Kast ikke automatisk planter som har blomstret

Foto: Kay Olav Winther d.e. 2022 ©

Klikk på bildet for å se større versjon 

 

Ildtopp-planta takker med ny vekst og blomstring.

Ildtopp kan paradoksalt nok ha flere farger, bl.a. denne kritthvite.

"Familiens gartner" liker ikke å kaste planter som etter vanlig oppfatning har "gjort sitt". Han mener at det er "fair" å takke for gledene ved å gi dem en ny sjanse.

Husets frue er ikke alltid enig i det. Hun liker å ha det ryddig og pent og syns ikke at "redningsaksjonene" som "familiens gartner" stadig setter i gang, virker forskjønnende på omgivelsene.

Dessuten er hun - som vel de fleste - av den overbevisning at mange planter er "laget" for engansblomstring og ikke lar seg fornye.

Avblomstret ildtopp (kalanchoe) f.eks., er mange tilbøyelige til å kaste. Det vet vi fra den tiden da kommunen hadde åpen tomt hvor planterester kunne kastes. Der lå det ofte både levedyktige ildtopp-planter, julestjerner og andre "sesong-vekster".

 

Ildtopp er ettårig, sterkt "drevet" og kommer aldri tilbake, sier mange. Den kan holdes i gang lenge, men å få den til å vokse og blomstre på ny når den har blomstret "ferdig", er nytteløst. Man kan like godt forære den til komposten, så får man i alle fall litt nytte av den.

 

Det er selvfølgelig ikke riktig!

"Familiens gartner" er tvert i mot av den oppfatning at ingen ting er "kul umulig før man har prøvd".

Han har derfor i stillhet pleiet og stelt den hvitblomstrete ildtopp-planta som hadde "blomstret fra seg" og var i ferd med å miste bladene nedenfra og oppover. 

Han har gitt den ny jord, han har vannet og han har satt den lyst, men ikke i full sol for ikke å skade de sukkulente bladene. 

Og ildtoppen har takket for behandlingen med friske nye blader og kritthvite blomster.

Nå er det flyttet fram, og står i biblioteket - som akkurat nå er like mye drivhus som bibliotek - slik at alle kan se den og la seg glede av dens nye frodighet og blomsterprakt.

Om noen uker - når varmen kommer og er til å "stole på" - skal vi plante den ut og gi den en sesong utendørs som takk for de gledene den har gitt oss. Og da skal vi samtidig ta en stikling eller to og sette rett i potter med jord.

Vi får bare håpe at rådyra lar den og eventuelt avkom stå i fred ute i hagen. Ildtopp er etter sigende lettere giftig. Vi får håpe at den er giftig nok til den ikke blir spist.

 

Hvit blodblomst

Foto: Kow d. e. 04102018©

Klikk på bildene for å se større versjon.

Morsomt når de grønne plantene som bare har bestått av bladverk så lenge vi har hatt dem, overraskende får blomst.

At denne blomsten populært kalles malerpensel eller barberkost, kan man lett forstå.


Vi har flere grønne planter som aldri har hatt blomster så lenge vi har hatt dem.
Men vi har ikke gitt opp håpet.

Forleden overrasket en av dem med en spektakulær blomst.
Blomsten vokste ut i enden av en lang oval stilk.

På nettsiden "Spør en biolog" har jeg fått vite at planta heter Haemanthus albiflos.
Haemanthus skriver seg fra det greske ordet haima som betyr blod.
Haemanthus betyr derfor blodblomst.
Det skyldes etter sigende at de fleste av den omlag 20 haemanthus-artene som fins, har dyprøde blomster.
Vår blomst er imidlertid, som man kan se, hvit.
Derav betegnelsen albiflos.

Blodblomst - eller elefanttunge, som planta visstnok kalles på norsk - trenger ikke mye stell.
Planta har sin opprinnelse i Sør Africa hvor den vokser på steinete, skyggefulle, men tørre steder.
De litt store, tungeformede bladene blir lett gule i sterkt solskinn.
Man har m.a.o. her en dekorativ plante som vil trives i de mørkere delene av rommet.


På engelsk kalles blomsten paint brush - altså malerpensel eller malerkost.
På norsk er navnet i følge enkelte nettsteder barberkost.
Det er særdeles treffende navn på et av naturens mer underfundige luner.

Orkideer med flere liv

Foto: Kow d.e. 19012016 ©   Klikk på bildet for å se større versjon

Min kone har et eget lag med orkideer.  Etter en hvileperiode blomstrer de på ny - og på ny, gang på gang.

Mange kvitter seg med orkideene så snart de har blomstret ferdig.
De tar ikke bryet med å hjelpe dem til å overleve slik at de kan blomstre en eller flere ganger til.
Kanskje syns de at de ser "rotete" ut med luftrøttene stikkende ut til alle kanter.
Dessuten er orkideer billige.
Det er enklere å kjøpe nytt enn å ha avblomstrede planter å ta vare på.
Orkideer blir derfor i likhet med julestjerner, engangsplanter, som kastes etter bruk.

Hos oss havner de avblomstrede orkideene ikke i søpla eller komposten.
De får både èn og flere ekstra sjanser.
De settes lyst og ikke altfor kaldt, og får vann så de ikke tørker ut.
Deretter klarer de seg sjøl.
Tilførsel av ekstra næring får de sjelden.
Det er kanskje forklaringen på at de får blomster og ikke bare bladverk.

De fleste av de orkideene som min kone har hånd om, blomstrer i flere omganger.
Slik som planta over disse linjene.
Vi kan vel være enige om at det ville være dumt å kaste planter som blomstrer så rikt og gir en slik skjønnhetsopplevelse?

Spesiell amaryllis - 4

Foto: Kow d.e. 03012014 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Amaryllisen gir seg ikke. Blomsterstilk nummer tre bærer nå tre klokker og to knopper.

Dette er innlegg nummer fire om vår spesielle amaryllis som blomstrer og blomstrer - og blomstrer.
Vi skrev i innlegg 3 at vi var spent på hvor mange blomster den nye blomsterstilken ville bære.
Det ser ut til å bli fem.
Tre er sprunget ut, og dessuten har den to knopper som virker lovende.
Det er ingen grunn til å tvile på at også de vil springe ut før planta går til hvile.

Nå ser det imidlertid ikke ut til å komme flere blomsterstilker.
Det får da også være måte på.

Til nå har denne amaryllisen gledet oss med 19 - eller jeg tror faktisk det er 20 - store klokkeblomster.

Og fortsatt er det god grunn til å vente enda to - altså 22 blomster fra én løk.

Det er sikkert ikke enestående - men det er fantastisk.

Amaryllis kommer fra Sør Amerika, og kom til Europa på 1700-tallet.
Den svenske trubaduren Carl Michael Bellman som levde fra 1740 til 1795, kjente blomsten.
Da han skulle finne noe vakkert å sammenlikne Ulla Winblad med, valgte han amaryllisen.
Antakelig kom blomsten til Norge på samme tid.
Men den var på denne tiden neppe en blomst for allmuen.

Vi lar gjerne amaryllisløkene stå i jord i potta og vanner forsiktig.
De fleste plantene blomstrer på ny - men sannsynligvis ikke til jul.
Planta følger sin egen tidssyklus.

Her følger et annet - mer detaljert - forslag til behandling.
Andre behandlingsmåter kan være like gode.
Men pass under enhver omstendighet på at du ikke vanner løken så grundig av den råtner.

Vinteren:
Skjær bort blomster og frøhus etter blomstring.
La stengelen visne ned.
Vann og gjødsle forsiktig ovenfra, men ikke rett på løken.

Sommeren:
Sett ut planta på en plass uten direkte sol.
Gi vann og næring.

Høsten:
Ta inn planta og la den hvile på et kjølig og mørkt sted.

Vann sparsomt uten gjødsel.

Ikke vann i september og oktober.
Når det kommer nye blomsterknopper, plantes den om og settes lyst.

For å unngå at den vender seg mot lyset og blir skeiv, bør den snus fra tid til annen.

Det er forøvrig mange råd på nettet.

Spesiell amaryllis - 3

Foto: Kow d.e. 21122013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Helt øverst kommer det enda en ny klokke. Den dukker bare opp - helt uanmeldt.

Fra løken kommer blomsterstilk nummer tre. Hvor mange blomster blir det på den, mon tro?

Amaryllisen blomstrer ennå.
Den får stadig nye blomster på den gamle, opprette stilken.
Men den får også ny stilk.
Slik holder den det gående.
Blomster visner - og nye dukker opp.

Den merkelige sidestengelen fikk flere blomster.
Til slutt fikk stengelen en knekk.
Vi klipte den av og satte den siste blomsten i vann.
Der stod den og gjorde rett og skjell for seg i flere dager inntil stilken råtnet og blomsten visnet.

Ikke før hadde vi klippet av sidestilken, så dukket en ny knopp opp nede ved løken.
Nå har den vokst seg høy og kraftig.
Vi er spent på hvor mange blomster den vil bære.

Den første opprette blomsterstilken som kom, blomstrer ennå.
Men nå kan vi ikke se tegn til flere blomsteranlegg på den.
Det får jo være grenser.
I alt har den vel båret ni - eller er det ti - blomster.
Alt i alt har denne løken nå frambrakt 16 eller 17 blomster, og ennå er det altså ikke slutt.

Løken kostet - som tidligere opplyst - kr 19,90 på Plantasjen.
Mer for pengene har jeg aldri fått.

Nå holder vi våkent øye med blomsterstilk nummer tre.
Ny rapport følger.

Spesiell amaryllis

Foto: Kow d.e. 05122013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

En stund trodde vi nesten at det var en saguarokaktus vi hadde fått i huset. Du vet en sånn som vokser i Sonora-ørkenen i USA og ser ut som en mann som rekker "hands up". 

Men så viste det seg til gangs hva som bodde i amaryllisen vi hadde kjøpt. To blomster ble til fire og en knopp - foreløpig. For er det flere enn én i toppen på det lange skuddet også, mon tro? Foreløpig gjenstår det å se, for den øverste knoppen har ennå ikke sprunget ut. 

På det egenartede sideskuddet utviklet det seg fire, store, vakre blomster. Her er to sprunget ut og to i bristende knopper.

"Opp Amaryllis, vakna min lilla ..." sier Carl Michael Bellman i Fredmans sång N:o 31.
At poeten og trubaduren ønsket å sammenlikne den "sköna" med den vakre blomsten amaryllis, kan man forstå.
Amaryllis har en frodig - nesten sanselig - skjønnhet.

Det er ikke størrelsen det kommer an på, heter det.
Ikke prisen heller.
Kr 19,90 gav vi for årets amaryllis på Plantasjen.
Og det er den sannelig verdt.
Amaryllis-blomstene står ikke lenge, men når de blomstrer, utgjør de et flott skue.

Vi kaster ingen planter før alt håp er ute.
Derfor har vi flere amaryllis-planter fra tidligere år.
De fleste av dem blomstrer fra tid til annen, men ingen til jul.
Vår nyinnkjøpte skjønnhet har derfor ingen konkurranse akkurat nå.
Den skal få råde grunnen alene til vi pynter for alvor bittelille og lille julaften.
Når vi kommer så langt, har nok den nyinnkjøpte av året gjort sitt.
Men foreløpig er den på sitt flotteste.

Evigblomstrende orkidé

Foto: Kow d.e. 05052011 ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Vakker og varig.

Min kone har et visst lag med orkideer.
De blomstrer og blomstrer lenge, og når de omsider har blomstret fra seg, holder hun liv i dem og steller dem slik at de etter en tid blomstrer igjen.
Gang på gang.

Blomstrer lenge
Orkideen på bildet ovenfor, er er en sånn plante.
Ikke bare har den kommet igjen med fire vakre blomster etter en tids hvile, men blomstene har vært like fine i ukesvis.
I mange uker faktisk.
Jeg tror nesten ikke at vi tidligere hatt orkideer som har beholdt blomstene friske og vakre så lenge.
Skyldes den lange blomstringen arten, eller plasseringen og stellet den har fått, mon tro?

Inn i lyset
Inntil knoppene viste seg, stod den kjølig og ikke altfor lyst.
Deretter ble den satt rett foran det sørvendte vinduet.
Der fikk den så mye lys som vi kunne skaffe den på den tiden av året, uten at den ble utsatt for direkte sol.
Når sola kommer, slipper vi ned persiennene.
Uten at vi til enhver tid vrir dem helt igjen.
Jeg - som er hjemmeværende og familiens hage- og plantearbeider - prøver å innstille persiennene slik at de slipper inn lys, men ikke direkte sollys som falmer møblene - og blir for sterk kost for plantene.

Nok vann
Denne orkideen ser ut til å ha satt pris på behandlingen den har fått.
Det sies at orkideer skal ha minimalt med vann.
F.eks. en spiseskjefull eller to per uke.
Det tror vi ikke på lenger.
Erfaringene forteller oss noe annet.
Orkideene står ikke i ordinær jord som holder på fuktigheten.
Det kompenserer vi ved å gi dem mer enn anbefalt dose et par ganger per uke.
Til nå har de ikke tatt skade av det - verken de som står i blomst, eller de som hviler og lader opp til ny blomstring.
Tvert i mot - som bildet viser.

Morsom Oxalis

Foto: Kow d.e. 17102012 ©

Klikk på bildene for å se større versjon 

Oxalis triangularis er en morsom og interessant stueplante.

Blomstene er små og søte, men uanselige. Det er bladverket som er dekorativt og interessant.

Av en tante med grønne fingre har vi fått en plante vi aldri har sett før.
Den har små, søte, men uanselige blomster, men bladverket er dekorativt.
Dessuten er det interessant, for om kvelden "lukker" bladene seg.
Dvs.: De folder seg sammen.
Om morgenen folder de seg ut igjen.
Da vi fikk den, var den nylig delt.
Den hadde derfor kun fire-fem bladstilker og blad.
Den vokste imidlertid villig, og det varte ikke lenge før den var frodig og dekorativ.
Men hva heter den?
Vi søkte på "Spør en biolog", og der fikk vi hjelp.
Oxalis triangularis er navnet.
I følge Wikipedia skal de ha mye lys - gjerne direkte sollys - men litt kjølig romtemperatur, helst ikke over 15 grader.
De tåler høyere temperatur, men går da lettere i hviletilstand og får et noe "slitent" eller "trøtt" utseende.
Det kan bekreftes.
Da vi fyrte litt hardt i kjellerstua der planta stod, begynte den å henge, og noen av bladene visnet selv om den fikk vann.
For mye vann skal den forresten ikke ha.
Jordoverflaten bør - fortsatt i følge Wikipedia - få tørke mellom vanningene.
Voksne, ikke helt unge planter, bør kuttes helt tilbake med 3 til 5 års mellomrom.
Nedskjæringen kan skje i hvileperioden eller tidlig på sommeren.
Unge planter derimot skjæres tilbake hvert år inntil de er fullt utvokst.
Etter som vår plante nylig er delt og omplantet, må vi altså fram med saksa når hvileperioden er inntruffet.
Når det skjer, og hvordan det kommer til syne, er vi spent på.
Foreløpig vokser den og er fin å se på, selv om lysforholdene ikke lenger er de beste.

Husk: Kalanchoë blossfeldiana remonterer

Foto: Kow d.e. 13112011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Etter å ha tilbrakt sommeren ute i regnet, tar ildtoppene en ny runde med blomstring innendørs. Nå er det gått ytterligere ti dager, og snart skal de plantene som har vist samarbeidsvilje, til og med få potteskjulere.

Kalanchoë blossfeldiana - eller ildtopp, som vi sier på norsk - er fin når den står i blomst.
Men den er vanskelig å få til å blomstre på ny, sier noen.
Og så kaster de den.

Godt kjøp
Da vi i våres skulle plante på en grav i Indre Østfold, kom vi over et spesielt gunstig tilbud på ildtopp i store pakker.
De var av merket "Kalanchoë Queen".
Vi valgte planter med masse knopper og slo til.
Noen ble plantet på de to gravene.
Resten plantet vi i hagen.
I urner og i mindre potter.
En ble stående ute så lenge at frosten ødela de sukkulente bladene.
Resten befinner seg i utmerket form innendørs, og tar fatt på en ny blomstring etter en lang blomstersesong ute i en særdeles regnfull sommer.

Lettstelt og takknemlig
Ildtopp - eller altså Kalanchoë blossfeldiana - lider under et dårlig rykte.
Stikk i strid med hva mange tror, er den en plante som det er lett å holde liv i og få til å blomstre flere ganger.
Den bør derfor så absolutt ikke kastes, men gis flere sjanser.
Er du en av dem som har vondt for å huske å vanne blomsterplantene, er ildtopp planta for deg.
Den tåler å ha det tørt.
Ja, til og med ekstrem tørke kan den overleve.
Det den ikke tåler, er for mye vann.
Spesielt om vinteren.
Men litt gjødning bør den få.

Kortdagsplante, men ingen fanatiker
For å blomstre bør ildtopp ha 15 timers mørke 3-ukers tid, heter det.
Det hjelper kanskje på. men vår erfaring sier oss at det neppe er en absolutt forutsetning.
Våre planter har ved flere tilfeller, blomstret villig .
Gang etter gang.
De blomsterløse hvileperiodene har vært korte.
Selv om ildtopp altså er en kortdagsplante, bør den paradoksalt nok stå lyst.
Gjerne i direkte sol, sier ett nettsted, og det er nok riktig.
Hos oss tilbringer ildtopp-plantene innesesongen i sørvendte vinduer.
Der får de lys nok - og så korte dager midt på vinteren som sola og årstiden selv bestemmer.

Often discarted
Etter at jeg hadde skrevet ovenstående, kom jeg over et engelskspråklig nettsted som bekrefter at vanen med å kaste avblomstrede ildtopp-planter ikke bare er et norsk, men et internasjonalt fenomen.
Der heter det:
Kalanchoes are not particularly hard to grow, and the flowering varieties (K. blossfeldiana) are highly rewarding for their colorful and long-lasting flowers. Many people discard the plants after the bloom is over, but this isn't really necessary. Simply cut off the flowering head, let the plant rest with reduced water, and resume its normal care. It should flower naturally in spring.
"Discard" betyr vel noe sånt som å "kaste kortene".
Det bør man ikke gjøre.
Ildtopp er en plante som man med minimalt stell kan ha glede av i mange år.

Julekaktusen skal ikke ha det for godt

Foto: Kow d.e. 21092011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Julekaktusen er pottet om og har fått fire "barn".

Vi har flere zygokaktuser som blomstrer til forskjellige tider.
Om de er forskjellige arter, eller om de bare er ulikt tidsinnstilt, vet vi ikke.

Ikke for godt
I et blad jeg fant på et venterom, leste jeg at julekaktusen blomstrer rikest dersom den ikke har det for godt.
Den bør settes ut på et skyggefullt, så vidt mulig kjølig sted, om sommeren.
Som lest, så gjort.
Den ene av våre gamle kaktuser har i år tilbrakt sommeren ute. På nordsiden av huset.
Der har den hatt besøk av snegler og vært utsatt for vind og vær.
Og masse regn.

Nye planter
Vinden, regnet og snilene har forsårsaket at mange blader er falt av.
Disse har jeg satt i vann og senere plantet i grupper i fire ikke altfor store potter.
Jeg har plantet langs kanten.
Det skal plantene visstnok like - uvisst av hvilken grunn.
Forhåpentlig får vi etter hvert fire nye, frodige kaktus med masse blomster.

Bare røtter
Moderplanta har jeg pottet om.
Den har fått større potte og jord omkring føttene.
Fra før var det bare røtter. Ingen jord igjen.
Så får vi se om den setter pris på oppholdet i fri luft og på jorda og den forbedre næringstilførselen.
Og om den takker med enda større blomsterrikdom enn vanlig når jula stunder til.
Det er ikke lenge igjen nå.
Om tre dager er det 1. oktober allerede.

Påskeliljer i januar

Foto: Kow d.e. 01022011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Det er lenge til påske, men det vet åpenbart ikke påskeliljene.

Vi har blomstrende påskeliljer.

Riktignok innendørs.

Etter at de hadde blomstret av i fjor, ble potta med løkene plassert utendørs. Der stod den sommeren over - til et godt stykke ut på høsten.

Ja, det var vel for så vidt vinter da jeg forbarmet meg over løkene, og satte potta inn i garasjen hvor den stod i sprengkula til ut i desember.

Da tok jeg den inn i "skjulet". Dvs. det kjølige kjellerrommet hvor vi har ved og materialer og diverse annet, og hvor agapanthus, engletrompet og pelargonier oppbevares vinteren over.

Midt i januar så jeg at de hadde fått 4-5 centimeter lange blader.

Bladene var lys grønne. Nesten transparente av mangel på lys.

Allerede etter en ukes tid i lyset hadde de endret karakter.

Det bleke - neste vassne - forsvant. De ble grønne. Og flere av "bladene" viste seg å være blomsterstengler med fine, friske knopper.

Og nå står de i full blomst.

Det har de faktisk gjort i en drøy uke allerede.

Temperaturen i rommet der de står, varierer sterkt.

Når det fyres i vedovnen, blir det varmt. Sikkert både 22 og 23 grader.

Ellers er temperaturen der mellom 15 og 16.

Noen ganger til og med kjøligere.

Man skulle ikke tro at verken de grønne inneplantene, orkideene, overvintringsplantene eller påskeliljene ville like slike temperatursvingninger, men det ser det faktisk ut til at de gjør.

Åpenbart tar de i alle fall ikke synlige skader av dem.

Også påskeliljene står lenge i disse labile omgivelsene.

Derfor tar vi dem ikke med opp i den jevne varmen hvor vi kan se dem hele tiden. Men gleder oss over dem når vi er innom der de står og lyser vårgrønt og gult.

Som en forsmak på det som skal komme.

Pelargonienes vekst og liv

Foto: Kow d.e. 21042010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Pelargonier i glaset: Det er flere enn Engerdølene som har blomstrende pelargonier i glaset, slik Gjermund Engen sang om. De to pelargoniene i vår vinduskarm blomstrer. Bildet er tatt gjennom vinduet fra utsiden. Derfor refleksene.

Nesten ubeskåret, men frodig: Denne planta er tett, frodig og fin selv om den bare ble sparsomt beskåret. Den står på nederste peishylle i stua. Litt for mørkt, etter som persiennene foran de store, sørvendte vinduene som oftest er trukket for.

Ny omgang med saksa: De to pelargoniene til venstre ble ikke pene. De har derfor nylig fått en ny og langt mer hardhendt omgang med saksa. De står i entreen fordi de blir båret ut i lys og frisk luft når temperaturen tillater det.

Den 31. mars skrev jeg om pelargoniene som ble beskåret til ulik tid og ulikt hardt. Se Fram fra gjemselen.

Allerede nå kan jeg konstatere at resultatet og erfaringene var blandede.

De som ble beskåret hardt, er i ferd med å bli frodige med mange nye skudd helt fra bunnen.

Et par av dem som bare ble stusset litt, og ellers fikk beholde den tilveksten de hadde skaffet seg i løpet av vinteren, er også frodige og fine med relativt kraftige stengler og mørk grønt bladverk.

Men tre-fire som ikke ble klipt særlig radikalt i første omgang, er blitt ulenkelige og åpne med lange vasne skudd og har måttet få en ny omgang med saksa.

Nå er jeg spent på hvordan disse reagerer på denne gjentatte nedklippingen.

Et par av dem som nesten ikke ble berørt av saksa i første omgang, har stått i karmen ved et vindu som ligger litt skyggefullt til.

De er nå i blomst.

Så gjenstår det å se hvordan de forskjellige tåler å komme ut i frisk luft.

Vil de som er beskåret lite, tåle vinden? Som gjerne kommer i kast og kan være uvørent frisk her hvor den står på rett inn fra Ytre Oslofjord.

Det er begrenset i hvilken grad vi overkommer å flytte planter i ly.

Noen skal forresten plantes i bakken. Ikke alltid der forholdene er mest gunstige, men der hvor vi ønsker at de skal pynte opp. Og der hvor det er ledig plass.

Der får de klare seg - eller la være.

Sånn er livet i hagen.

Amaryllis

Foto: Kow d.e. 181209 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

To amaryllis, av varemerket Hadeco, kjøpt for et slikk og ingen ting, gledet oss lenge med store, vakre klokker.

En stund før jul kjøpte vi to amaryllis.

De kostet kr 29,50 per stk.

Den lave prisen skyldtes trolig at plantene ikke var i rute til jul. De var kommet så langt i utviklingen at de stod i fare for å blomstre ferdig før julehelgen hadde begynt.

Så det var vel et slags utsalg. Som det er vanskelig å forstå at noen kunne tjene noe på.

Stikk i strid med rettledningen som fulgte med, satte vi plantene relativt kjølig og forsinket blomstringen så godt vi kunne.

Det var meget vellykket.

Begge blomstene begynte riktig nok å blomstre før jul, men blomstene stod lenge. Og den ene fikk fire store klokker som blomstret i rekkefølge. To av klokkene holdt seg pene til langt inn i jula.

Den andre blomstret også lenge. Den fikk to fine klokker som avløste hverandre. Og etter hvert en blomsterknopp nede ved foten. Den visnet imidlertid inn.

Begge planter levde så nær opp til navnet - som var "Miracle" - som mulig.

Nå er begge knollene satt til side for å tørke og hvile.

Om et år forsøker vi å drive dem på ny.

Så får vi se om de gjentar bedriften.

Opp Amaryllis, vakna min lilla ...

Foto: Kow d.e. 170609 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Ekte amaryllis (amarylidaceae) eller ridderstjerne (amaryllidaceae)? Ikke vet jeg. Men planta har sitt opphav i Sør-Afrika, forteller produsenten som kaller den "Symphony Amaryllis" med tilnavnet "Razzmatazz" - hva nå det betyr.

I dag tar jeg for meg en inneblomst som har funnet det for godt å blomstre nå.

Egentlig litt upraktisk fordi vi på denne tiden av året, til vanlig tilbringer det meste av tiden ute.

Men akkurat nå oppholder gartneren seg innendørs med hissig og hardnakket influensa.

Ingen er "så syke som menn når de er syke" hevdes det, men man skal ikke låne øre til falske tunger.

Jeg f.eks. orker nesten ikke å skrive bloggtekster en gang - og da er jeg skikkelig syk. Det vil enhver med en rimelig evne til resonnement forstå. Her er det ikke snakk om å simulere. Hadde jeg orket, hadde jeg vært ute i hagen og jobbet.

Nå må jeg midt i hagesesongen ta til takke med stueblomster som har gått seg vill i kalenderen.

Produsenten, Hadeco, sier ikke noe om blomstringstid, men amaryllis blomstrer i september-oktober, forteller Norsk Hageleksikon.

Men nå er det da vitterlig juni?

Tidligere har våre amaryllis - eller ridderstjerner - satt et par blomsterstilker. På den som blomstrer nå, er det ikke tegn til flere blomsteranlegg.

Men bevares. Man skal ikke kreve for mye. De er jo flotte de to kjempeklokkene som vi har fått.

Riktignok har de gått surr i tiden, men det er jo i det minste en slags trøst for en sjukling som må ha noe vakkert å se på mens han venter på å kunne komme ut i hagen igjen.

Nå har fire dager gått bort til nesten ingen ting, og helga går nok med til ingen ting den også.

Men så er vi forhåpentlig i gang igjen.

Julestjernene visner

Foto: Kow d.e. ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Julestjernene kaster bladene. Hva er galt?

Julestjernene mister bladene.

Da vi kjøpte dem, hadde de blomster, så de var ikke avblomstret og på veg til å takke for seg.

Men det tok ikke lang tid før de begynte å kaste bladene - først de grønne og så de røde.

Skjønt, det gjelder ikke alle, men det gjelder dem vi handlet samtidig på samme sted.

Innetemperaturen hos oss er ca 19 grader, og vi forsøker å vanne sånn passe. Ikke for mye, men heller ikke så lite at jordklumpen tørker helt ut.

Men påpasselighet og godt stell hjelper ikke.

Plantene visner likevel.

Er ikke plantene "laget" slik at de tåler innetemperatur?

Har de vært utsatt for frost eller andre påkjenninger før de kom i vårt hjem?

Eller hva er årsaken til denne "visnesyken"?

Nå kan man selvfølgelig innvende at det umulig kan gjøre så mye, for etter jul er det ingen stas med julestjerner. Da er det om å gjøre å få dem ut av huset.

Jeg har hørt om folk som kaster friske julestjerner samtidig med at de høster juletreet.

Men sånn ser ikke vi på det.

Når vi kjøper blomster, bør de leve noe lenger enn en måned.

Ja, de varer jo egentlig ikke en måned en gang, for en har visnet for lenge siden, og den vi har bilde av ovenfor, har skrantet i lengre tid.

Hvorfor er det slik?