Foto: Kay Olav Winther d.e. 2021 ©
Klikk på bildene og se større versjon! Vivendelen lider under mangel på vann. Vil den overleve?
Ennå er noen blader grønne, men de er slappe og savner vann og venter på regn.
Det er tørt. Hagen lider.
Plenene er gule, og mange planter visner og feller blader.
Vi har et felt med vivendel, altså kaprifolium, i et lite holt på nordsiden av huset. Selv om det ligger i skygge en stor del av dagen, er det tørt. Og vissent. De bladene som ennå ikke har gulnet, er slappe og henger og sparer på energien.
Klatrehortensiaen som dekker fjellknausen utenfor inngangen på sørsiden av huset, er også tørr. Så tørr at enkelte lange greiner er visne og brekker ved berøring.
Den ellers så frodige og vitale planta er et sørgelig syn. Bare den ikke blir påført varig skade. Det ville være synd. Meget synd. For dette er en plante som kler fjellet og bidrar til å dekke skjæringen etter utskytingen av tomta for 40 år siden. En plante med en utrolig livskraft. Det ville være ekstra leit om den skule bukke under i tørken.
Plantene i det minste staudebedet har det heller ikke godt. Flere er visnet ned. Og flere er i ferd med å følge etter. Bedet er ikke et blomsterbed lenger, men en begynnende ørken.
I kanten av dette bedet har "familiens gartner" plantet ut en rekke med planter fra en tuste med primula som han har tatt opp og delt. De er vannet med vann fra kanne hver dag, og er derfor grønne. Det samme er den planta som ikke er delt. Den har også fått vann.
Disse primulaplantene er "familiens gartner" spesielt glad i. Han gjør derfor det han kan for at de skal overleve.
Det store staudebedet og steinbedet har hittil klart seg overraskende bra. Men de trenger vann. Det er åpenbart. Og vann må komme i form av regn. Skulle alle hageeiere vanne med vann fra springen, ville det fort bli problemer - både med forsyning og forurensning.
Plenene lider. De er gule. Enkelte steder hvor det er mer urter enn gress, knaser det når man går. Så tørt er det.
Under skjærsminen er det et 4-5 kvadratmeter stort bart felt som kom fram da skjærsminbuska ble beskåret for et par år siden. Der har "familiens gartner" sådd ny plen. Den har han vannet sånn omlag annenhver dag i hele sommer. Det er den grønneste flekken i hagen akkurat nå.
Nå trenger hagen regn! Ja, hele naturen inklusive mennesket, trenger regn. Regn i passende mengder og passende styrke. Ikke slagregn eller oversvømmelser, men jevnt sildrende regn som fanges opp av jorda og trekker ned til planterøttene og gir plantene krefter til å overvintre og komme igjen med fornyet styrke neste vår.
Livgivende regn!
Det er det vi trenger. Vil september gi oss det august snøt oss for?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar