En solvervshilsen

Foto: Kow d.e. ©

Klikk på bildet for å se større versjon

Året har nådd sitt ene vendepunkt. Nettene blir kortere og dagene lengre. Lyset blir mer dominerende og hagen kryper etter hvert sakte ut av sin dvaletilstand. Sommeren kommer nærmere. Snart er det hagetid.

Man kan godt skrive hageblogg selv om det er vinter.
At denne bloggen har vært sørgelig forsømt i to-tre måneders tid, skyldes ikke mørket og kulda, men at jeg har hatt et skriveoppdrag som har tatt all min tid.
Et arbeid som har krevd konsentrasjon og kontinuitet.
Etter 3. januar regner jeg med å være tilbake igjen.
I denne omgangen nøyer jeg meg med å ønske alle hagevenner god jol - som høytiden på denne tiden av året hette på nordisk.
Eller kanskje jeg skal kalle det en solvervshilsen?
En jolehilsen i anledning av at vi har passert årets korteste dag og lengste natt, og at vi igjen er på veg mot lengre dager og lysere tider - og mange gode dager i hagen.
Å hilse solverv er ingen original idé. Jeg fant opplysninger om skikken i gamle protokoller som jeg nylig har lest.
Våre forfedre har i århundrer feiret sola og lyset, og de unge i arbeiderbevegelsen holdt skikken å sende hilsner i anledning solvervet i hevd så sent som i mellom- og etterkrigstiden.
Det slo meg at dette er en fin skikk som vi gjerne kan ta opp igjen.
Derfor gjør jeg et lite, forsiktig forsøk her.
Jeg ønsker alle hagevenner til lykke med vendepunktet den 21. desember.
Måtte dere bli velsignet med all mulig lykke og framgang i den stadig lysere og varmere tiden vi nå går inn i.
God jol.