Foto: Enerett Kay Olav Winther d.e.
Først kom det en enslig kaie, men kaia er en flokkfugl så det varte ikke lenge før det kom flere.
Kaiene lever i parforhold. Kanskje var det partneren som sluttet seg til når kaie nummer en hadde konstatert at det ikke medførte umiddelbar fare å innta foringsplassen.
Kaie (Corvus monedula) er en morsom liten kråkefugl.
Den er ofte å se i området hvor vi bor, men har aldri vært å se i vår hage - uten at jeg dermed vil ha sagt at den aldri har vært der.
Før vi satte opp juleneket før jul.
Da kom kaiene i flokk og følge.
Det er mange skjærer som holder til hos oss.
En og annen kråke titter også innom, men det er heller sjelden.
Også nøtteskrika besøker foringsstedene i hagen.
Det hender til og med at den henger i fuglematen i treet rett utenfor kjøkkenvinduet.
Det er flott å ha det fargerike fuglen på så kloss hold.
Kaier har vi imidlertid ikke sett i hagen tidligere.
Merkelig nok forresten for det er mange av dem i området.
Men da vi satte opp juleneket, var de plutselig der.
Og velkommen var de - selv om de forsynte seg grovt av den maten som egentlig var beregnet på gulspurv og dompap.
Skjærene regner maten i hagen som sin.
De forsyner seg av brød, talgboller, peanøtter - og av frø og korn.
Også i fuglenekene søker de etter noe å spise.
Skjæra er en relativt stor kråkefugl.
Kaia er lita.
Men da kaiene kom, trakk skjærene unna.
De satt tause i naboens furubusker og ventet på at kaiene skulle bli ferdig.
Kaia er m.a.o. tilsynelatende en liten tøffing som til og med holder grådige skjærer i sjakk.
I vår hage er de mer enn velkomne.
Etter at det ble dårlig med frø i nekene, har vi imidlertid ikke sett dem.
Egentlig rart for kråkefugler spiser jo det meste, og vi har mye mat av mange slag å by på.
Så kaiene kan bare komme.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar