Rådyrene raserer rosene

Foto: Kow d.e. 140909 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Blomstene, knoppene og de ferskeste, mest saftige bladene og skuddene er spist. Det samme er blomstene og knoppene som skulle prydet blomsterertplanta i bakgrunnen.

På sommeren fikk vi nyte synet av de første gule rosene på rosebusken på gårdsplassen en stakket stund. Men så var det stort sett slutt.
Ikke slik at rosebusken ikke satte knopper mer, men de rakk ikke å springe ut.
Tidligere i sommer herjet vinden med dem og brekte av greiner med flere store knopper.
De fikk vi liten glede av, for de sprang ikke ut da de ble behandlet som avskårne, og satt i vann innendørs.
Og nå har rådyrene funnet vegen tilbake til oss. De tror øyensynlig at rosene står der for deres skyld. For at de skal ha lett adgang til lekkerhetene.
Og de lar seg ikke be to ganger. Ingen nøding er nødvendig der.
Nå har de spist samtlige knopper og blomsteranlegg - og alle bladene - på flere av stammene og greinene.
Som dessert - eller kanskje som forrett - har de mesket seg med samtlige blomsterertblomster og knopper. Og flere stengler.
Den gule rosa og blomsterertene er nære naboer, så grobianene har ikke behøvd å skifte fotstilling en gang, for å kunne legge i seg alt sammen.
Uten tanke for "gartneren" som sliter og strever for å gjøre det pent, og husets frue og de andre som skal nyte synet av de blomsterfagre resultatene av møyen.
Nei, hos disse firbente gjestene er empatien på nullpunktet. Hos dem er det bare "først til mølla" og å lange i seg som teller.
Tenk så hyggelig å ha rådyr i hagen, sier noen.
Jommen sa jeg smør!
I Overhalla er det en gulrotdyrker som har montert en kanon i jordekanten. Den smeller stadig vekk. Smellene skal holde de firbeinte slukhalsene unna.
Kanskje må jeg vurdere noe liknende?
Menneskehår og illeluktende væsker bare "ler" rådyrene av.
Er det noen der ute i hage-Norge som har gode råd?
Og da mener jeg virkelig gode råd.