Lite fart i fuchsia

Blomstene er fine, men få, og mange faller av ganske fort. Er det hybriden "Beacon" jeg har, mon tro?













Små bilder: Vakre blomster, men spinkle og lite frodige planter.

Min tante, Marit Otilie Winther - altså min fars søster - hadde et eget lag med fuchsia - eller tåre som hun kalte dem.
Langs sidene på verandaen i annen etasje hadde hun balkongkasser med store, fine tårer som blomstret overdådig og hang utover kanten som Babylons hengende hager.
Om vinteren oppbevarte hun plantene i gråsteinskjelleren under huset.
Kjelleren var mørk med lett fuktig luft, men det så plantene ikke ut til å ta skade av.
Når de om våren kom opp i lyset, og fikk sitt stell av tante Marits kyndige hender, ble det liv i dem, og de prydet balkongen år etter år.

Spinkle
Trolig skriver min interesse for fuchsia seg fra opplevelsen av blomstervellet på Solvang - som min bestefar, Karl, kalte huset da han bygde det i 1905.
Men mine fuchsiaer blir ikke som fuchsiaene på Solvang.
Stiklingene jeg lager, slår rot, men det blir liksom ikke særlig fart i veksten.
Når jeg planter, eller potter om, får plantene med seg en god "matpakke" på vegen.
I vekstsesongen får de ekstra næring av og til.

Burde vært "toppet"
Fuchsia som trives, skyter lett i været.
Skal de bli noe mer enn en lang pinne, må de "toppes".
Det man kniper av, lager man lett nye planter av, ved at man setter stiklingen rett i jord.
Man skal være meget uheldig for at den skal unnlate å slå rot.
Jeg har toppet mine planter, men trolig ikke brutalt nok.

Vinden som gartner
Selv om jeg har hatt hjelp av vinden som et par ganger har brukket av greiner.
Disse greinene som har hatt både blomster og knopper, har jeg plantet.
Blomstene har fortsatt å blomstre, knoppene har sprunget ut, og stiklingene har slått rot slik at antallet planter er blitt mer enn fordoblet i sommerens løp.

Regnet
Men særlig frodige er ingen av dem.
Trolig fordi jeg ikke har toppet dem ofte nok og hardt nok, men også fordi det ustoppelige regnvannet nok har vasket næringsstoffene ut av jorda.
For at de ikke skal lide drukningsdøden, har fuchsiaene stått uten skåler.
Dermed renner regnvannet - og næringsstoffene - rett igjennom.

Tas inn
Fortsatt står fuchsiaene ute, men nå skal de tas inn.
Kanskje allerede i morgen.
Og så skal vi sakte, men sikkert redusere vanningen etter hvert som temperaturen i oppholdsrommet synker.
Så får vi se.
Er vi heldige, overvintrer de plantene vi har laget de siste par årene.
Og når våren kommer, kan vi - hvis lykken står oss bi - lage nye planter av de stiklingene vi får når vi beskjærer plantene for å forberede dem for en ny vekstsesong.
Vi krysser fingrene og håper at været blir gunstigere og plantene frodigere da.