Foto: Kow d.e. juni 2008 ©Klikk på bildet for å se større versjon
Orientvalmuene er vakre - så lenge det varer. Dessverre står de ikke så lenge.
Valmunene er vakre, men blomstrer fort av.
Dessuten klarer de ikke å stå oppreist uten hjelp. De legger seg ut over. Penest blir det, hvis de er omgitt av vekster som har kraft til å stå i mot og til å støtte dem opp. Hvis ikke må de bindes opp.
Jeg har dem stående i et åpent staudebed uten bakvegg. Der har de selv bestemt at de skal stå. Når jeg - som i år - har forsømt meg, og stolt på naturen, får jeg et bed hvor vekstene omkring må kjempe for plass og lys og luft.
Pertentlig er det ikke, men frodig. Man kan kanskje si at bedet lever sitt eget liv. På naturens egne premisser.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar