lørdag 10. desember 2011

Luftas torpedo


Foto: Kow d.e. 26112011 ©
Klikk på bildet for å se større versjon


Når spettmeisen kommer, trekker de andre meisene unna. Kanskje vil de unngå et ublidt møte med det spisse meiselnebbet. Bildet er uklart fordi det er tatt gjennom et lukket vindu.

Spettmeisen - sitta europaea - er den mest elegante fuglen i den norske faunaen.
Synes jeg.
Den aerodynamiske formen, er ekstremt funksjonell, og det spisse, lange meiselnebbet velegnet til å åpne gjenstridige frø med.
Dessuten går spettmeisen ubesværet opp og ned trestammer som om tyngdekraften skulle være opphevet.

På nært hold
Utenfor kjøkkenvinduet har vi en frøautomat hvor fuglene kan hente solsikkefrø.
Den har "Moff" som er barnebarnas betegnelse på bloggeren, fått av Mathis og Mia som er to av ti barnebarn.
Materen henger ikke mer enn omlag 50-60 centimeter fra vindusruta, og fuglene som besøker den, kan nok se oss som befinner oss inne på kjøkkenet.
Spesielt når lyset er på.
Etter hvert er de imidlertid trolig blitt vant til oss.
De er riktig nok fortsatt observante og skvetne, men lar seg nå friste til å hente et frø for så å fortrekke til et tryggere sted for å fortære det.
Før de kommer tilbake for å hente et nytt.

Spettmeisen
Den som er mest skvetten og sky, er spettmeisen.
Men ser den ingen innenfor, tar den sjansen.
Noen ganger kommer den, selv om vi sitter ved kjøkkenbordet rett innenfor ruta.
Men da må vi sitte stille.
Den minste bevegelse, og den lar frø være frø og trekker unna.
Men når den tror at den er trygg, kommer den tilbake etter en ny forsyning.

Kresen?
Det kan nesten se ut som om spettmeisen er mer kresen enn de øvrige meisene.
Selv om den er på vakt og gjerne vil ha frøhentingen raskt unnagjort, tar den ikke det første frøet den finner.
Den "feier" med nebbet så frøene fyker og havner på bakken.
Først når den har funnet et frø som den er fornøyd med, tar den det med seg til et sted hvor den kan sette det i "smie" i en barksprekke eller en greinvinkel, for så å åpne det med det meiselformede nebbet.
Frøene som den har "kastet" på bakken, tar andre fugler seg av, så de er åpenbart ikke tomme.

Velkommen
Selv om den er en "rotekopp" og sløser med maten, er spettmeisen mer enn velkommen på fuglebrettet og i frøautumaten.
Det er en fryd å se den velformede, funksjonsriktige kroppen og hodet med det spisse nebbet, samt hvordan den går opp og ned langs trestammene uten det minste besvær.
Spettmeisen hekker helst i hule trær, men kan også slå seg i fuglekasser.
Vi har flere fuglekasser av forskjellige slag på skogdelen av tomta.
Skulle spettmeisen finne på å stifte familie her og slå seg ned i en av dem, er den mer enn velkommen til det også.
Hos oss setter både de voksne og barnebarna pris på fuglene, og for "Moff" er altså spettmeisen selve favoritten.

3 kommentarer:

Kristin Aurdal sa...

Hyggelig gjest du har på foringsplassen :-) Mater fugler jeg også og forleden dag kom spurvehauken på besøk. Må innrømme at den er et imponerende syn når den stuper mot foringsplassen så alle småfuglene skvetter inn i hekken. Tror heldigvis ikke at den fikk tak i en av "mine" fugler, men det gikk så fort at sikker er jeg ikke.
Ønsker deg ei fin adventstid med masse småfuglbesøk :-)

BLOMSTERSTJERNEN sa...

Helt enig med Moff! Spettmeisen er utvilsomt fuglenes svar på Tupolev tu-144!

winther sa...

Vi har nærgående skjærer, kråker og måker som nok kan utgjøre en trussel mot småfuglene, New Dawn, men noe så "eksotisk" som en spurvehauk har vi - så vidt vi vet - aldri hatt besøk av på våre foringsplasser. I lufta over oss ser vi imidlertid "ordentlige" rovfugler fra tid til annen.

Til Blomsterstjernen: Sammenlikningen med Tupolev-flyet er ikke ueffen.

Til begge: Ha en god og hyggelig forjulstid!