lørdag 14. mai 2022

Kom mai du ... ?

Foto: Kay Olav Winther d.e. 2022 ©
Klikk på bildet for å se større versjon
 
13 grader og midt mellom "Kan'te klage" og "Ente gæ'ærnt" sier Særpetempen. "Gørkaldt" ville vært en mer dekkende beskrivelse av situasjonen, mener "familiens gartner".
 
I går var "familiens gartner" ute og jobba og frøs i flere timer. Naboens vimpel sto som en pappskive i nordlig retning og viste i klartekst hvorfor den kalde vinden fra sjøen får plussgradene til å virke som kuldegrader.
 
Vår, men føles som vinter
Vårvisa "Kom mai du skjønne milde"  har den vakreste melodien "familiens gartner" vet om. Den er  det Mozart som har laget.
 
Teksten av Christian Adolf Overbeck derimot er det reneste fantasiproduktet - selvfølgelig. Mai du skjønne og milde? Jammen sa jeg mildt. I år har mai nærmest vært for en ikke så verst vintermåned å regne.
 
Flere pelargonier plantet ut
Men mai er mai. Og da må de overvintrede plantene ut. Ut fra sin beskyttedede tilværelse innendørs og møte livets harde realiteter utendørs.
 
På tross av få plussgrader, kald vind og hustrig vær har "familiens gartner" nå flyttet flere pelargonier fra overvintringspottene og den lune innehyggen, til de urnene som skal være deres hjem i månedene som kommer.
 
Må venne seg til blåsten
Tre av plantene var sågar i blomst. En av blomstene brakk av ganske fort, men de øvrige har utrolig nok klart seg. Hittil.
 
Noen av de utplantede plantene står mer lunt enn andre, men vinden vil trolig brekke både stengler og blomsterstilker på dem alle sammen. Man må bare satse på at de vil reparere skadene og utvikle mer motstandsdyktige stengler og blomster  som tåler vind.
 
For vind er det hos oss. Vind må både planter og mennesker derfor leve med. 
 
Etter å ha plantet ut pelargonier, har "familiens gartner" "hyppet" poteter.
 
Potetene hyppet
Settepotetene som var skåret i to, er nå "hyppet" for tredje gang. Det betyr at de stadig stikker sine grønne blader opp av jorda.
 
"Hyppingen" består i at "Familiens gartner" fyller jord på  potetplantene etter hvert som de vokser opp av jordlaget som de er satt i.
 
Når potetplantene får jord oppover steglene, forventes det at de skal utvikle flere knoller. Hyppingen skal m.a.o. bidra til økt avling.

Rådyrmat
Nå er det imidlertid slik at planter som stikker sine skudd og blader opp over jordkanten i vår hage, lever farlig. Da er rådyra straks på pletten og forsyner seg. Derfor er vi nøye med å dekke over potetene med nye lag jord så snart de viser seg. Hyppingen har derfor dobbelt hensikt.

Hvis noen skulle mene at rådyr ikke spiser potetgress, tar de feil. De spiser både potetplanter og tomatplanter. Det har vi dessverre mange sørgelige eksempler på.

Tomatplantene venter inne
Tomatplantene står forøvrig fortsatt innendørs. De ville ikke tålt vinden. Men etter 17. mai bør de plantes ut, og venne seg til utelivet de også.

Da får "familiens gartner" enda mer å passe på - og enda flere bekymringer.

Vi planter, rådyrene spiser
For rådyrene bruker plastdunkene med planter som vi har på terrassen, som sin egen, private vegetarrestaurant i luksusklassen.

Vi sperrer og dekker til, men rådyrene kommer til.

Så enkelte ganger lurer "familens gartner" på hvorfor han driver med såing og planting og vanning og odling av prydplanter og grønnsaker.

Om høsten - når planter er ødelagt og avlingen spist av uvedkommende - tenker han: Dette har ingen hensikt. Dette kan vi like godt slutte med!

Men når våren kommer, gjør han som før. Han sår inne, planter ut, sår på friland og håper - på tross av at all erfaring tilsier det motsatte - at han skal klare å holde rådyrene unna.
 
Så i år er det samme leksa om igjen.
 

Ingen kommentarer: