tirsdag 26. oktober 2010

Lønn som fortjent?


Foto: Kow d.e. 20102010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Det ene sterkt beskårne lønnetreet produserer en masse løv som fungerer som dekkmasse og fører næringsstoffer tilbake til jorda.

Hvis løvet fra trær og busker blir liggende på plenen vinteren over, skader det gresset og gjør jordsmonnet surere.
Hageeieren må derfor ut med riva om høsten, rake løvet sammen og frakte det bort.
Men ikke nødvendigvis rett i komposthaugen.
Frisk løv er fint dekkmateriale og kan med fordel brukes rundt "føttene" på ømtålelige planter gjennom vinteren.
Løv som er infisert av sykdommer, vil vi ikke gjerne ha i hagen.
Ikke i komposten heller.
Slikt løv - f. eks. løv og planterester av sykdomsinfisert sibirkornell - bør rakes sammen, fjernes fra eiendommen og deponeres på et sted hvor det kan bli destruert.
F. eks. på et sted hvor det komposteres med så høye temperaturer at soppsporer, andre "smittestoffer" og uønskede frø ikke overleverer og kan utbre sykdommer og plagsomme planter til andre hager.
Jeg er derfor nøye med hva jeg resirkulerer, og hva jeg kvitter meg med.
Like viktig som raking, er sortering. Dvs. å holde løv og planterester som skal komposteres, og løv og planterester som skal destrueres, adskilt.
Viktig er det også at infiserte planterester blir liggende i hagen så kort tid som mulig slik at skadelige sopper og andre sykdommer ikke får altfor god mulighet til å spre seg til omgivelsene.
Spesielt i mildt og fuktig vær, forestiller jeg meg at soppsporer og annen smitte har gode vilkår og spres raskt. Også om høsten.
Det gjelder derfor å rydde opp så snart man kan, og behandle planterestene slik at de ikke får hjelp til å spre sykdommer, uønskede frø og andre uhumskheter i egen og andres hager.

onsdag 20. oktober 2010

Rosene gir seg ikke






Foto: Kow d.e. 2010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

T.v. øverst: Slik så roseknoppen ut 15. oktober. T.h. øverst: To dager - og kalde netter - senere hadde den utviklet seg til dette stadiet. Nederst: Og i dag 20. oktober, framstår den slik og er på sitt vakreste.

Rosene bryr seg ikke om kalenderen.
Ikke om kalde netter og kuldegrader heller.
De blomstrer som om vi fortsatt skulle ha sol og sommer.
Skjønt, sol har vi. Eller har vi hatt noen dager.
Dagstemperaturen i solveggen har kunnet lure de fleste - inklusive rosene - later det til.
Så selv om bladverket for det meste har innsett at høsten er kommet, og har tatt konsekvensen av denne erkjennelsen, fortsetter rosebuskene å sette blomster som om ingen ting skulle være hendt.
Og takk for det. Så har vi noe å feste øyet på - og glede oss over - når vi hutrende skynder oss over gårdsplassen for å sette oss i bilen og slå på varmeapparatet.
Rosene derimot bryr seg ikke om synkende temperaturer.
Det hender vi har roser i rosebedet ved juletider.
Ikke akkurat den som er avbildet ovenfor riktig nok, men flere av naboene litt lenger borte i bedet.
Det skal bli spennende å se hva slags vinter vi får, og hvordan rosene greier den.
Foreløpig blomstrer de.
Ufortrødent.
Som om det fortsatt skulle være sommer.