fredag 8. mai 2015

Begonia formert ved stikling


Foto: Enerett Kay Olav Winther d.e.

Den hjemmelagde, stiklingformerte begoniaplanta setter nye skudd.

Begoniaen tåler lite.
Når jeg flytter den fra det beskyttede inneklimaet og ut i blåst og regn, knekker som regel en stengel eller to.
For to år siden satte jeg en av disse greinene i jord.
Den greide seg lenge, men måtte gi tapt i løpet av vinteren.

Sist sommer prøvde jeg igjen.
Denne gangen er det gått bedre.
Planta har tydeligvis utviklet røtter.
Den har overlevd vinteren og får stadig nye blader.

Et par bladstilker har råtnet ved rota.
Kanskje har de fått for mye vann.
Nye blader er imidlertid kommet til.

Foreløpig står den "egenproduserte" begoniaen innendørs.
Den er for ung - og skjør - til å bli sendt ut i verden på egen hånd.
Når varmen kommer, skal den imidlertid få prøve seg utendørs på dager hvor det ikke blåser.
Slike dager er det ikke mange av her ved Oslofjorden.
Litt friluftsliv håper vi likevel at den skal få oppleve.

Nå følger vi spent med på den videre utviklingen.
Vil en slik hjemmelagd plante kunne vokse seg stor og fruktbar nok til å sette blomster?

torsdag 7. mai 2015

Hvor vanskelig skal det bli å dyrke egen hage?


Foto: Enerett Kay Olav Winther d.e.

Hvor farlig er det egentlig å putte disse i jorda? Og hvor stor fare kan potetskrellet gjøre hvis man råskreller dem og kaster skrellet i komposten? Mattilsynet har ikke noe svar.

Den 5. mai skrev jeg her på bloggen innlegget "Hvor farlig er det å sette usertifiserte poteter?"
Jeg sendte innlegget til Mattilsynet.
Nå har jeg fått svar.
Men jeg er redd svaret ikke gjør meg klokere - eller mer opplyst.

Ønsker ikke å kommentere
På vegne av Mattilsynet skriver seniorrådgiver Terje Røyneberg dette om å sette usertifiserte poteter i privathager:
"Jeg har ikke så mye å tilføre utover den teksten som ligger ute på Matportalen.
Artikkelen er ment å være en vekker for de hageeiere som ikke tenker plantehelse og smittespredning i det heletatt.
Risikoen er avgjort størst dersom man bruker matpotet fra utlandet  som settepoteter og hagen ligger i et område der det dyrkes poteter av profesjonelle.
Ut over dette ønsker jeg ikke kommenterer risikoen." 

Hva med syke poteter i komposten?
Dette er det samme som stod i den opprinnelige artikkelen.
Bare med andre ord.
Røyneberg - dvs. Mattilsynet - svarer ikke på spørsmålene om alternative smitteveger.
Kan f. eks. skrell og avskjær fra poteter med sykdommer som kastes i komposten, forårsake at smittestoffer overlever og spres når komposten brukes i hagen?

Bare det første skrittet?
Hvorfor "mase" om dette?
Er det ikke bare å kjøpe sertifiserte settepoteter?
Jeg er tilbøyelig til å se "potetforbudet" i en videre sammenheng.
For et års tid siden fant jeg på internett en artikkel med tittelen "Snart förbjudet att odla sin egen mat".
Artikkelen fins på flere svenske nettsteder.
Der ble det opplyst at EU forbereder et direktiv som forbyr "all odling med egna fröer och sticklingar - även i liten skala. Den som vill odla hemma i fortsättningen kommer att hänvisas till särskilda industriellt framställda frösorter som EU har godkänt på förhand."
EU-kommisjonen foreslår over for EU-parlamentet at "den biologiska mångfalden" skal minskes kraftig, forteller artikkelen.
I praksis blir det forbudt å dyrke flere tradisjonelle vekster.

Begrensninger også for hagedyrkere
Det som foreslås gjort ulovlig er - i følge artikkelen: - å "odla med eget utsäde, samt att ta rötter, knölar, fröer, sticklingar från sina plantor. Även att dela plantor på egen hand blir olagligt".
Den påtenkte loven skal omfatte alle vekster og all dyrking.
Og alle som dyrker jorda - både profesjonelle bønder, gartnere, småbrukere, foreninger mm.
Kravene gjelder også "växter som sedan tusentals år vuxit på den europeiska kontinenten och i Norden", hevder artikkelen.

Krever sertifisering
Begrensningene er som for poteter.
Den som vil dyrke hjemme, må i framtiden bruke "godkända frösorter, eller "licenserat växtförökningsmaterial" som det etter sigende heter i lovforslaget.
Frøsortene skal være godkjent av EU og innført i EUs registre og gen-databaser enten som "elite", "sertifisert" eller "standard".
Det vil trolig føre til at bare store frøprodusenter og distributører vil få sertifisert sine frø.

Seriøst?
Hvor seriøs artikkelen om EUs planer er, vet jeg ikke.
Jeg vet heller ikke hvor langt et eventuelt slikt arbeid er kommet.
Men jeg finner grunn til å anta at en eventuell EU-bestemmelse også vil bli gjort gjeldende hos oss.
Det er derfor all grunn til å holde øynene åpne - og til å være føre var.
Kravet om sertifisering av settepoteter, kan være et første skritt på vegen mot stadig mer rigorøse begrensninger i adgangen til fritt å drive hagebruk i samsvar med gammel sed og skikk.
Hvor er vi på veg?

Adresser

Vakker hagesildre


Foto: Enerett Kay Olav Winther d.e.

Hagesildre er en uanselig plante som kan se litt "uryddig" ut hvis den står for tørt. Når den blomstrer, tar den imidlertid sitt monn igjen.

Hagesildre (Saxifraga arendsii ) steller seg selv.
Den tåler det meste. 
Også tørke.
Men den trives best i fuktig jord.
Det kan derfor lønne seg å vanne den jevnlig hvis den står på et tørt sted.
Da blir bladverket også penere.
Blir plantene for tørre for lenge, blir bladene brune og lite dekorative.
Men det skal mye til at de dør ut.

Hvis man fjerner de visne blomstene og stenglene - og planta ikke har det for tørt - kan hagesildren blomstre to ganger i løpet av sesongen. 
Den bør stå i  skrinn, sandholdig jord mener ekspertene.
Jeg har hagesildre i rose-/blomster-bedet i sørveggen.
Der er jorda verken skrinn eller sandholdig.
Men det er planta der som blomstrer så fint på bildet ovenfor.

Sildrene som står i det smale, jordfattige bedet sammen med hagehortensiaen og noen orientvalmuer som har sådd seg selv, pleier også å blomstre, men langt mer sparsomt og på lengre stilker - trolig fordi de står for mørkt.
Hagesildren mellom hortensiabuskene får forøvrig hvite blomster.
Det kan jo bety at det er en variant med andre egenskaper - ikke bare når det gjelder farge.

tirsdag 5. mai 2015

Maries hagebilder: Primula


Foto: Enerett Marie Camilla Winther

Primula er et vakkert, kjærkomment vårtegn i blomsterbedet. Den kommer tidlig, og den står lenge.

Navnet primula veris betyr vårens første.
Først er den jo ikke.
I alle fall ikke i vår hage.
Men tidlig er den.
Og vakker - med frodig, grønt bladverk og gulhvite klokker.

Min mor hadde flere slags primula med ulike farger i sin hage.
Jeg fikk flere - flere ganger - men de døde ut.
Noen trolig på grunn av tørke.
De tålte lite "motgang".
Men den gulhvite utgaven vi har nå, har klart seg gjennom flere somre med ulike grader av sol og regn.

Blomstene på primula har vært brukt i folkemedisinen.
Den skal etter sigende kurere så forskjellige plager som hoste, astma, stress, revmatisme, gikt, smerter og søvnløshet.
Det er utrolig hva "naturmedisiner" hjelper mot bare troen er sterk nok.

Tradisjonelt har det vært trukket te på bladene - og på rota.
Jeg avviser ikke "naturmedisiner" prinsipielt og generelt, men ville ikke drukket te på primula fra egen hage.
Man vet aldri.

Den svenske visedikteren og trubaduren Evert Taube har gjort primula udødelig.
På svensk heter planta Gullviva.
Den har de fleste hørt om.
Refrenget "Gullviva, mandelblom, kattfot och blå viol" i visa Sjösala Vals,  er et av de mest iørefallende og kjente i den overmåte rike svenske viseskatten.

Hvor farlig er det å sette usertifiserte poteter?


Jeg har jeg vært flink og renset potetene for groer.
Vi kjøper 5-kilos poser med poteter for konsum.
Noen ganger har vi satt enkelte av dem i kjøkkenhagen, eller i plastdunker.
I år lar vi være for ikke å provosere "potetpolitiet".

Det er strenge regler for valg av settepoteter, har vi lært.
Man kan ikke putte hva som helst i jorda.
Det er lov til å bruke settepoteter fra egen avling.
Og det er formelt sett ikke forbudt å sette matpotet som kjøpes i butikk eller mottas på annen måte.
Men det frarådes på grunn av smittefare.
Dette gjelder særlig dersom matpotetene er fra utlandet, skriver matportalen.no på siden http://www.matportalen.no/artikler/er_du_en_potetsynder.
Årsaken er at potetene kan føre med seg smitte selv om de ser aldri så friske ut.
Smitte som kan gjøre stor skade om den overføres til jordbruksarealer.
Regelverket er i utgangspunktet myntet på næringen, men gjelder også hagedyrkere, skal man tro Matportalen, som anbefaler at man kjøper sertifiserte settepoteter hvis man vil dyrke poteter i egen hage.

Det kan man jo gjerne gjøre.
For sikkerhets skyld - og for ikke uforvarende å bli skyld i noe.
Men jeg har en følelse av at man her skyter spurv med kanoner.

Om smittefaren skriver Matportalen:
Ta en kikk under gummistøvlene dine.
Der vil du helt sikkert finne jordrester.
I hvert fall på høsten når du daglig er ute i kjøkkenhagen og henter deg et potetris til middagen.
Og på søndagsturen må du kanskje utstyre deg med regnhabbit og støvler, og på ruta passerer du kanskje et jorde eller to.
Så fort gjort kan det være å ha spredd en potetskadegjører.
De som bor i nærheten av profesjonelle potetbønder, bør ha dette ekstra i mente.
Jordbruksarealer hvor det påvises visse potetskadegjørere blir nemlig pålagt årelang karantene.
Derfor, ikke bli en potetsynder du også, men kjøp sertifiserte settepoteter på nærmeste hagesenter.

Hvis potetene er smittebefengte, sitter mesteparten av smittestoffene formodentlig i eller på skallet, eller umiddelbart under.
Kanskje også i groene.
Hvis man råskreller potetene og legger groer og skall  i komposten, sprer man formodentlig eventuelle smittestoffer til komposten.
Hvis potetene har sår, skurv, eller råteflekker skjærer man av dette før koking slik at også dette havner i komposten.
Om smittestoffene går til grunne i varmkomposten, er usikkert
Sjansen er til stede for at man, når komposten brukes i hagen, sprer smittestoffene til stadig nye områder.
Hvis smittefaren er så overhengende - og kan få så alvorlige konsekvenser som man vil ha det til - bør skall, groer og eventuelt sykdomsbefengt avskjær holdes borte fra komposten.
Men noe slikt råd har jeg ikke sett.
I alle fall ikke foreløpig.

At potetbønder må vise forsiktighet, er en selvfølge.
Å gjøre regler som gjelder dem som driver stort, gyldig for hagedyrkere virker, som nevnt, overdrevet.
Nå trues personer som dyrker poteter i plastkar, bøtter og spann, eller i et hjørne av kjøkkenhagen, med de alvorligste konsekvenser hvis de stikker en uautorisert potet i jorda.
De kan bli skyld i at hele potetavlinger går tapt.
For år framover.
Da blir de erstatningsansvarlige.
Trues det med.

Denne saken må være blåst ut av alle rimelige proporsjoner.
Går "ekspertene" virkelig god for denne virkelighetsbeskrivelsen?
Spørsmålet vil bli sendt til relevante mat- og landbruksmyndigheter.
Så får vi se hva de sier.
Hvis de syns saken er så viktig at de tar seg tid til å svare.
Det bør de synes hvis smittefaren er så overhengende som skremslene bærer bud om.

søndag 3. mai 2015

Maries hagebilder: Gravmyrt



Foto: Enerett Marie Camilla Winther

Gravmyrt har pene blomster, men er uregjerlig. Passer man ikke på, overtar den blomsterbedet.

Hadde jeg visst hvor mye arbeid og ergrelse den skulle forårsake, hadde jeg aldri sluppet gravmyrten (Vinca minor) inn i hagen.
Jeg så den i min svigermors hage, og falt for de enkle blomstene med den vakre blåfargen.

Dessverre plantet jeg den flere steder.
Og i min uvitenhet - og sløvhet - lot jeg den spre seg før jeg reagerte.
Det har jeg måttet betale for i form av masse ekstra arbeid.

F. eks. plantet jeg både gravmyrt og sølvarve i nederkant av skråningen hvor Pink Grootendorst-rosene står.
Det var noe av det dummeste jeg har gjort.
Nå dekker de to "bunndekkerne" hele skråningen.
Å luke mellom de tornefulle rosebuskene er en prøvelse.
Både gravmyrten og sølvarven har mye dypere og kraftigere rotverk enn en skulle tro, og at de står i en skråning gjør ikke saken bedre for mine gammelmannsbein.
Nå skal de to "ugressplantene" til pers.
Det kommer nok til å koste meg både leggkramper og torner i fingre og hender, men det får ikke hjelpe.
Skal Pink Grootendorst-rosene overleve, må inntrengerne vekk.




lørdag 2. mai 2015

Maries hagebilder: Gjenbrukte påskeliljer


Foto: Enerett Marie Camilla Winther

De gjenbrukte påskeliljene i bedet på sørsiden av huset har gledet oss i flere uker.

Kommunen har en fyllplass der vi kan kaste hageavfall.
Der ligger det etter påske hvert år et stort antall avblomstrede påskeliljer.
Fine løker som folk har kastet etter at plantene har stått i potter og blomstret en stakket stund.

På samme måten er det på kirkegården.
Når påskeliljene er avblomstret, går de rett i søpla.

Men løker etter avblomstrede påskeliljer er ikke avfall.
Løkene er en ressurs.
De kan tas vare på og brukes om igjen.
Vi setter våre løker i hagen.
Der kommer de og gleder oss med sine sterkt gule blomsterklokker - år etter år.
Lar vi dem stå, blir de bare bedre og bedre.

Nå har påskeliljene på sørsiden av huset blomstret fra seg for denne gangen.
På nordsiden står de fortsatt i sitt fineste flor.