Veitistel på terrassen

Kay Olav Winther d.e. 2023 © 

 Klikk på bildene for å se større versjon

 

Stikkende og ubehagelig, men interessant gjest på terrassen.

Ved nærmere ettersyn og bekjentskap er tistelblomstene både vakre og dekorative.

 

I et hjørne på terassen mellom peisen, leveggen, krakken og hagebordet, har vi noen potter med tomatplanter.

 

For å hindre at rådyrene forsyner seg av plantene, har vi i tillegg sperret adgangen til plantene med et lite hagebord og to stoler.

Tistel ved peisveggen

Der - bak sperringen, i en smal sprekk mellom peismuren og terassehellene - har det i løpet av sommeren vokst fram en gedigen tistel.

Så vidt vi kan skjønne etter leting på nettet, dreier det seg om en helt ordnær veitistel av arten Cirsium vulgare.

 

Det vokser en del ugress i fugene mellom terassehellene. Dette ugresset fjerner familiens "gartner" med ujevne mellomrom.

Men tistelen lot han stå. Han fant den interessant - og dekorativ.

 

Neppe rådyrskremsel

Og ettersom den stod bak rådyrsperringene var den ikke til sjenanse for terrassens rettmessige brukere. Men kanskje kunne den bidra til å holde rådyra borte?

Skjønt, det er vel lite trolig at rådyra som går tvers igjennom berberishekken, lar seg avskrekke av en skarve tistel.

 

Blomstrer og dør

Tistelen må forøvrig ha vært der også i fjor - uten at "gartneren" kan huske å ha sett den. Veitistelen blomstrer nemlig først 2. året. Deretter dør den.

 

Neste år er den derfor formodentlig borte. Hvis den da ikke har frødd seg i mellomtiden. Frøene spres med vinden, og har utrolig god  spireevne. Det skal bli spennende å se hvor i hagen nye veitstler dukker opp i årene som kommer.

Masser av frø

Hvor dekorativ tistelen er etter hvert, kan man nok diskutere. 

Tistelen "serieblomstrer". Dvs. at de kontinuerlig utvikler nye blomsterhoder, mens avbomstrede hoder står tørre igjen og danner frø. Og de tørre hodene er ikke mye for øyet.

Nå kan man selvfølgelig prøve å hjelpe til med rikere blomstring ved å fjerne frøhodene etter hvert.

Stikker

Det ville nok familens "gartner" gjort også hvis tistelen ikke hadde vært så ubehagelig å ha nærkontakt med - og hvis det ikke hadde regnet hele tiden. Stengel, blader - ja, hele planta! - er full av "illsinte" sylspisse torner.

Men blir det opphold en gang, så får "gartneren" ta en tur ut på terrassen med sekatøren, og frisere tistelen slik at den blir mer presentabel - og slik at den inspireres til å danne enda flere vakre blomsterhoder som familen kan ta en tur til vinduet og ta en titt på.

Hvis da ikke alt regnet tar knekken på hele planta. 

 

Veitistel vokser på tørr, mager grunn. Men det er ikke mange steder i hagen som er tørre nå etter en usedvanlig våt juli.

Så det skal bli spennende å se.

 

Så kom da endelig det velsignede regnet

Kay Olav Winther d.e. 2023 © 

Klikk på bildet for å se større versjon

Og regnet det faller fra skyen ned, tippe tapp tapp tapp ...

 

 

Det regner og hagens vekster drikker begjærlig av det livgivende vannet som verken inneholder klor eller annen forurensning.

 

Har ikke vannet alt

Solsteken og tørken har vært langvarig, og plantene har lidd. 

De plantene som har røttene i bakken, har stort sett måttet klare seg selv. Det gjelder både staudene, krydderurtene og plenene.

 

Plenen ikke slått

Plenene er forresten ikke blitt slått. Å slå plenen nå det er tørt og den naturlige vanningen uteblir, er ikke smart. 

 

Vi hører at gressklipperne går i nabolaget, og her og der er det velfriserte, brunsvidde plener.

 

Hos oss er gresset derimot langt, og plenen full av blomster som bier og andre insekter kan hente nektar fra. Vinn vinn, altså!

Litt vann til roser og bunnvekster

Rosene og staudene i rosebedet har ikke fått mye vann de heller. Men litt har de fått.

Familiens "gartner" har spandert noen kanner vann nå og da - bl.a. fordi han har sådd noen prydbønner langs veggen der espalierene står.

Prydbønnene vokser og campanulaene blomstrer - og det samme gjør rosene - så bedet har ikke tørket ut selv om varmen i sørveggen har vært formidabel.

 

Kanne på kanne med vann

De plantene som har hatt det best i tørken, er paradoksalt nok de som står i potter og urner. Ofte midt i solsteiken.

Familiens "gartner" - og kuli - har båret mangfoldige liter med vann til dem. Ofte et par ganger i døgnet.

 

Vanning med slange er forbudt! Det er derfor bare å knoge på. Vann må plantene ha.

"Gartneren" kjenner vannbæringen på sin snart 86-årige rygg, men velger å se på den som trim, og trøster seg med at trim skal være sunt. Visstnok også i hans alder.

Men nå regner det altså. 

Rent, livgivende regn rett fra leverandøren!

Dronning Ingrid hersker i hagen

 

Foto: Kay Olav Winther d.e. 2022 © 

Klikk på bildene for å se større versjon

 

De fleste vil ha tette, kompakte planter. "Familiens gartner" liker planter med "personlighet". 

 

Det hevdes at pelargoniumarten "Dronning Ingrid"  er en inneplante. Det er en overdrivelse. De blir imidlertid lett stygge i regn. Denne står "nesten" i ly under takskjegget.

 

"Dronning Ingrid" preger et hjørne av gårdsplassen.

 

 

 

På trappa til verandaen står plantene delvis i ly for regn. 

 

 

 

"Dronning Ingrid" visner fra midten av blomsten. Man kan plukke av det visne, eller man kan kutte av "stygge" blomster. Fjerner man blomster, svarer planta med å lage nye.

 

Familien Winther liker pelargonier.

 

Husets frue liker best den rosa varianten "Dronning Ingrid". Familiens gartner foretrekker røde pelargonier som han hevder gjør seg særlig godt mot de mørkbeisede husveggene.

Stiklinger

"Familiens gartner" lager pelargonium-plantene selv. Han tar stiklinger og dyrker fram nye planter hvert år. Både rosafargede og røde.

Overvintring

Plantene fra tidligere år, blir overvintret innendørs - noen i varme rom og noen sammen med andre planter i vedskjulet som er relativt kjølig, men ikke har kuldegrader selv på kaldeste vinteren.

Vedskjulet er imidlertid relativt mørkt. Det har to "kjellervinduer" hvor lysflaten er delvis dekket av redskaper, spikerpakker og andre nødvendighetsartikler som hører hjemme i skjulet til en praktisk anlagt eier som ikke har evnen til å kvitte seg med overfødige ting. 

 

Plantenes "personlighet"

Noen klipper overvintrede - eller planter som skal overvintres - helt ned for å få tette, lubne planter når våren og sommeren kommer.

"Familiens gartner" gjør omtrent det motsatte. Han lar planter som har utviklet særpreg, beholde og videreutvikle særpreget. Jo mer aparte og original fasong, desto bedre. 

Han beskjærer derfor bare det som må beskjæres - f.eks. det som er dødt eller viser tegn til mistrivsel. Eller det som må fjernes ved ompotting.

 

Noen planter blir imidlertid klipt ned - ikke primært for å bli lubne, men for å levere stiklinger til neste generasjon med planter og bidra til å holde fornyelsen i gang.

 

Liker ikke regn

Blomstene på "Dronning Ingrid"-plantene blir lett stygge av regn. 

 

Hvis hele blomsten er stygg, kan den like godt klippes av. Da blir de erstattet av nye knopper og blomster.

 

Er det bare sentrum av blomsten som er stygg, kan de ødelagt kronbladene knipes av, mens resten får stå. Værre er det ikke. Men fornyelsen skjer raskere hvis blomstene fjernes.

 

Ikke "inneplante"

Noen mener at det at "Dronning Ingrid" blir stygg i regn, gjør den til en "inneplante". Det er å overdrive. "Dronning Ingrid" trives utendørs. Men må gjerne plasseres på en veranda, under et takskjegg,  eller et annet sted hvor den ikke utsettes for direkte regn.

Må vannes og gjødsles

Plantene har imidlertid mye bladverk og fordamper mye fuktighet. Står de tørt, må de vannes - jevnlig.

Dessuten setter de pris på å få ekstra næring i løpet av vekstsesongen. 

"Familiens gartner" løser en neve pelletert hønsegjødsel i noen liter vann. Litt av denne løsningen helles i vannet før vanning. Dette er en service både "Dronning Ingrid" og andre planter setter pris på og drar nytte av.

Snart må plantene inn

Sommeren er snart på hell for denne gang. 

 

Noen pelargonier som har tilbrakt sommeren i store urner, skal da plantes om i plastpotter som det er lettere å finne plass til innendørs. Alle blomster fjernes. Litt av det "grønne" må nå klippes av for at røttene skal orke å betjene planta etter flyttingen. Med nedskjærngen bør - slik "familens gartner" ser det - altså ikke ødelegge den enkelte plantas egenart.

Ikke bruk og kast

Det krever litt omtanke og koster litt arbeid å dyrke pelargonier. Men overvintring og egen produksjon gir større glede enn bruk og kast av innkjøpte pelargonier fra butikken.

Da kommunen holdt seg med egen avfallplass for hageavfall, lå det ofte hele planter der om høsten - planter som åpenbart var "brukt" en sesong og som var kastet på dynga i stedet for tatt inn med sikte på overvintring.

Det er synd å se. Ikke alle har mulighet til å overvintre et stort antall planter, men "en pelargonium i glaset" har trolig de fleste plass til. Skjønt, det passer kanskje ikke i en minimalistisk innredning eller en travel hverdag.

Vi som har god tid, plass innendørs og blomster som hobby, gjør andre prioriteringer.

Sørgelig syn

Foto: Kay Olav Winther d.e.  2021 ©

 Klikk på bildet og se større versjon!  

 

Trærne lider av mangel på vann. De kaster bladene for å leve så sparsomt som mulig, men vil de overleve? 

 

 

Hagen lider i tørken.

På nordøst- og øst-siden av huset har vi bevart den skogvegetasjonen som er igjen av den skogen vi ryddet tomt og bygde i.

Noen av trærne og buskene der, står relativt grunt. Det er kort vei ned til grunnfjellet.

Disse buskene og trærne lider av tørke nå.

De kaster bladene for å redusere avdunstingen, og lever på sparebluss.

Men er det nok? Vil de overleve? Eller bukker de under?

Vi håper det beste, men det er også alt vi kan gjøre. Å vanne denne vegetasjonen har vi verken kapasitet eller råd til. Vannet er dyrt på våre kanter. Vi har vann som kommer i rør på bunnen av Oslofjorden, og som hentes fra Glitrevannverket i det gamle Buskerud.

Alt vi kan gjøre er å håpe på regn og håpe på at de trærne og buskene som nå utsettes for ekstremtørke, overlever.

"Familiens gartner" liker frodighet. Og grønne omgivelser. Derfor har han bevart en del av tomta som "skogstomt". For ham vil det derfor være et sårt tap om den mest utsatte vegetasjonen ikke skulle klare påkjenningen, men dø ut av mangel på nedbør.

Han håper. Men det ser mørkt ut. Værkartet er fortsatt preget av store gule sol-symboler. Og lovende skyer på himmelen, seiler stadig vekk forbi.

Han er derfor ikke optimist.