Arve - dekorativ, men "svartelistet"

Foto: Kay Olav Winther d.e. 2022 © 

Klikk på bildene for å se større versjon

 

Sølvarve, villroser, rosespirea og mispel danner "portal" på venstre side av innkjørselen.  

 

  

 

På høyre side hilser en frodig tue med sølvarve velkommen sammen med en mispelbuske av ukjent art og opphav.

 

 

Sølvarve er en vakker, dekorativ kantplante i nellikfamilien.

 

 

Vi som har drevet med hage en stund, har gått i fella.

 

Spesielt vi som har strevet for å fylle hagen vår med tradisjonsbærende planter med røtter i norsk hagekultur og tradisjon.

 

Tradisjonsplanter svartelistet 

For etter at Artsdatabanken ble opprettet i 2005, er de fleste av de plantene vi har i vår hager, blitt erklært uønsket - ja, noen til og med forbudt! 

 

I flere år svartelistet Artsdatabanken planter som de mente kunne skade norsk natur. Nå har banken innsett at det å svarteliste kanskje ikke lyder så bra. Så nå operer den med en fremmedartliste i stedet.

 

Alle planter kommet utenfra 

Nå kan man selvfølgelig spørre om ikke alle arter er fremmedarter i Norge fordi alle er kommet hit utenfra etter istiden. Det er vel ikke så mye spørsmål om stegegne og fremmedartede planter, som om når plantene fant vegen til vårt land.

Men sånn tenker ikke Artsdatabanken.

 

Sølvarve forbudt 

Sølvarve (Cerastium biebersteinii) er det nå forbudt å importere, selge og plante ut.

 

Hageeigarar kan riktig nok fortsatt bytte til seg planter og plante i egen hage. Men hvem ønsker å gjøre det, når planta i gavnet - om ikke i navnet - er svartelistet?

 

Sølvarve sprer seg ved hjelp av både rotutløpere og frø. Og den kan lett dukke opp på steder i hagen hvor den er uønsket. Ønsker man å fjerne den, eller begrense utbredelsen, må man derfor passe på å få med røttene.

Ikke sett forvillet  

Men selv om jeg er en gammel mann som fyller 85 år om en måned, har jeg tilgode å finne den forvillet i naturen. Jeg sier ikke at det ikke kan ha skjedd et eller annet sted, men jeg trekker i tvil at problemet med forvillet sølvarve er særlig utbredt. Og jeg har tilgode å se dokumentasjon på at den har fortrengt "stedegne", urnorske planter i naturen.

 

Asyl i vår hage 

Foreløpig har sølvarven asyl i vår hage hvor vi hver vår nyter synet av den små, kritthvite blomster  og hvithårete blader.

Skulle den bli uregjerlig, får vi sette inn et motstøt. Det fins både handmakt, gode redskaper, kokende vann og ugressmidler. 

Men foreløpig lever sølvarven trygt i vår hage.

Steppesalvie?

 

Fotos: Kow d.e. 2021 ©

 Salvien blomstrer. Den er dekorativ og nyttig og har stadig besøk av bier og humler.

 

 

Blomstene smaker sterkt av salvie. Men bør de brukes, hvis det er halvbuska steppesalvie vi har?

 

 

Vi har en salvieplante i en plastdunkt på terassen. Der har den stått i mange år og overlevd kalde vintre og både regnvåte og tørre somre.

 

Ikke matplante?

Trolig er det en steppesalvie vi har. Den brukes vanligvis ikke som matplante, men er en yndet prydplante i staudebedet. Der den er høyt verdsatt av både mennesker og insekter.

 

Både bladene og blomstene av steppesalvie smaker sterkt av salvie. "Familiens gartner" har derfor trukket te på begge deler.  Avhengig av mengden blader og blomster, av vannets temperatur og av trekketiden, gir det sterk te med en litt bitter smak.

 

Vi har også klipt et og annet ferskt blad i grønne salater.

På nettet og i urte-litteraturen finner man få opplysninger om steppesalviens plass i matlagingen. Men et par steder står det at den ikke kan spises. Vi finner imidlertid ikke noe om faremomenter, som f.eks. giftige ingredienser eller uønskede bivirkninger.

 

Ut i staudebedet

Vi antar derfor at det er en smaksak om man liker steppesalvie som er en vakker og nyttig halvbusk som i alle fall forsvarer sin plass i staudebedet.

Vårt "krydder-plante-eksemplar" har nå satt et par rotskudd som skal få stå der de står, til seinere på høsten. Men da skal de få sin rettmessige plass blant andre stauder som dyrkes for sin dekorative effekt.

Et slikt innslag i staudebedet vil de fleste av hagens brukere sette pris på; dvs. både insekter og mennesker. Så får vi se om rådyrene lar dem stå.

Vakre og villige nelliker

De rosa nellik-plantene lyser opp i bedkantene og der hvor de ellers har valgt å slå seg ned.

Nellik-plantene er usedvanlig nøysomme. De klarer seg med den jorda de finner mellom belegningssteiene på gårdsplassen og i innkjørselen.

Vi har rosa nelliker som blomstrer i juni. Vi vet ikke nøyaktig hva de heter, men dekorative er de. Samt nøysomme og hardføre. De har myriader av frø som de på uforklarlig vis sprer i hagen og på gårdsplassen, og som slår seg ned på de forunderligste steder.

Der de velger å slå seg ned og etablere nye tuer, lar vi dem stort sett stå. Det blir en slags light-utgave av "survival of the fittest".

Eng-, fjør- eller pinsenellik
Vi har tidligere presentert våre rosa nelliker som fjørnellik og engnellik. Nå ser vi at planter som til forveksling likner våre, også omtales som pinsenellik.
Hva som er det vitenskaplig korrekte navnet vet ikke vi. Vi velger derfor å si som Herman Wildenvey: Navnet skjemmer ingen. Vi konstaterer kun at både blomstene og det svakt sølvfargede bladverket er dekorative innslag i juni-hagen.

Millioner av frø
I år har nellikplantene blomstret lenger enn vanlig. Det skyldes formodentlig rikelig tilgang på vann. Selv om de godt tåler tørke og gjerne slår rot på karrige voksesteder, setter de øyensynlig pris på fuktighet.
Men nå - ved inngangen til juli - begynner blomstringen å avta. Nå danner de avblomstrede plantene frøkapsler som er sprengfulle av frø med med overveldende sprednings- og spireevne.

Noen frøkapsler lar vi bli stående, men det store flertallet klipper vi av. Noen tørker vi og tar vare på. Andre strør vi ut i steinbedet, i staudebedet og på andre steder hvor vi godt kan tenke oss noen rosa nelliker som lyser opp i hagen på forsommeren.