Pelargoniene er stusset

Foto: Kay Olav Winther d.e. 2023 © 

Klikk på bildene for å se større versjon

 

Denne Dronning Ingrid-pelargoniumplanta har tilbrakt vinteren i biblioteket. Der er temperaturen ofte relativt kjølig, men godt over 20 grader når det fyres i vedovnen.

Dette er en pelargonium med røde blomster. Den har også overvintret i biblioteket. Den har fått lov til å beholde sin originale fasong i flere sesonger. "Familiens gartner" liker planter med "personlighet".

Her er Dronning Ingrid-planta klippet ned. Etter en ukes tid kan man se antydning til skudd nedover på de gjenstående stilkene. I stedet for å være lang og strantete, blir denne planta lubben og tett.

Vi har mange pelargoniumplanter. De er alle "hjemmelagede" - dyrket fram fra stiklinger.

Selv om vi har mange planter, har vi bare to slag: Dronning Ingrid med rosa blomster, og en rødblomstrende som vi ikke vet navnet på.

Begge artene har fulgt oss i mange år. Noen planter har dødd ut, og er blitt erstattet av nye som vi ar drevet fram ved hjelp av stiklinger. Slik har vi alltid planter i ulik alder. Noen tilårskomne, noen yngre og noen helt ferske.

Overvintring

Noen av våre mange planter overvintrer i biblioteket som har skiftende temperatur vinteren igjennom. Når vi ikke fyrer, faller temperaturen til 10-12 grader. Når vi legger i vedovnen, stiger temperaturen til ca 20 grader eller litt mer.

De inneboende plantene har derfor blitt vant til skiftende temperatur.

Men vi har mange flere planter enn vi får plass til i biblioteket. De øvrige står i vedskjulet.

Vedskjulet er frostfritt, men kaldt. Det er har et lite kjellervindu, og er relativt mørkt. Der står agapanthus, eføy og en stort antall pelargonier i ulik alder. 

Disse plantene får litt vann av og til, men klarer seg ellers selv vinteren igjennom. Inntil "familiens gartner" komer med hagesaksa sånn ut i mars en gang.

Noen klippes, andre ikke

Når har "familiens gartner" utført årets stuss på de plantene som skal stusses. For han stusser ikke alle.

"Familiens gartner" liker planter med personlighet. Når en plante viser anlegg for originalitet og særegen fasong, klipper han den ikke tilbake for å få den til å likne på andre. Han stimulerer den heller til å utvikle sin egenart.

Ikke alle er begeistret for denne måten å behandle planter på. De mener at planter skal være ryddige, tettvokste og frodige.

Men det synes ikke "familiens gartner". Han dyrker derfor fram planter som den på bilde nr 2 ovenfor. Planter som fritt får vise sin sanne natur, uten å være temmet av hagesaks eller kniv.

Herding

Når snøen en gang velger å innse at vinteren er over for denne gang, og sola kommer og temperaturen stiger til bortimot tosifrede plussgrader, skal pelargionene herdes. Ikke bare for å tåle å stå ute, men for at det nye som vokser fram skal utvikle motstandskraft, og tåle temperatur og vind.

For det blåser en del her hvor trekken fra Oslofjorden har fri adgang til vår hage.

Men foreløpig er det bare å smøre seg med tålmodighet - og vente.

Mars skulle liksom være en vårmåned, men det lever den ikke opp til.

Vi får derfor stille vårt håp til en lun april-måned.

Det ville være fint om de nedklipte plantene ikke rakk å vokse altfor mye, før de kommer ut i sol og frisk luft!

Men været rår ingen på, så det er bare å vente.

Plenen har fått en over-askelse

 

Foto: Kay Olav Winther d.e. 2023 © 

Klikk på bildene for å se større versjon

Snøen ligger dyp og fast - men hvit - der brøyteren har sprøytet den fra vegen inn på plenen. 

 

Så kom "familiens gartner" og gav den en over-askelse.

 

Vi fyrer med ved.

Aska tar vi vare på. Den er full av næringsstoffer som gjør hagen frodigere og grønnere.

Aska er basisk. Bl.a. inneholder den kalk og kalium og nøytraliserer sur jord. 

"Familiens gartner" har ikke noe i mot mose i plenen - bare den ikke tar overhånd. Tilførsel av kalk via aske begrenser mosetilveksten. 

Denne gangen var det altså den øverste plenen som fikk et dryss med vedaske full av mineraler. Blir det mer aske før solvarmen overtar, står resten av hagen for tur.

Aske er nemlig også verdifull næringstilsetning for andre vekster i hagen. Den kan derfor uten risiko strøs både i blomster- og grønnsaksbed.

Selvfølgelig avhengig av hvilke planter man har i bedet - eller skal så eller plante der. Surjordsplanter bør - som man sikkert forstår - ikke få vedaske som gjør jorda mindre sur eller direkte basisk.

Nysådde og nyplantede planter - eller planter som spirer om våren - kan være ømtålelige. For at de ikke skal svis av aska, bør den spres i bedene før plantene spirer eller kommer på plass.

Plener tåler imidlertid erfaringsmessig tilførsel av aske hele vekstsesongen igjennom. Men er det mulig bør man kanskje strø ut aska før eller mens det regner.

Vedaske sørger som man forstår, for å tilføre jorda - og dermed plantene, næring. Og den bidrar til å regulere surhetsgraden.

Men den har også andre nyttige egenskaper. Den gjør bl.a. livet vanskeligere for snilene - både de store og de mindre.

Du kan derfor f.eks. lage barrierer av aske der hvor du ikke vil at snilene skal utføre sine ødeleggende angrep på hagens vekster.

Og skulle snilene forsere barrierene, har du i alle fall tilført jorda gratis næring - m.a.o. gjødsel - i stedet for å kaste næringsemnene i søpla.

Våren tar noen famlende skritt

Foto: Kay Olav Winther d.e. 2023 © 

Klikk på bildet for å se større versjon

 

I sørveggen har snøklokkene tittet fram for lenge siden, men de står "i stampe". Eter noen strålende, solrike dager er det i dag minusgrader og sur vind. Jeg forstår godt at "våren tvekar" som lyrikeren Karin Boye uttrykte det.

Mars er en slags vårmåned, men den er ikke til å stole på - verken for planter eller hageentusiaster.

I sørveggen titter snøklokkene optimistisk fram, men jorda de står i, er blitt hardfrossen de siste par dagene. Det er derfor så som så med blomstringen.

På nordsiden av huset har noen rabarbraskudd stukket sitt røde hode opp gjennom telen. 

Snø og is dekker nabobedene, men akkurat der denne rabarbraplanta står er det bart - men steinhardt. Men litt bar mark er nok for rabarbraen. Den prøver seg selv om det ikke er mye håp om lys og varme - i alle fall ikke her på skyggesiden.

Ellers hviler hagen fortsatt. Flere steder det snø.

Det vesle staudebedet ved gårdsplassen, har er blitt dekket av hardstappet snø når sønnen i huset og en svigersønn gjennom vinteren har skiftet på å måke gårdsplassen med snøfreseren.

Det er vår egen snø, så det får vi tåle.

Verre er det med den hardstappede - og ikke alltid like rene - snøen på plenene.

Snøen på den nederste plenen er det delvis den som måker gårdsplassen for naboen, og delvis den som måker vegen forbi vår tomt, som har sprøytet inn til oss. 

 

Det er vi lite glade for. Både fordi det forsinker snåsmeltingen , og dermed våronna, og dels fordi vi da ikke bare får snø, men også diverse uhumskheter inn på plenen.

Vå fyrer med ved. I løpet av vinteren har vi samlet aske som nå skal ut på plener og i bed. Vi prøver å strø før snøen er borte. Det ser ikke pent ut, men er nyttig for det som skal vokse.

 

Dette skal "familiens gartner" komme tilbake til.

Det er meldt relativt kaldt i mange dager framover.

Når går "familiens gartner" og håper på at værmelderne tar feil og at sola og vårvarmen kommer tilbake og gjør jobben sin i hagen.