Høstens farger

Foto: Kow d.e. 23102013 ©
Klikk på bildene for å se større versjon 

To slags mispel. T.v. vintergrønn krypmispel.  T.h. bladfellende mispel hvor bladene er blitt røde.

Høstfarger på gullbusk. De bladene som faller av først, faller mens de er gule. De bladene som sitter på lengst, får fine høstfarger før de faller av.

Bergenia feller ikke bladene om høsten. Den opptrer likevel med høstfarger. Om sommeren er bladene sterkt grønne. Om høsten trekker klorofyllet seg tilbake slik at de øvrige fargestoffene slipper til og kan gjøre seg gjeldende.

Noen spør: Hvor kommer de fine høstfargene fra?
Svaret er: De er der egentlig hele tiden.
Klorofyllet - dvs. bladgrøntkornene - er mer dominerende enn fargestoffene og dekker for dem.
Om høsten når temperaturen synker og dagene blir kortere, brytes klorofyllet ned, og de ulike fargestoffene kommer til syne.

For at klorofyll skal dannes, må vekstene frakte næring og vann.

Om høsten hindres denne transporten, klorofyll dannes ikke, og de fargene som ligger skjult i bladene, blir synlige.
Ulike planteslag har overvekt av ulike fargepigmenter og får derfor forskjellige fargetoner.

Som man vel har lagt merke til, blir fargene før løvfall særlig flotte på fjellet. 

Lav temperatur, tørr luft og sterkt sollys stimulerer dannelsen av antocyaniner som reflekterer farger i spekteret fra rødt til purpur. 

Ulike planter har ulike antocyaniner og får derfor ulike farger eller fargetoner om høsten.
Wikipedia sier at antocyaniner virker som "solkrem" og beskytter cellene mot lysskade.

Noen trær får ikke høstfarger.
Or feller f.eks. bladene mens de ennå er grønne.
Treet trenger dem ikke fordi det er utstyrt slik at det kan hente næring og nitrogen fra rota.

Se denne artikkelen om Høstfargenes hemmelighet.