søndag 27. mars 2011

Hestehoven eneste vårtegn

Foto: Kow d.e. 26. og 27.03.2011 © Klikk på bildene for å se større versjon

Snøen er snart borte i den sørvendte skråningen på oversiden av innkjørselen, men bare hestehoven har våget å stikke hodet fram. Krokus, scilla og perleblomster lar vente på seg.

I går koste hestehoven seg i vårsola slik vi ser her, men i dag blåser det kaldt, og den har - som den oppmerksomme kan se i overkant av det øverste bildet - lukket blomstene i påvente av varmere og mer vårlige dager.


Nei, det går ikke fort.

I alle fall ikke hos oss på Skorkeberg.

Selv i den solfangende, sørvendte skråningen på oversiden av innkjørselen har ingen hageblomster vist seg for å nyte solvarmen og hilse våren.

Bare hestehoven, eller leirfivelen, med det morsomme latinske navnet tussilago farfara, har vist mot nok til å trosse kalde netter og tidvis bitende vind.

Akkurat i dag er forresten sønnavinden kaldere enn den kaldeste nordavind.

Til og med den hardføre tøffingen hestehoven har derfor funnet å måtte lukke seg og vente på varmere dager.

Nede ved sjøkanten i det gamle Drøbak derimot er våren kommet lengre.

Selv om snøen også der enkelte steder ligger kald og hard, trosser krokusen alle tegn på vinter og koser seg i solveggen på Tamburbakken.

Nå venter vi - og rådyra! - på at krokus, scilla og perleblomst skal dukke fram og glede oss en stakket stund her også.

2 kommentarer:

Mia sa...

Tussilago! Då har du kommit längre än mig. Jag spanar i vägkanten men inte ser jag några små gula solar som smilar mot mig. Men snart så, nu går det åar rätt håll efter en otroligt lång vinter.

winther sa...

Lokalavisene pleier å inneholde flere meldinger om barn som har vært innom med hestehov, men hittil i år har jeg ikke sett noen. Er vårt eksemplar ekstra tidlig ute i år? At du ikke har funnet noen tussilago 230 m.o.h. og med de snømengdene du viser på din blogg, er kanskje forstålig?