Foto: Kow d.e. 18032010 ©Klikk på bildet for å se større versjon
Knepet på fersk gjerning. Her står rådyrene og fordøyer det de har gnagd av den grønne tua i høyre bildekant.
Rolig og avmålt på veg ut av gårdsplassen etter å ha gasset seg med det som skulle bli blomster i vår hage.
Flere ganger i uka blir disse grønne bladene beitet ned av sultne rådyr uten respekt for eiendoms-retten.
Snøen ligger fortsatt dyp over vår tomt.
Flere ganger i uka blir disse grønne bladene beitet ned av sultne rådyr uten respekt for eiendoms-retten.
Snøen ligger fortsatt dyp over vår tomt.
Bortsett fra akkurat i et hjørne ved garasjeinngangen.
Der er snøen borte, og en frodig grønn vårplante har dukket fram. For å møte våren.
Men det kunne den spart seg.
Flere ganger i uka kommer rådyrene og beiter av det grønne som har rukket å vokse fram siden forrige snauspising.
Når - eller hvis - det kommer blomsterknopper, spiser de erfaringsmessig dem også.
Snart har sol og regn tinet snøen i skråningen langs innkjørselen.
Der er det krokus.
Som sikkert står utålmodige under snøen og venter på vårlig varme.
Men dem får vi nok heller ikke særlig glede av.
Rådyrene derimot setter pris på så vel blader som blomster og safrantunge støvbærere.
Så de har i alle fall noe å glede seg til.
4 kommentarer:
Uff da! Det er koselig med besøk, men det får være måte på! Her knasket de i seg lavendelene i vinter - da tenkte vi at de var så desperate at det var best å hjelpe litt. Laget en foringsstasjon ved utgangen/ inngangen til enga bak oss. Heldigvis var de fornøyde med det og har latt spirene stå. Håper ikke hele vårblomstringen din forsvinner ;)
æsj, så ergelig da!
Har du tenkt på å legge på noe netting? Feste i veggen og la stå på skrå framfor?
Uff da, noe så kjedelig. Jeg har så vondt av disse vakre dyrene som har lidd i vinter, men de får jommen holde seg til annet fór enn det som befinner seg i havene våre
Til Line: Ojda. Lavendelen. Den står rett på den andre siden av garasjeinngangen. M.a.o. kun et par-tre-meter unna den tusta som rådyrene nå snaugnager. Og den stikker nå fram fra snøen. Da er det vel ikke lenge før rådyrene finner fram til den. Hittil har den fått stå i fred, men i "vårknipa" kan den sikkert være fristende.
Til Anne: Jeg har så stor hage at det er umulig å sperre av alt, men de mest fristende rosene prøver jeg å beskytte med sidene fra utrangerte barnesenger. Lavendelen står i samme bed som de to gule - mest fristende - rosene, så jeg får finne fram sengesidene like godt først som sist.
Til Ninni: En hagedyrker jeg snakket med, fortalte at han hadde foret rådyrene i vinter i skogkanten et par kilometer unna. Jeg hadde håpet at de da skulle foretrekke det foringsstedet og holde seg borte fra vår hage, men gammel vane er åpenbart vond å vende. Også hos rådyr.
Legg inn en kommentar