Harry potter

Foto: Kow d.e. 27082013 ©

Klikk på bildene for å se større versjon

En tom ansjosboks er en helt grei potte eller potteskjuler  for nye planter som er dyrket fram fra stiklinger, syns familiens gartner. "Harry og stygge potter," mener resten av familien.

Svensk avdeling. Harry potter fra harry handleturer. Tomme bokser - eller burkar - er kultur, hevder gartneren. "Stygt," svarer familien.

Brukte plastbokser passer som "hånd i hanske" til potter med stiklinger som står for å utvikle skikkelig rotsystem. "Skjemmer ut gårdsplassen, og hagen," mener familien.

Vi opplever en aldri så liten kulturkollisjon i nærmeste familie.
Familiens gartner - som ellers nesten til overmål er tilhenger av estetikk, orden og system - bruker gjerne brukte plast- og metallbokser som potter og potteskjulere til de mange potteplantene som det ikke er blitt plass til i mer forseggjorte urner og kar.
Det faller ikke i god jord hos resten av familien.
Både husets frue, barna og enkelte av barnebarna, syns det er stygt og trekker ned inntrykket av gårdsplassen og hagen.

Mange planter
Vi har mange planter.
Husets gartner har nemlig to framtredende svakheter:
1. Han kan ikke la være å stikke plantedeler i jord for å forsøke å få dem til å vokse.
2. Han har ikke hjerte til å kaste noe.
Planter og prosjekter som ikke umiddelbart viser seg å ha livets rett, får stadig nye sjanser.
Så da blir det mye.
Og et sted må jo plantene stå.
På gårdsplassen, på sitteplassen ved trappa og på terrassen er det åpent og lyst, men likevel avskjermet.
Så der dominerer pottene - og potteskjulerne.

Ikke tørke ut
Når blomsterpotter vannes, renner vannet raskt tvert igjennom.
De må derfor stå i noe som ikke har hull i bunnen, men holder på vannet så lenge at plantene får sugd det opp.
Til det er emballasje av plast og blikk spesielt vel egnet.
Plastbakker som det har vært kjøttfarse i, tomme bokser etter iskrem som er fortært, syltetøyspann og plastemballasje etter pålegg, har egnet fasong og størrelse - og holder på vannet.
Det samme gjør blikkbokser.
Som dessuten har dekorative, kulturbærende dekorasjoner - inntil de er rustet så mye at de er modne for resirkulering.

Gjenbruk
Familiens gartner er dessuten av den grønne typen og tilhenger av gjenbruk.
Inne og ute.
I stedet for å kaste brukbare potter og potteskjulere for så å kjøpe mer profesjonelle, bruker han gjerne det han har.
Han ser til og med på det som fornuftig ressursbruk, naturvern i mikroformat - og kulturvern.
Ikke alltid like vakkert, men praktisk og økonomisk.
Og altså kultur.

Ikke harry potter
Men det gjør ikke familien.
Den ser på det som stygt.
Og harry.
Dette er nok derfor siste sesongen hvor sitteplassen ved trappa, gårdsplassen, terrassen, hagegangen bak huset, kjøkkenhagen, plassen under svarthylltreet og humleplantene - samt diverse andre steder - er fulle av brukte plastbakker, isbokser, syltetøyspann og bokser av plast, påleggsemballasje og mer og mindre "dekorative" blikkbokser.
Gartneren har flertallet av de stemmeberettigede mot seg, og vet når han er slått.
Det han derimot ikke vet, er hva han skal erstatte all den hendige plast- og blikkemballasjen med neste år.
Hvis han lever og har helsa, som hans mor raskt ville lagt til.
Kjøpe flere forseggjorte utepotter med skåler og potteskjulere?
Det blir dyrt.
For neste år er tallet på planter enda høyere.