mandag 27. desember 2010

Fuglene i fin form

Foto: Kow d.e. 23122010 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Om morgenen på lille julaften setter vi opp fuglenek. Det setter spurvefuglene pris på. Og de er tilsynelatende i fin form - på tross av den langvarige kulda.

Vi legger ut fór til fuglene fra tidlig på høsten og til langt ut på våren.
Vi legger ut solsikkefrø og brødbiter og brødsmuler på overbygde foringsbrett, og vi henger ut meisboller, kokosnøtter og talg i treet utenfor kjøkkenvinduet og diverse andre steder.
Tidlig på lille julaften henger vi ut fuglenek.

Spurvemat
Meisene og spurvefugler som gråspurv (passer domesticus) og pilfink (passer montanus) spiser tilsynelatende av alt vi legger og henger ut.
Men først når nekene kommer på plass, blir det riktig fart i spurveflokken. Da kommer gulspurvene, finkene og sisikene i flokk og følge og spiser til det nesten ikke er mer igjen.
Eller til de ikke får tak i mere.
Da må vi ut og hjelpe til. Vi bretter stråene godt til side slik at det blir mulig å komme til de frøene som sitter i midten av neket, og spurvene sier ikke nei takk.

Ikke beiset lenger?
I en del år fikk nekene stå fred. Fuglene kom, gjorde seg nærmere kjent med neket, og forlot det uten å spise.
Det skyldtes vistnok at kornet var "beiset".
Det satte ikke fuglene pris på.
De siste 2-3 årene har det vært annerledes.
Nå er neket så å si hundre prosent rensket for frø når det tas ned og blir brukt til å bygge opp varmkomposten fra bunnen av.

Pyrrhula pyrrhula
Alle småfuglene har sin sjarm. Den vakreste er imidlertid dompapen (Pyrrhula pyrrhula). Hunnen i diskret grått og brunt, og hannen med den svarte kalotten og det røde brystet.
Navnet "dompapp" har - som de fleste nok kjenner til - ikke noe med å være dum å gjøre.
På svensk heter fuglen domherre og på tysk dompfaff.
"Dom" har med kirke å gjøre, og dompfaff/domherre/dompap heter fuglen fordi den med sin svarte hodebekledning og sterkt røde "kappe" er kledd som en kirkelig kardinal eller kirkeherre.

Ikke mange
Det er ikke mange dompaper på våre kanter. I ethvert fall ikke på foringsstedene i vår hage.
Men den dukker gjerne opp noen ganger i løpet av året.
Som regel opptrer de i par. "Kone" og "mann" sammen.
Men det er som hos påfuglen. Det er hannen som tiltrekker seg oppmerksomheten.
Fargene hjelper dem formodentlig å vekke interesse hos hunkjønnet.
Slik får hannene spredt genene sine og sikret slektens overlevelse.
Sett i dette perspektivet er det merkelig at menneskeslekten overlever i den hele tatt.
Så uanselig som menneskehannen er.

5 kommentarer:

Britt Åse sa...

Nååå, vi damene synes jo ofte at dere er ganske flotte, da! :D

winther sa...

Hyggelig sagt, Britt Åse. Jeg er vel blitt for gammel og avdanket til å forstå dette, tenker jeg.

BLOMSTERSTJERNEN sa...

Inspirerende å lese om en ekte fuglevenn! Jeg har selv hatt svært dårlig samvittighet i hele vintersesongen... Etter at kjøkkenet ble utbygget forsvant den naturlige fuglemateplassen, og det tok sin tid før vi fikk stelt i stand noe som kunne minne om fuglemat. Men det var dessverre ALT for sent...

Fuglene bare flyr rett forbi mitt vindu med en bisk, snerpete, geipende grimase mens de storkoser seg i naboens trygge pålitelige fuglemater...

Hjelp! Hvordan kan jeg gjenvinne fuglenens gunst?

Pipp-Pipp sa...

Hei!

Siden du er en fuglevenn ønsker jeg å tipse deg om fugleforum.no
Nettsamfunn for fuglevenner. :)

winther sa...

Til Blomsterstjernen: Fuglene er vanedyr. De søker mat der de er vant til å finne noe. Fortsetter du å fore, kommer de tilbake. Hva med å prøve noen fristelser de ikke kan motstå?
Mange av fuglene her, henter forøvrig mat hos oss og sitter hos naboen og spiser. Så man kan utvilsomt han en viss glede av fugler som fores hos andre.

Takk for tipset, Pipp-Pipp.