Klikk på bildene for å se større versjon.
Denne pelargoniumplanta ble stadig mindre og mer stusselig i løpet av sommeren.
Her er forklaringen.
Pelargoniumplanta var grønn og frodig da vi plantet den ut i en stor urne tidlig i våres.
Den vokste godt, fikk knopper og blomster og oppførte seg på alle måter slik vi forventet.
Så begynte det å gå nedover.
Først viste den tegn på stagnasjon.
Deretter falt bladene av.
Til slutt var bare de kraftigste stenglene med noen få mindre blader synlige over jorda.
Vi vannet og gjødslet, men ingen ting hjalp.
Til slutt gravde vi den opp for å se om røttene var borte.
Da fikk vi raskt øye på forklaringen til forfallet.
Fem hvite larver var fullt opptatt med å spise røttene.
To av larvene satt inne i ganger som de hadde gnagd i overgangen mellom stengelen og rota nede i jorda.
Trolig er det oldenborrer som har vært på ferde.
Vi har tidligere hatt oldenborrelarver i plenen.
De spiser gressrøttene slik at plenen får døde flekker.
Fugler hakker opp plenen for å få tak i oldenborrelarvene.
Det er nærmest for en fordel å regne.
Verre er det når grevlingen kommer.
Den setter stor pris på oldenborrelarvene og endevender om nødvendig gressplenen for å få tak i dem.
Det vet vi av egen erfaring.
Denne gangen var vi heldige.
Oldenborren valgte en av blomsterurnene som sted for eggene sine, i stedet for plenen.
De larvene vi fant, tok vi livet av.
Om oldenborren hadde rukket å legge en ny generasjon med egg, før vi grep inn, vet vi ikke.
Vi vil derfor være forsiktig med hvor vi gjør av jorda som oldenborrelarvene befant seg i.
Å hjelpe til med å spre larver og egg til nye steder i hagen, er ikke å anbefale.
Det klarer oldenborrene selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar