.

Da får "familiens gartner" enda mer å passe på - og enda flere bekymringer.

Vi planter, rådyrene spiser

For rådyrene bruker plastdunkene med planter som vi har på terrassen, som sin egen, private vegetarrestaurant i luksusklassen.

Vi sperrer og dekker til, men rådyrene kommer til.

Så enkelte ganger lurer "familens gartner" på hvorfor han driver med såing og planting og vanning og odling av prydplanter og grønnsaker.

Om høsten - når planter er ødelagt og avlingen spist av uvedkommende - tenker han: Dette har ingen hensikt. Dette kan vi like godt slutte med!

Men når våren kommer, gjør han som før. Han sår inne, planter ut, sår på friland og håper - på tross av at all erfaring tilsier det motsatte - at han skal klare å holde rådyrene unna.

 

Så i år er det samme leksa om igjen.

 

Potetene er i jorda

Foto: Kay Olav Winther d.e. 2022 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

 

Potetene  er delt i to og ligger og venter på å komme i jorda.

 

Potetåkeren er klar til å ta i mot settepotetene. 

Poetetåkeren er ikke stor. I år består den av to litt store plastdunker med plass til 7 poteter i hver.

Potetene ble satt mandag 11. april.

Før setting hadde de ligget lyst i omlag 2 uker. 

Delte settepoteter

"Familiens gartner" setter nødig hele poteter. I følge hans mening, er det unødvendig. Halve poteter gir erfaringsmessig god avling.

Før potetene settes, deler han dem derfor i to med en skarp kniv. Når han deler, passer han på at begge halvdeler har en eller flere groer. Uten groer blir det normalt ingen vekst. Med mindre man skulle være så heldig at potetbiten har "øyne" som den ikke har rukket å utvikle groer fra ennå.

Hypping

Når potetene settes, er dunken omlag halvfull av jord. Potetene settes dypt, men ikke helt på bunnen av dunken. Settepotetene trenger jord på alle kanter for at potetplantene skal utvikle knoller.

Når potetene spirer - dvs. stikker sitt grønne bladverk opp av jorda - "hypper" vi.

"Hyppingen" består i vårt tilfelle i at "familiens gartner" fyller på jord slik at det grønne bladverket så å si dekkes. Planta utvikler da nye underjordiske sideskudd som setter nye knoller, altså flere poteter.

Slik holder vi på til dunken er full av jord - og forhåpentlig av nye poteter.

Tåler potetene nattefrosten?

Nattefrosten er ikke helt over. Men det er ikke veldig kaldt, og det er varmegrader om dagen. Minusgradene når neppe ned i jordlaget hvor potetene ligger. 

"Familiens gartner" som er en utålmdig mann, har derfor tatt sjansen på at settepotetene vil klare seg og ikke vil fryse i stykker.

Tidligpoteter?

Går det bra, blir kanskje sommerpoteter eller tidlige høstpoteter.

Går det galt, og spiring og avling uteblir, får vi prøve oss på en ny omgang.

Haging er eksperimentering

"Familiens gartner" ser på "Montys hageverden" på TV. Monty eksperimenterer. Han prøver stadig noe nytt for å utvide sin erfaring - m.a.o. sin kunskap.

Akkurat sånn er det med "familiens gartner" også. Han eksperimenterer. Noen ganger med godt resultat - og mange ganger med nedslående.

Hvilken kategori årets potetavling skal havne i, skal bli spennende å se.

"Familiens gartner" krysser fingrene!

Potetene er oppe av jorda - og spist

Foto: Kay Olav Winther d.e.  2021 ©

             Klikk på bildene og se større versjon!  

 

Riset taler sitt tydelige språk. Potetene vokser ikke lenger. Nå bare ligger de der og venter på å bli tatt opp - og spist.

Potetene var ikke mange. Men gode var de.

 

 

I dag har vi hatt salt sild til middag. Kryderfileter med nye, kokte poteter.

 

Potetene var så ferske som de kunne få blitt. De ble tatt opp av jorda en times tid før de ble kokt.

Årets avling var ikke stor, men potetene var gode. Eller nydelige som husets frue flere ganger ga uttrykk for.

Salt sild - gjerne krydderfileter fra Klädesholmen i nabolandet i øst - og nykokte nypoteter, er en av favorittrettene til  "familiens gartner". Som tilbehør vil han gjerne ha revne gulerøtter lett dynket med eddik eller sitron, og mye løk skåret i relativt tynne ringer. Noen biter syltede rødbeter og båter av kokt egg er heller ikke å forakte.

Over det hele vil han ha smeltet smør. Og med smør mener han smør og ikke margarin selv om meierismør blandet med margarin til nød går an.

En klatt lettrømme kan han også få ned.

"Familiens gartner" sverger til vann. Han liker ikke øl. Men til salt sild kan han drikke et glass kaldt lettøl av typen "Bayer". Så det ble lettøl denne gangen.

Nå er årets potetavling altså fortært.

Gjorde smaksopplevelsen rett for alt arbeidet med å dyrke egne poteter i plastbalje på terrassen?

"Familiens gartner" mener ja. Han gleder seg like mye over prosessen som over resultatet.

Og når potetene smakte så godt som de gjorde der de kom så å si direkte fra jorda til kjøkkenbordet, vet han at an kommer til å sette poteter i plastdunken neste år også.

Hvis han lever og har helsa.

 

 

Når kan potetene høstes?

Foto: Kow d.e. 18062016 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Potetene har ikke mye plass, men har fått næringsrik jord og vokser godt.

Jeg har satt fem - 5 - poteter i en plastdunk.
Jeg begynte med lite jord, og har fylt på etter hvert som plantene har vist seg over "bakken".
Påfyllingen er ment å skulle erstatte hypping.

Nå er plantene store med kraftig, friskt grønt "ris".
Men hvordan ser det ut nede i jorda?
Er det blitt knoller, altså nye poteter?
Og hvor store er eventuelt potetene?
Hvordan vet jeg at potetene er grodd ferdig og kan høstes?

Jeg ser at meningsutvekslingen om temaet går høyt på et hageforum på Facebook.
Jeg har alltid holdt meg til følgende enkle regel:
Når potetriset er visnet ned, vokser ikke potetene lenger.
Da ligger de bare i jorda.
Og da kan de tas opp.

Nyopptatte poteter er en lekkerbisken - syns jeg.
Potetene kan derfor godt ligge i jorda til de skal brukes.
Dette forutsetter imidlertid at jorda ikke er "vass-sjuk".
Blir de liggende i "vass-sjuk" jord, så råtner de.

Man kan også ta opp poteter før potetriset er vissent, men da stanser man veksten og får mindre - og kanskje færre - poteter enn man ville fått hvis man hadde vært mer tålmodig.
Her må man gjøre et valg.

Hvor tidlig kan man høste?
Det kommer an på potetsorten og på vekstforholdene.
Hvis man er i tvil, kan man stikke handa forsiktig ned i jorda og kjenne etter om det er "noe nedi der".
Før man tar opp, bør man være sikker på at det ikke er settepotetene man kjenner.
De blir gjerne myke etter hvert, men er man tidlig ute, kan de være bedragersk harde og lure en uerfaren potetdyrker til å høste for tidlig.

Hvor farlig er det å sette usertifiserte poteter?

Jeg har jeg vært flink og renset potetene for groer.
Vi kjøper 5-kilos poser med poteter for konsum.
Noen ganger har vi satt enkelte av dem i kjøkkenhagen, eller i plastdunker.
I år lar vi være for ikke å provosere "potetpolitiet".

Det er strenge regler for valg av settepoteter, har vi lært.
Man kan ikke putte hva som helst i jorda.
Det er lov til å bruke settepoteter fra egen avling.
Og det er formelt sett ikke forbudt å sette matpotet som kjøpes i butikk eller mottas på annen måte.
Men det frarådes på grunn av smittefare.
Dette gjelder særlig dersom matpotetene er fra utlandet, skriver matportalen.no på siden http://www.matportalen.no/artikler/er_du_en_potetsynder.
Årsaken er at potetene kan føre med seg smitte selv om de ser aldri så friske ut.
Smitte som kan gjøre stor skade om den overføres til jordbruksarealer.
Regelverket er i utgangspunktet myntet på næringen, men gjelder også hagedyrkere, skal man tro Matportalen, som anbefaler at man kjøper sertifiserte settepoteter hvis man vil dyrke poteter i egen hage.

Det kan man jo gjerne gjøre.
For sikkerhets skyld - og for ikke uforvarende å bli skyld i noe.
Men jeg har en følelse av at man her skyter spurv med kanoner.

Om smittefaren skriver Matportalen:
Ta en kikk under gummistøvlene dine.
Der vil du helt sikkert finne jordrester.
I hvert fall på høsten når du daglig er ute i kjøkkenhagen og henter deg et potetris til middagen.
Og på søndagsturen må du kanskje utstyre deg med regnhabbit og støvler, og på ruta passerer du kanskje et jorde eller to.
Så fort gjort kan det være å ha spredd en potetskadegjører.
De som bor i nærheten av profesjonelle potetbønder, bør ha dette ekstra i mente.
Jordbruksarealer hvor det påvises visse potetskadegjørere blir nemlig pålagt årelang karantene.
Derfor, ikke bli en potetsynder du også, men kjøp sertifiserte settepoteter på nærmeste hagesenter.

Hvis potetene er smittebefengte, sitter mesteparten av smittestoffene formodentlig i eller på skallet, eller umiddelbart under.
Kanskje også i groene.
Hvis man råskreller potetene og legger groer og skall  i komposten, sprer man formodentlig eventuelle smittestoffer til komposten.
Hvis potetene har sår, skurv, eller råteflekker skjærer man av dette før koking slik at også dette havner i komposten.
Om smittestoffene går til grunne i varmkomposten, er usikkert
Sjansen er til stede for at man, når komposten brukes i hagen, sprer smittestoffene til stadig nye områder.
Hvis smittefaren er så overhengende - og kan få så alvorlige konsekvenser som man vil ha det til - bør skall, groer og eventuelt sykdomsbefengt avskjær holdes borte fra komposten.
Men noe slikt råd har jeg ikke sett.
I alle fall ikke foreløpig.

At potetbønder må vise forsiktighet, er en selvfølge.
Å gjøre regler som gjelder dem som driver stort, gyldig for hagedyrkere virker, som nevnt, overdrevet.
Nå trues personer som dyrker poteter i plastkar, bøtter og spann, eller i et hjørne av kjøkkenhagen, med de alvorligste konsekvenser hvis de stikker en uautorisert potet i jorda.
De kan bli skyld i at hele potetavlinger går tapt.
For år framover.
Da blir de erstatningsansvarlige.
Trues det med.

Denne saken må være blåst ut av alle rimelige proporsjoner.
Går "ekspertene" virkelig god for denne virkelighetsbeskrivelsen?
Spørsmålet vil bli sendt til relevante mat- og landbruksmyndigheter.
Så får vi se hva de sier.
Hvis de syns saken er så viktig at de tar seg tid til å svare.
Det bør de synes hvis smittefaren er så overhengende som skremslene bærer bud om.

Potetene i jorda

Jeg har hatt noen poteter liggende lyst slik at de har kunnet utvikle herdige groer.
Det dreier seg om noen litt store Belana og en del mindre Ringerikspoteter.
Nå er Belana-potetene og halvparten av Ringerikspotetene - til sammen omlag 20 stykker - kommet i jorda.

"Potetjordet" er ikke det beste.
Det ligger skyggefullt til på nordsiden av huset.
Området skulle være kjøkkenhage, men ble for mørkt - og surt.
Nålene fra furuene i skråningen mot nabotomta, gjør jordsmonnet til reneste surjordsbedet.
En real dose aske som jeg spadde ned, minsker forhåpentlig surhetsgraden.
Er det en vekst som erfaringsmessig ikke er kresen når det gjelder jordsmonnet, så er det potet.
Derfor gir vi dem en sjanse til å vise hva de duger til i den sure jorda i skyggen.

De 12 Ringerikspotetene som ennå ikke er satt, skal få plass i nabobedet.
Men våronna må tas i porsjoner.
Formen er ikke på topp.
Og temperaturen er ikke mye å skryte av, den heller.
Akkurat nå er det 12 grader på nordsiden av huset, men om natta er det farlig nær null.
Så lenge poteter og groer ligger beskyttet i jorda, gjør ikke den kjølige lufta så mye, men når nye vannholdige stengler og blad skyter opp, skal det ikke så mye til før de fryser i stykker.
Derfor kan det være greit å vente med å sette noen poteter.

Vi setter ikke poteter for å spare penger og skjøte på husholdningsbudsjettet.
Økonomien i prosjektet er heller tvilsom.
Men det er morsomt - og litt spennende.
Både for familiens "gartner" og for de mindre barnebarna som gjerne engasjeres i høstingen når den tiden kommer.
Vi plukker - og spiser! - alle de potetene vi finner.
Uansett størrelse.
Også dem som er små som erter.
Helt ferske, men grundig vaskete og uskrelte går de ned.
Jo, mindre, desto morsommere.
Syns både barnebarna og "gartneren".
Så nå er det bare å vente.

Ekstremt hurtig- og kortreiste poteter

Foto: Kow d.e. ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

3. mai 2013:  Slik så settepotetene ut like før de kom i jorda i begynnelsen av mai.

28.07.2013:  Og slik så nypotetene ut da de ble tatt opp i dag.

Jeg var sikker på at jeg satte blå poteter.
Men avlingen viser at de må ha vært gule.
Selv om de var mørke med lange blå groer.

Potetriset visnet for 2-3 uker siden.
Men først i dag ble potetene tatt opp.
Og spist.
En snau time etter opptak var de på tallerkenen - og smakte fortreffelig.

De ble kokt ganske kort - uten salt, men med noen dillkroner og -stilker i kokevannet.
Deretter ble de spist sammen med stekt laksefilet, kokte gulrøtter og agurksalat.

Det var akkurat nok poteter til ett måltid for to personer.

Verdt bryderiet?

Absolutt.

Å dyrke egen mat er morsomt.
Og egendyrket mat er sunn - ren og fri som den er for sprøytemidler og andre uhumskheter.
Og ikke minst: Poteter som man har dyrket selv, og som ikke har brukt mer tid enn absolutt nødvendig fra "åkeren" til tallerkenen, gir en smaksopplevelse som det er verdt å ta med seg.
Ferskpoteter som slike kortreiste poteter visstnok skal kalles på norsk, er kjempegode.

Syns min kone og jeg.
Derfor ofrer familiens gartner mer enn gjerne litt ekstra tid og arbeid for å kunne høste et måltid poteter av egen avling.

Potetene i jorda

Foto: Kow d.e. 03052013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

Dette er et potet-"jorde". Dunken står foreløpig i garasjen.

Og her er settepotetene som nå endelig er på plass i jorda. I seneste laget, som man kan se. Groene er for lange og knollene er svampne og skrukkete. De har trolig brukt opp mye av opplagsnæringa og grokrafta si allerede før de kom i jorda.

Våronna er blitt forsinket.
De lave temperaturene har tvunget oss til å vente med å sette potetene i jorda.
Resultatet er settepoteter som har brukt opp en stor del av den lagrede energien og har mistet mye av grokrafta si.

Nattefrosten over?
Om det blir noen avling, gjenstår å se.
Nå er i alle fall settepotetene kommet i jorda.
Foreløpig står dunken de er plantet i, inne i garasjen.
I natt lå nattetemperaturen ute rundt 10 plussgrader.
Det betyr forhåpentlig at faren for nattefrost er over - i alle fall på våre kanter.
Skulle potetene komme, kan de settes ut i friluft uten at bladene fryser.

Blå mandel?
Hva potetene heter, vet jeg ikke.
De er kjøpt i løs vekt.
I frisk og saftspent tilstand har de fasong som mandelpoteter.
Men de er blå.
Og gode.
Derfor har jeg holdt av seks stykker som jeg håper vil gi avkastning til en middag.
Nypoteter som tilbakelegger avstanden mellom dyrkningsstedet via komfyren til tallerkenen på kortest mulig tid, er en delikatesse.
Man trenger egentlig verken fisk eller kjøtt i tillegg.

Sykdommer
Jeg er forsiktig med å sette poteter av ukjent opphav i bakken.
Man vet aldri hvilke parasitter og sykdommer de kan ha med seg.
Planter man dem i kar og potter, har man dem i alle fall under en viss kontroll - både riset, knollene og jorda.
Får man mistanke om at noe ikke er som det skal være, kan man brenne riset, destruere knollene og varmebehandle jorda.
Eller gi jorda en omgang med kokende vann.
Det er overkommelig når potetjordet er en plastdunk.
Om det hjelper?
Tja.
Det er vel når alt kommer til alt, i alle fall verd et forsøk?
Smittespredning er jo noe man nødig vil være skyld i.

Ferskpotetene i hus

Foto: Kow d.e. 05102012 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

Mitt barnebarn Marius hjalp til med å ta opp potetene. Her viser han stolt fram avlingen av "ferskpoteter".

Smått er godt, heter det.
Det gjelder i alle fall årets potetavling i vår hage.
Få var de - og små var de.
Jeg skriver var, for potetene er både tatt opp, tilberedt og spist allerede.
Ferskpoteter skal spises umiddelbart - mens de er ferske.
Da er de best.
Og våre var gode.

Ferskpoteter
Jeg har tidligere reagert på det norske begrepet "ferskpoteter" og har ment at det er en svedisme.
Det heter nypoteter på norsk! har jeg hevdet.
På svensk heter nypotet imidlertid färskpotatis.
Men så kommer min kone og viser meg en uttalelse av "Mor Hubro" i Norsk Ukeblad nr. 31 fra 2009.
Der hevder den kloke fruen at ferskpoteter på norsk beskriver poteter som har stått i jorda så kort at de ikke er helt modne.
De har tynt skall, tåler ikke lagring eller frakt og skal spises straks.
"Nypoteter er poteter som er ferdig utvokst, har hardt skall, tåler lagring og lang transport," foreleser fruen.

Rett fra kjelen
I følge den definisjonen består årets avling hos oss så avgjort av ferskpoteter.
Potetene ble satt sent, og de ble satt dypt.
Det tok tid før potetriset dukket opp.
Derimot er de ikke hyppet.
Det var derfor ikke så mange under hvert ris.
Etter at vårt barnebarn Marius hadde vasket dem, ble de båret inn, avfotografert og kokt.
Etter at de hadde kokt ferdig, spiste Marius og jeg - som var alene hjemme - så mange som vi orket.
De peneste - de som var uten skurv og flekker - ble spist med skallet på.
Som de var.
Uten tilsetninger av noe slag.
Det var godt.
Det syntes vi begge to.

Poteter med krydder
Resten spiste min kone og jeg dagen etter.
Da var potene skrellet og stekt hele med et lett dryss av "Jacobs utvalgte krydder til poteter".
Krydderet som er et produkt fra NorgesGruppen, er en blanding av pepper, stekt løk, timian, paprika, havsalt, oregano og persille og hever potetsmaken med en fin og pikant kryddersmak.
Og eksotisk, appetittvekkende duft på kjøkkenet.
Årets avling var ikke av de største.
Den var akkurat stor nok til at alt gikk med.

Mat er moro
Om så liten avkastning var verdt settepotetene og alt strevet?
Så avgjort!
Marius og jeg hadde det hyggelig.
Han lærte i praksis noe om hvor maten kommer fra.
Og han erfarte at poteter ikke "bare er poteter", men gode i seg selv og en utmerket råvare for forskjellige varianter av sunn og velsmakende kost.
Kanskje etterlot de par timene i potetlandet og på kjøkkenet et varig inntrykk som kan prege hans syn på og holdning til mat og matlaging for resten av livet.
Mat er moro.
Skal den oppvoksende slekt lære det, må de få erfare at det forholder seg slik.
F. eks. ved å ta opp poteter, tilberede og spise dem med det samme mens de er dampende varme og gode.

Ikke alle potetene har druknet

Foto: Kow d.e. 21092011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Ikke store, men mange - og gode! - hjemmeavlede, økologiske poteter.

Jeg har fem store plastpotter.
I stedet for å la dem stå tomme, fyller jeg dem med en hjemmelaget jordblanding med mye egenprodusert kompost, og setter poteter i dem.
Jeg fyller i et relativt tynt jordlag, setter fem-seks poteter med så god avstand som det er mulig å få til, og fyller på med et tynt lag med jord.
Etter hvert som plantene titter fram, fyller jeg på mer jord i flere omganger inntil jordlaget står omlag 10 centimeter fra kanten.
Blir det for tørt, vanner jeg.
Det har ikke vært nødvendig i år.
Potetriset visnet tidlig, og jeg fryktet at alt skulle råtne bort.

Fra 0 til mange
I det siste plastkaret som jeg plantet i, var det ikke en eneste potet. Settepotetene lå som en klissete masse.
I den jeg beplantet nest sist, var det 8-10 ganske små poteter.
Begge disse pottene stod relativt skyggefullt og mørkt.
De to pottene som jeg plantet i først, og som derfor har stått lengst, gav derimot etter forholdene god avling.
Begge inneholdt mange poteter både langt nede og høyere oppe i jordlaget.
Et par hadde råteflekker, men ingen var, trass i det vedvarende regnet, gjennområtne.

Småpoteter
Ingen av potetene var store.
Alle var småpoteter. Noen ekstra små.
Det sies at store settepoteter, gir små poteter.
Det ser ut til å være riktig.
Men størrelsen kan jo også ha andre årsaker.

Riset visnet tidlig, trass i - eller kanskje på grunn av - regnet.
Og: Et gammelt munnhell sier at de dummeste bøndene, får de største potetene.
Så da får jeg vel være fornøyd.

Gode
Poteter er best kort tid etter at de er tatt opp.
Vi har allerede spist av årets avling.
Vi har spist dem med skallet på - selv om skallet var mer gjenstridig enn vi hadde regnet med.
Bortsett fra det, smakte potetene utmerket. Både de største, de mindre - og de aller minste.

For vått i leira?
Enda har vi poteter igjen til tre - kanskje fire - middager.
Og ennå har vi ikke tatt opp dem som - forhåpentlig - fins i de tidligere grønnsakbedene.
Der er det et leirholdig jordlag under det mer porøse topplaget.
Det skal bli spennende å se om leirjorda har klart å ta unna alt vannet som er falt ned over den i løpet av sommeren, eller om det er blitt for vått for potetene i det tunge jordsmonnet.
Når de potetene jeg allerede har tatt opp, er fortært, tar jeg opp resten.
Hvis det er noen der.

Går Colorado-billene en høy gang

Foto: Kow d.e. 29072011 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Snilene forsyner seg grovt av potetriset. Ødeleggelsene skjedde så tidlig i vekstsesongen at det er tvilsomt om plantene fikk anledning til å utvikle knoller før bladverket forsvant.

Ikke mye igjen her heller, og det kan man forstå for snilene som er fanget her, har vært eksepsjonelt store og velfødde.

Jeg er en gammel mann og husker oppstyret da det en stund etter krigen, ble oppdaget at den fryktede Colorado-billa var kommet til Norge.
Den gjorde, så vidt jeg husker, ikke særlig skade før den forsvant igjen.
Visstnok fordi den ikke likte vårt kjølige klima.

Ikke bare iberiaskogsniler
Like lettskremt er dessverre ikke iberiaskogsnila - eller brunskogsnila som den nå skal hete.
Den er kommet for å bli, og den spiser det meste.
Også potetris.
Nå er den nok ikke alene om å forsyne seg.
Den har konkurranse fra såvel små, grå åkersniler i alle størrelser, som fra hagesnegler med hus på ryggen.
Men iberiaskogsnila er den grådigste - og mest effektive.

Utvilsomt skyldig
Det er lett å rette baker for smed, men når det gjelder ødeleggelsen av potetplantene, er iberiaskogsnila ingen forfulgt uskyldighet.
Den er tatt på fersk gjerning ved flere tilfelle.
Og det er ingen smårollinger jeg har klipt i to.
Enkelte av dem minner om grillpølser og andre om wienerpølser. Så lange er de.

Ødelagte knoller?
Nå gjenstår det å se hvordan de "overjordiske" ødeleggelsene påvirker avlingens størrelse og kvalitet.
I likhet med kjølmark og larver av jordfly huler snilene ut potetknollene.
Årets våte sommer har trolig gitt sniler og snegler ekstra gode levekår.
Hvilken konsekvens det får for potetavlingen, skal bli spennende å se.