Det gedigne eksemplaret som familiens "gartner" kom over, vokste altså trolig på en ospestamme.
Ingen av de oppslagsverkene på nett og papir som familiens "gartner" har adgang til, opplyser noe av opphavet til navnet bevresopp.
 
Men etter som "å bevre" betyr "å skjelve" er det kanskje ikke urimelig å anta at navnet henspeiler på de bevegelsene denne skjelvende, geleaktige soppen gjør ved berøring når den er saftspent?