Klikk på bildene for å se større versjon
Vill-vivendelen blomstrer på vest-veggen.
På Vestveggen har vi en vivendel.
Den er vakker når den blomstrer.
Den dufter godt, men ikke sterkt.
Man må stikke nesa bort til for å kjenne duften.
Vår vivendel er trolig Lonicera perclymenum.
Men eksakt hvilken vivendel-art vi har, vet vi ikke.
For vi har plukket den med oss fra Hvaler for omlag 20 år siden.
I noen år grodde den voldsomt og bredde seg ut over bakken på nordsiden av huset.
Den dekket mange kvadratmeter.
Den ligger fortsatt ut over det samme området, men er langtfra så frodig og tett som tidligere.
Det ser ut som om tørkeperiodene de siste par årene, har tatt knekken på den der hvor jordlaget på fjellrabbene er tynnest.
Planta på vestveggen derimot er grønn og frodig med rikelig tilvekst.
Om våren klipper vi den hardt tilbake, men utover sommeren kompenserer den godt og vel for tilbakeskjæringen.
Så kraftig er tilveksten at vi et par ganger i løpet av sommeren må klippe bort greiner som hindrer oss i å komme gjennom passasjen til baksiden av huset.
Selv om planta er stor, er blomstringen relativt beskjeden.
En hagevivendel - eller kaprifol - blomstrer langt mer rikelig og dufter langt mer intenst.
Mer vår vill-vivendel har som nevnt, også blomster som dufter bare man går nærme nok.
Det er nok for oss.
Storforlangende er vi ikke.
Også det minimalistiske har sin sjarm.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar