Tragisk utgang

Foto: Kow d.e. 03042010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Bokfinken endte sitt liv på vår veranda.

Denne gangen endte det ikke bra. Dessverre.

Bokfinken, Friugilla coelebs, fløy med et smell i glasset på vår verandadør.

Jeg fikk berget den unna kattene som vanker på verandaen.

Men livet stod ikke til å redde.

Den døde på et håndkle i en isboks i vår "kjellerstue".

Fargene tyder på at det var en hunfugl. Beskjeden fargedrakt, men med tydelig hvite vingebånd

Tynn og sped var den.

Kanskje den nettopp var kommet tilbake til Norge og Drøbak etter en strabasiøs og utmattende tur fra Middelshavsområdet eller andre europeiske land med mildere vinterklima enn hos oss.

Eller kanskje har den tilbragt vinteren i Norge og overlevd en av de tøffeste vintersesongene i vårt land på lange tider.

For så meningsløst å navigere feil og ende livet ved å fly rett i vindusglasset på vår veranda.

De minste barnebarna har fått ta den i øyesyn.

De synes synd på den vesle, vakre fuglen som ikke fikk leve videre.

Og lærer litt om livet - og døden.

Fram fra gjemselen

Foto: Kow d.e. 06032010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

De fleste pelargoniene har overvintret inne i et rom med omtrent "halv stuetemperatur". De har holdt seg grønne, men er "strantete".

Disse har stått relativt lyst, men trenger "frisering".


Dronning Ingrid har klart vinteren bra.

Våre mange små og store pelargonier, har tilbragt vinteren innendørs.
De fleste i et rom med temperatur på 10-12 grader på det kaldeste. Noen i et rom med lav nattetemperatur, men relativt høye temperaturer om dagen når det er blitt fyrt.
Og de største pottene - eller urnene - i et kaldt "kjellerrom" hvor temperaturen nok har vært nede i 4-5 grader.
Lysforholdene har også variert. Det kaldeste rommet har bare fått sparsomt med lys gjennom to relativt små kjellervinduer, mens det nest kaldeste har hatt lys gjennom et normalt "husmorvindu".
Det varmeste rommet får lys fra tre tilsvarende relativt store vinduer.
Alle plantene ser ut til å ha klart seg bra.
De har beholdt de grønne bladene og har vokst, men er blitt "strantete"fordi lystilførselen har vært utilfredsstillende.
De som har stått mørkest, er blitt litt gule på farge, men det har rettet seg etter at de kom inn i lyset.

Nå er alle plantene beskåret. I puljer. Altså på ulike tidspunkt. Med flere dagers mellomrom.
Noen ganske radikalt, andre mer forsiktig.
Hensikten har vært å se om - og i tilfelle hvordan - beskjæringen påvirker blomstringen. Dvs. når plantene blomstrer og hvor mange blomster de setter.
Og om sterkt beskårne planter i sommerens løp blir vesentlig mer frodige enn dem som har fått sette blad og blomsterknopper på overvintrede greiner.
Slike eksperimenter er noe av gleden ved hagearbeid.
De avskårne delene er brukt som stiklinger.
Det kommer jeg tilbake til.

Nye Engletrompeter?

Foto: Kow d.e. 25032010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst: Her er morplanta. Den ser ut til å bli frodig og fin etter beskjæringen.

Nederst: De avskårne delene ble straks "jordet" uten å ha stått i vann først. Både mellomskudene og toppskuddene setter blader.

I fjor sommer fikk jeg en Engletrompet-plante (Datura arborea el. brugmansia) av min svigerdatter.

Hun hadde fått en potte med flere stiklinger av sin tante i Kristiansand, og lot meg generøst få en av stiklingene.

Stiklingen ble stor og fin i løpet av sommeren, og har tilbrakt vinteren innendørs i et rom med 10-12 grader på det kaldeste.

For omlag fire uker siden beskar jeg den, og stakk umiddelbart de avskårne delene i jord.

Hvor de tydelig har maktet å ta til seg fuktighet og næring nok til å utvikle vekstskudd og blader.

Toppskuddene har til og med klart å bevare de opprinnelige bladene som - bank i bordet! - ikke viser noen tegn til å lide under mangel på rotsystem.

Så trolig er alle de fire stiklingene i ferd med å "rote" seg.

Nå er ikke dette noen prestasjon.

Engletrompet skal etter det ekspertisen opplyser, være usedvanlig formeringsvillig.

Det ville likevel være morsomt om formeringen lykkes.

Og om plantene etter hvert setter blomster.

Blomster kommende sommer, er kanskje for mye å håpe på.

Heller ikke morplanta vil trolig blomstre etter den relativt sene, vårlige beskjæringen, men neste sommer kan vi forhåpentlig - "om vi lever og har helsa", som det sies - nyte synet av store, vakre, hvite klokkeblomster.

Både på den opprinnelige planta og årets stiklinger.

Det blir spennende å se.

Nettsteder med opplysninger om Engletrompet:

http://brugmansia-engletrompet.blogspot.com/

http://www.helsedirektoratet.no/giftinfo/planter/giftige_planter/engletrompet_er_en_giftig_plante_142304

http://www.hageselskapet-halden.org/#post24

Varmkomposten er i gang

Foto: Kow d.e. 26032010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Øverst: Varmkom-posten damper og jobber så det er en fryd.

Nederst: Kaldkomposten er ennå dekket av snø. Og har trolig fortsatt tele.

Varmkomposten er kommet i gang uten særskilt hjelp fra vår side.

Den har vært i gang i 14 dager allerede.

Så snart den verste nattekulda gav seg, begynte prosessen. Og nå er den god og varm.

Det damper så det er en fryd å "mate" den.

Hadde den ikke kommet i gang ved egen hjelp, hadde den fått rekeskall.

Får den det - og gjerne litt tørrstoff som løv e.l. på toppen - setter den erfaringsmessig i gang umiddelbart.

Kaldkompost

Kaldkomposten derimot hviler nok ennå en stund.

Den har fortsatt et dekke av snø.

Og kanskje har den tele ennå også.

At den har snø på toppen, er for så vidt bra. Når snøen smelter, tiner telen hurtigere og kompostmassen - og den øverste massen som ennå ikke har rukket å bli kompost - får nødvendig fuktighet.

Er den fuktig, kommer den hurtigere i gang når temperaturen blir passende.

Vinteren gir seg ikke

Foto: Kow d.e. 21032010 ©
Klikk på bildene for å se større versjon

Det er 2 varmegrader i lufta, forteller gradestokken. Men det snør. Så det er nok betydelig kaldere høyere oppe.

Snøen legger seg godt til rette på toppen av den snøen som dekker hagen fra før.

Våren tar to skritt framover. Og ett tilbake.
For i dag snør det.
Enda gradestokken påstår at det er 2 grader i lufta.
Det bryr ikke snøen seg om. Den legger seg til rette oppe på den snøen som vi allerede har mer enn nok av.
Dette er sludd som bidrar til hurtigere nedsmelting av den snøen vi allerede har - og venter på å bli kvitt - sier sikkert optimistene.
Mens vi pessimister - eller realister, som vi liker å kalle oss - ikke ser fullt så positivt på det.
Regn hilser vi med en viss glede. Men snø? Nei! Det har vi nok av.
Det eneste forsonlige ved situasjonen er at vi kan få en hvit påske. Det er nesten like fint som hvit jul.
Det er bare 7 dager til palmesøndag. Så sjansen er der.
Hvis bare sola da kunne dukke fram, kunne vi fått en strålende hjemmepåske. I dobbelt forstand.
Men så - når påska er over - vil vi gjerne være kvitt snøen.
Nå må hagedyrkeren i oss få slippe til.
Han har ligget i dvale lenge nok.

Tyver i hagen

Foto: Kow d.e. 18032010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Knepet på fersk gjerning. Her står rådyrene og fordøyer det de har gnagd av den grønne tua i høyre bildekant.

Rolig og avmålt på veg ut av gårdsplassen etter å ha gasset seg med det som skulle bli blomster i vår hage.





Flere ganger i uka blir disse grønne bladene beitet ned av sultne rådyr uten respekt for eiendoms-retten.







Snøen ligger fortsatt dyp over vår tomt.

Bortsett fra akkurat i et hjørne ved garasjeinngangen.

Der er snøen borte, og en frodig grønn vårplante har dukket fram. For å møte våren.

Men det kunne den spart seg.

Flere ganger i uka kommer rådyrene og beiter av det grønne som har rukket å vokse fram siden forrige snauspising.

Når - eller hvis - det kommer blomsterknopper, spiser de erfaringsmessig dem også.

Snart har sol og regn tinet snøen i skråningen langs innkjørselen.

Der er det krokus.

Som sikkert står utålmodige under snøen og venter på vårlig varme.

Men dem får vi nok heller ikke særlig glede av.

Rådyrene derimot setter pris på så vel blader som blomster og safrantunge støvbærere.

Så de har i alle fall noe å glede seg til.

Kjøkkenhagen under snø

Foto: Kow d.e. 01032010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Slik var tilstanden i kjøkkenhagen 1. mars. Her drar det ut med våronna.

Et munnhell sier at når skaren bærer St. Hansaften, blir det sen vår.

I år kan denne beskrivende overdrivelsen, bli virkelighet.

Eller i alle fall nærmere en beskrivelse av virkeligheten enn vi setter pris på.

Riktig nok tiner det bra i solsteken på solrike dager, men med mange kuldegrader om nettene, blir tineperioden per dag ikke imponerende lang.

Vår kjøkkenhage ligger dessuten på nordsiden og i skyggen av huset.

Der har ikke bråningen satt spor etter seg i det hele tatt.

Enda vi skriver 14. mars.

Halve måneden er altså til ende.

Nå håper vi på vesentlig høyere temperatur og tining døgnet rundt.

Når påska er over, ønsker vi å se bar mark.

I alle fall her og der.

Når begynner rastløsheten å bli merkbar.