fredag 10. mai 2013

Der hvor roser dør

Foto: Kow d.e. 03052013 ©
Klikk på bildet for å se større versjon

Stusselig i rosebedet, men ikke alle rosene er døde. Klematisen til høyre for vinduet har forøvrig klart seg.

Et par-tre av rosene ser døde ut.
Tre fire kommer med enkeltstående, spede skudd helt nederst på stammen - men ovenfor podestedet.
Det er m.a.o. liv i rota.
Og tre stykker ser riktig lovende ut.

EPA-roser
Den som viser flest tegn til liv, er den riktblomstrende klatrerosa nærmest inngangsdøra.
Den tilhører veteranene i bedet og ble tidlig på 1980-tallet kjøpt på utsalg på EPA i Sarpsborg.
Den hadde ikke hatt det godt i butikken, og startet livet i vårt bed med de fleste odds i mot seg.
Men den har ikke skuffet.
Den lider riktignok av en eller flere bladsykdommer, men blomstrer rikt og pryder den mørkbeisede veggen med røde roser hele sommeren.
Ja, ikke bare om sommeren.
Enkelte år har nye knopper sprunget ut helt fram til jul!

Klart seg lenge
Flere av de rosene som ble kjøpt samtidig på samme sted, er gått ut etter hvert.
Men et par-tre er igjen.
Det er de som nå forsiktig og nølende kommer med spede skudd nederst på stammen.
Det virker ikke spesielt lovende, men de skal få sin sjanse, selv om eventuelle blomster vel neppe viser seg - om de i det hele tatt kommer - ut på høsten en gang.
De store rosa blomstene er så vakre, at vi ikke skal forhaste oss med å skifte dem ut.
Dessuten syns vi - eller i alle fall familiens gartner - at utvist livsgnist fortjener oppmuntring - og tålmodighet.
Selv om rosebedet ikke framstår i sin skjønneste skrud denne sommeren.

Rådyrmaten borte?
Et par av de nyere rosebuskene ser imidlertid ut til å være døde.
Det gjelder f.eks. de med gule blomster som rådyrene er så glad i.
Vi venter litt, men her må vi trolig fram med spaden.
De nye rosene som eventuelt skal erstatte de gule, bør være "rådyrherdige".
Hvis det fins noe sånt.
Vi er nemlig så egoistiske at vi planter roser for vår egen fornøyelses skyld.
Ikke for at rådyrene skal spise opp knopper og blomster.

Sørveggen
Rosene står i sørveggen.
Det har de nok ikke godt av.
På forsommeren og om høsten nyter de kanskje godt av den oppmagasinerte varmen, men midtsommers blir det brennende varmt, og varmende sol om vinteren kan lokke fram skudd og stimulere til vekst som gjør plantene mindre motstandsdyktige mot kulde.
Kanskje er det dette som har skjedd i år, for stammer og grener er frosset selv om det tilsynelatende er liv i røttene.
Aldri har vi måttet klippe rosene så korte som i år.

Studerer brosjyrer
Men nå er rosene klipt - eller beskåret.
Så får vi se.
Vi er grepet av lett fatalisme: Kommer de, så kommer de.
Men jeg må innrømme at jeg med økt interesse er begynt å studere rosetilbudet i de mange reklamebrosjyrene som havner i postkassa.


Se flere innlegg om roser i vår hage ved å søke med søkeordet roser i søkefeltet øverst på siden.
Se bl.a. innlegget Roser er vakre, men ...

Ingen kommentarer: